Uff, er slite og trøtt:-( Føler dette er feil...

[Lampe77 , en spire i magen]

Jeg føler dette er feil, at kansje det holdt det med de tre jeg har. Litt seint å tenke på det nå, men jeg har fått angst. Føler at jeg ikke er klar for dette, fikk ei jente i 2006. HU er 20 mnd.. Vi beundrer hu, vi prøvde i tre år før hu kom. Mistet to før hu:-( De to andre er 9 og snart 11.. Føler meg ikke glad denne gangen, orker ikke å tenke på at jeg er gravid. Jeg ville jo dette, ble glad når testen slo ut.. Nå har jeg ingen følelser. Lå å grein i går og prøvde å tenke på alt det positive... Jeg har mistet før hver graviditet utenom den første, mistet tre tilsammen.. Så jeg tenkte at jeg mister sikkert igjen, men denne sitter godt. Alt var bra på UL, var der i uke 10.. Så jeg er redd for det er noe galt, at jeg kan miste. Er vell redd for alt... Vet ikke hva det går av meg. Tenk om jeg ikke blir glad i ungen.. Også ønske mitt er en gutt, tenk om det blir jente også blir jeg kjempe skuffet.. Hva skal jeg gjøre???? Hjelp. jeg skal til Jm på mandag, må ta det opp da. For dette går jo ikke i lengden..:-(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Vet du hva? Det er helt normalt å ha slike tanker! Jeg har hatt det selv en periode. Men det går over, og du kommer til å glede deg:) Bare snakk ut med noen om det, gjør masse ting som får deg i godt humør, så skal du se hverdagen blir lettere:)

 

Ønsker deg lykke til, og sender deg en god klem:)

[AO3]

Du vil helt sikkert bli glad i ungen, det må du ikke bekymre deg for! For noen tar det litt tid etter fødselen før den store morsfølelsen dukker opp, men den kommer. Det er sikkert fornuftig å ta opp dette med jordmor, du må ikke holde det inn i deg. Husk også at når du er sliten og trøtt virker alt uoverkommelig - i alle fall er det sånn for meg. Kanskje du trenger å slappe litt mer av? Sikkert ikke så lett med tre barn, men de to eldste kan kanskje begynne å hjelpe til litt?

 

*internettklem til deg*

[Lampe77 , en spire i magen]

Takk:-D .. Men så gode svar... Smiler for meg selv her, for at noen ville svare meg:-) Godt å vite at det er normalt å tenke sånn selv om det ikke er morsomt..

[Herkules]

Det skal i alle fall bli godt å få snakket med noen for deg! Du er helt klart ikke den eneste som har slike tanker og om du har 3 frafør så er det sikkert mye tanker rundt dette med å strekke til for alle sammen.

 

Klart du blir glad i barnet som kommer uansett.

 

Tenker selv at jeg ikke får en så perfekt til som den jeg har, men jeg vet jeg kommer til å bli glad i neste mann også

 

Lykke til Håper det hjelper å snakke med noen.

[Lampe77 , en spire i magen]

Takk. Herkules:-) for tårer i øye kroken..

[vanillaface]

Jeg har det akkurat som deg...venter nr 4 og klarer ikke helt å få den store lykken over meg. Er straks halvveis og føler at tiden har gått altfor fort. Etter at jeg ble gravid har vi vært blandt venner en gang. Orker rett og slett ikke tanken på å være sosial...det sliter meg ut.

 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal komme sterkere tilbake etter barnet er født og jeg er åpen med følelsene mine ovenfor mannen min. Han er så søt Sier til frokosten i dag at nå drar vi til sveige og kjøper den vogna som du vil ha

 

Føles litt virkligere nå som vogna står i gangen og sparkene begynner å bli tydligere.

 

Jeg prøver å se positivt på de neste måndene men det er ikke lett når kroppen føles helt på bunn.

 

Til lykke videre, det går nok fint med oss denne gangen også