Anonym bruker Skrevet 1. mai 2008 #1 Skrevet 1. mai 2008 Han tar ikke hensyn til mine humørsvingninger, og er dritfrekk mot meg titt og ofte. Har jeg en dårlig dag, eller en liten utblåsning, så kjefter han bare på meg og sier; du må faen roe ned de jævla hormonene dine! Jeg blir jo selvfølgelig bare enda mer sinna og stressa når han sier sånn, og til slutt blir jeg lei meg fordi han ikke tar så mye hensyn til at jeg faktisk er gravid og ikke kan styre de forbanna hormonene... Jeg får også vondt når jeg bøyer meg for å feks knyte skoene, eller må bøye midjen for å ta opp ting, og i dag da jeg skulle ta en pose ut av bilen så greide jeg ikke bøye meg ordentlig fordi det gjorde vondt! og han tok posen irritert og sa; du er da faen ikke så stor! Nei, jeg er liten, jeg er bare litt over 4 mnd, men det er VONDT å bøye seg når jeg må bøye midjen og står med henda fulle av ting i henndene fra før av... syns han er så sinnsykt dårlig innstillt! Jeg er så skuffa, jeg hadde trodd jeg skulle få litt "oppvarting", bli godt tatt vare på, og tatt hensyn til.... Jeg er faktisk veldig god mot ham! Og sier ydmykt unnskyld om jeg blir sint på han uten grunn...Men får jeg noen unnskuldnning av han? NEI!!!ikke faen! jeg orker ikke mer av han om han ikke skjerper seg..Jeg bærer faktisk barnet hans, det er ikke bare fryd og gammen! jeg føler meg stygg, feit og fæl. jeg er kjempeulykkelig, og har en mann som behandler meg som drit!
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2008 #2 Skrevet 1. mai 2008 Huff da. Stakkars deg. Har du prøvd å snakke med han? Dvs. sette deg ned å virkelig snakke om hvordan du føler det?
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2008 #4 Skrevet 1. mai 2008 nå har det klikka helt for ham! jeg konfronterte han nemlig med "frekkhetene"hans, og prøvde å forklare hvordan jeg følte det, og at jeg var skuffet og lei mg for hvordan han er mot meg...og at jeg hadde ønsket han ville gi meg mer og passe på meg nå som jeg er gravid, og at jeg hadde sett for mg at dette skulle være en fantastisk tid, der han tok godt vare på meg...ikke at d bare ville være rosenrødt, men langt ifra slik som dette, der han bare kjefter, er hensynsløs, og sint på meg... Han ble fly forbanna, og jeg sa slemme ting til han....et eller annet jævla drittsekk faen at vi skal ha unge sammen...i den duren. Så reiser han seg fankern opp og sier; jamen ungen er faen ikke min likevel din jævla felleshore! du har faen pult *****( sjefen min som er mørk) og kiden er mulatt! det er faen ikke min! så d er bare fint d. du ska slippe å angre på at d er jeg som er faren, for d får vi nok bekreftet at d IKKE er ved dna når den er født... jeg sank bare sammen og ble helt målløs...og dritlei meg. FOR EN TING Å SI"!!!!! så prata han masse dritt om familien min, sa at de var alkoholiserte osv....så sa jeg se på dn egen familie, alle er feite og late og sitter på ræva og tror de er noe fordi at de eier en skog...eiesykdom og galskap...gidder ikke selge en hyttetomt engang fordi de skal eie hele skogen selv. så la han ut om hvor feit lillebroren min var( han er 9 år!!!!), at mormora mi har minstepensjon, at den eneste som er normal er adoptivpappaen min, og at jeg skulle få høre fra hans advokat ang barnet og våres felles leilighet... jeg er helt sjokkert over at jeg venter barn med denne mannen, og at han kunne si noe slikt i d hele tatt....at barnet ikke er hans og at d blir et negerbarn...Jeg har vel kke rørt hverken noe neger eller noe aent hannkjønn.....
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2008 #5 Skrevet 1. mai 2008 Her høres det ut som det har vært noe rykter på gang! Det er klart at hvis han ikke tror at barnet er hans, men at du har vært utro så mener han at han har rett til å behandle deg slik. Han høres ganske sjalu ut. Det beste du kan håpe på er at når barnet kommer ut og beviselig er hans, at han kommer og ber om unnskyldning. Du må selv velge om han er verdt det. Det må være utrolig tøft å leve med en slik mistanke hengende over seg, men du gjør vondt verre ved å slenge like mye dritt tilbake om hans familie! Husk; man velger ikke sin egen familie, og derfor er det urettferdig å måtte står til ansvar for den. Det gjelder begge veier. Sett deg ned en gang til med samboer, snakk rolig sammen. Fortell at du ikke vet hvor disse ryktene kommer fra, at du har vært trofast, og at du blir lei deg når han kommer med slike beskyldninger. Prøv å bevare roen når han kommer med negative kommentarer, repeter dem gjerne for ham "Du sier at broren min er tykk, hvorfor sier du det? Han er tross alt bare 9 år." Hensikten er sannsynligvis å såre deg, slik han tror du har såret ham. Jeg håper at dere klarer å komme gjennom dette. Det er vanskelig å motbevise utroskapsrykter. Men kommer han med papirer, så si at du ikke skriver under på noe som helst før barnet er født, farskap er satt, og helst ikke før barnet er minst 2 mnd gammelt. Du skal ha tid til å komme deg etter fødsel, og ikke skrive under på noen ting som helst når du er i ammetåka! En klem til deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå