Måtte bare få ut gørra..

[Anonym bruker]

Jeg blir til stadighet forbløffet over menneskers adferd. Og siden jeg ble gravid, gikk svanger og ble mamma, har jeg blitt kjent med nye sider ved meg selv og mødre generelt.

 

Her kommer noen påstander som jeg syntes er verdt å diskutere:

 

For meg virker det nesten som om noen ser prestisje i å ha det jævligst mulig.. Det virker som man konkurerer om å ha det kjipeste svangerskapet og den værste fødselen. det er fullt mulig at mange syntes en fødsel er helvete på jord, men hva forventer man egentlig? Var det en overaskelse at det gjør vondt å presse ut noe som er større enn en appelsin?

 

Og når barnet er ute, så er det en ny konkurranse som setter igang.. Hvor stort/lite er barnet (begge ytterpunkter er status)? Får man til amminga? Barnet skal helst smile før man kommer hjem fra føden, gripe etter en uke og gå sine første skritt innen året samtidig som de ramser opp hele alfabetet.

 

Jeg merker at denne konkurransen begynner å slite på meg. Det er ikke NOE jeg kan gjøre som er godt nok for datteren min. Det finnes alltid en kritisk sjel der ute som er villig til å vrake mine rutiner og kalle meg en dårlig mor..

 

Det stilles en mengde krav til kvinner. Jeg kan aldri bli tynn nok, kan ikke jobbe nok, tjene nok penger, være iherdig nok husmor.. Og i tillegg skal jeg avslutte dagen med å ha het og frekk sex.

 

Jeg kommer med andre ord til kort ved de fleste arenaer i livet.. Men en ting er jeg HELT sikker på; Jeg er en fordømt god mamma.

 

En liten oppfordring på slutten.. Gi dere selv lov til å være stolte. Vi gjør den viktigste jobben som finnes på kloden; vi er sterke mødre som kjemper, gråter og blør for barna våre! Ikke la NOEN fortelle deg noe annet.

[Gjest]

Kvinner er kvinner verst, er det ikke noe som heter det?

 

Når det gjelder konkurransen; min første var såkalt "tidlig ute" med det meste. Det syns jeg var slitsomt, husker jeg. På barseltreffene kunne jeg ikke til slutt fortelle om hans "prestasjoner" (jeg skriver det i hermetegn, for det er jo ikke noe vi gjør, akkurat, når han får feks tenner tidlig). Det eneste var jo at vi slapp å bekymre oss for at han evt skulle være "sen". Merket noen av de andre damene skulte stygt når jeg glad fortalte siste nytt i vårt hjem, slik de andre gjorde med sine barn. Til slutt var det en som sa det rett ut, "deg trenger vi ikke å høre mer i fra for T. er jo tidligst ute med alt." Og jeg skrøt ikke noe mer enn hva andre gjorde av sine barn, det ble vel heller mindre og mindre, følt meg nesten flau fordi jeg var stolt av barnet mitt.

 

 

....

[Anonym bruker]

møter du virkelig folk i hverdagen som kritiserer deg? Eller henger du for mye på slike nettsteder som dette og lar deg påvirke i alle rettninger?? Ammepress osv eksisterer nok aller mest i dataverdenen...Spør nabodama, hun kunne vel ikke brydd seg mindre hva du gjør og ikke gjør..

Lukk øra og stol på deg selv.