problem: samboer sine drikke vaner.. (trenger noen råd)

[Anonym bruker]

Netopp funnet ut av at samboern smug drikker.. Jeg har vist han er gla i alkohol, men trodde ikke det var såå ille, har reagert på offørslen hans til tider men, jeg har vel vært alt for naiv.. Nå bare krangler vi etter at jeg har funnet ut av det, han mener det ikke er noe feil i og drikke mitt i uka.. Ennå han har en mor som er alkoholliker,.. Vi har et barn på 1 1/2, jeg vil ikke at han skal vokse opp i et hjem som far drikker.. For det skaper utrygghet for han. Men det ekke lett og bare gi slipp på alt, vi har netopp kjøp oss leilighet,og har masse felles gjeld, og jeg er utrolig gla i han.. Men han vil jo ikke ha noe hjelp for det heller.. Hvet ikke hva jeg gjør, men jeg må tenke først og fremst på lille gutt.. Noen som har nooen råd?!

[Anonym bruker]

Hvis det ikke er et alternativ å flytte fra han, så sørg for at han oppsøker hjelp! Om han er skapdranker, betyr det at han bruker penger på alkohol i smug også, pass på at han ikke drikker opp pengene deres! Det er faktisk ikke normalt å måtte drikke på ukedagene.. Han må ha hjelp nå, før det utarter seg!!! Eller flytt!

[Anonym bruker]

vil berre sej at mi mor hadde da nett likt som deg.. uansett om pappa lovde at han skulle kutte ned på drikkinga så drakk han i smug.. å det er jo ikke akkuratt en positiv ting. min farfar var også alkoholiker så det ligger i slekta.. men viss du fortsatt vil være ilag med han må du få han til å oppsøke hjelp.. viss ikkje hadde vaffal eg flytta! eg love deg da blir ikkje bedre viss dåke ikkje gjere nåke me da! lykke til...

[Anonym bruker]

Tror nok at hvis jeg var deg ville jeg i en slik situasjon kommet med et ultimatum: Enten oppsøker mannen hjelp og viser både for seg selv og de rundt ham at han er villig til å ta ansvar for problemene sine, eller så kan han hute seg ut! Drikking i nærheten av ungene ville ikke vært aktuelt enten vi bodde sammen eller ikke, om jeg så personlig måtte sørge for det!

 

Vil mannen fremdeles ikke ha hjelp når du har satt et ultimatum, har du dessverre bare ett alternativ igjen: Kast ham på dør! Alternativet er at du får et barn som er preget av en alkoholisert tilværelse, dvs et barn som er utrygt og ikke kan stole på folk. Barnet kommer til å være vant til svik og alkoholisme, og vil mest sansynlig innerst inne tro at dette er normalt og akseptabelt. Dermed kan han bli utsatt for mye vondt uten å forstå at dette ikke er slik det skal være. Vil du virkelig fortsette denne spiralen enda en generasjon? Vil du være ansvarlig for at lillegutt kanskje blir alkoholiker som voksen fordi du ikke tok ansvar som mor og sjermet ham? Du ser jo at dette har hendt før...

[Anonym bruker]

Dere må absolutt oppsøke hjelp. Det fins støtteforeninger for pårørende til alkoholikere - ta kontakt med en av dem for å forhøre deg om hvordan du bør gå frem.

[blond]

www.al-anon.no