Etternavn på barna

[Sara Rompompei]

Vi har kommet fram til et fjell som ble så veldig bratt og kronglete.

Fjellet heter Hva skal barna hete etterpå....

 

Navn er en VELDIG sår ting.

Og her står vi veldig steilt begge to.

Så steilt at ingen av oss ønsker å gi seg.

Vi er sikkert kjempedumme og barnslige begge to.

 

Jeg har et sterkt ønske om at barna skal få mitt pikenavn i tillegg til hans etternavn, for jeg kommer til å ta tilbake mitt gamle når vi skilles.

Men det NEKTER han å gå med på.

Navnene til barna er bestemt en gang for alle, sånn er den saken....

Skal jeg ødelegge identiteten deres også nå da.....

 

Puh! Jeg blir så sintsåsint av sånn tankegang. Og alle kameler jeg føler jeg har svelget litt for fort er i ferd med å komme opp igjen.....

 

BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆHHHHHHHHHHHHHH

 

Dagens lille utblåsing fra en som egentlig ikke har noen grunn til å klage...

[Attpåklatten :-)™]

Ikke lett dette her.....har opplevd det samme selv. Løsningen her var å la barna bestemme selv når de blir eldre.......

 

Det er nok lurt å velge sine "kamper" med omhu i den prosessen dere er nå. Og noe må han vel krangle med deg om, det er jo du som velger å gå;-D

 

Om du klarer å la det ligge i denne fasen, så gjør det.......bare et råtips!

[iznogood]

Klart det med navn er et veldig sårbart tema. Som Klatten sier er det kanskje lurest å la barna velge selv når de blir store nok til å velge selv.

 

Ellers kunne kanskje ditt etternavn komme som ett mellomnavn forran etternavnet?

 

 

[Sara Rompompei]

Jeg er i grunn enig i at man skal velge sine kamper med omhu.

Å la barna vente til de er gamle nok til å bestemme selv synes jeg er vanskelig. De er såpass små enda, og det er NÅ det er viktig å vise familietilhørighet synes jeg.

 

Og jeg svelger unna kameler i hytt og pine om dagen for å få dette til å gå. Folk står litt sjokkerte på sidelinja og rister på hodet av saker jeg går med på om dagen.

Så akkurat den biten at ingen skal kunne se at disse barna hører til meg er VELDIG sårt.

 

Jeg googlet litt og fant dette som gjorde meg litt glad:

 

Departementet kan gå bort fra samtykkekravet der det foreligger særlig grunn.

 

Hva er særlige tilfeller?

 

* For det første gjelder dette dersom barnet er over 15 år, bor sammen med den av foreldrene som ønsker navneendringen og barnet selv ønsker navneendringen. Barn under 15 år får som hovedregel ikke innvilget navneendring hvis ikke begge foreldrene samtykker.

 

 

* For det andre gjøres det unntak ved søknad om mellomnavn for barn. Barnet har f.eks. farens slektsnavn og bor hos moren som har sitt slektsnavn som ugift. At det dreier seg om et mellomnavn, anses i utgangspunktet som et "særleg tilfelle". Dette henger blant annet sammen med at ingen har plikt til å bruke mellomnavnet i det daglige. Derfor anses det heller ikke problematisk om navnene blir lange og tungvinte.

 

Departementet legger som sagt også vekt på at det generelt sett anses fordelaktig at barn har navnetilknytning til begge av foreldrene.

 

 

Denne skal han få tygge litt på....

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Denne kan jeg litt om.....

Og da mener jeg ikke at du skal svelge kameler eller murstein.

 

Men mannen min er skillsmissebarn i en heller bitter skillsmisse..

Han hadde lært å skrive navnet sitt da svigermor bestemte at de skulle hete noe helt annet.....

Bare fordi hun var sint på svigerfar, og ville ikke høre navnet hans.

Barna som i dag er voksne, har i grunn vært litt sint på svigermor for de følte at hun tok fra de litt av identiteten deres.

Mannen min har i voksen alder tatt sitt gamle etternavn som mellomnavn, til svigermors store fortvilelse.

Jeg synes at barna skal få beholde det navnet de har inntil de er store nok til å ønske seg noe annet.

 

Men dette er bare et synspunkt..... Fra en som er gift med en som har vært oppi en meget stygg skillsmisse..... Og det har endt opp med mye bitterhet mot en mamma som trodde hun gjorde alt "rett".

Derfor sier jeg bare, trå varsomt og velg det som er viktig som kampsak:o))

[Maud]

Jeg vet jo ikke hvor gamle barna dine er, men jeg skjønner godt at du vil at dere skal ha samme navn. Det er jo ikke snakk om en endring, men et tillegg. Jeg fikk faktisk min sønn til å bytte etternavn den gangen faren og jeg flyttet fra hverandre. Da var han riktignok bare nyfødt og hadde ingen identitet knyttet til det ene eller det andre navnet.

 

Det er klart man skal velge sine kamper med omhu i den situasjonen dere er nå, men kjenn etter om det er viktig for deg. Virkelig viktig og ikke bare det at du ikke vil gi deg en gang til. Da synes jeg du skal få det til, helst uten å involvere offentlige instanser og greier. Det virker bare konflikteskalerende.

[Gummelillan]

Skjønner ønsket om at ungene skal hete ditt navn også. Men hvis de ikke hadde det i utgangspunktet, tror jeg at jeg ville råde deg til å la det ligge.

 

Da jeg giftet meg opprinnelig var jeg veldig for at vi alle skulle hete det samme. Tok mannens navn (men beholdt mitt eget som mellomnavn). Vel vi ble skilt og jeg har etablert meg på nytt. Jeg heter mitt pikenavn, eldstedatter har mitt pikenavn og min eks navn og sambo og våre to felles har sitt navn... Skikkelig bulkegjeng som sikkerhetskontrollene på ikke vestlige lang virkelig må kikke litt ekstra på siden halvparten av oss ser ut som terrorister også da, he, he ;-) Klart det er tilfeller hvor det hadde vært veldig deilig om vi het det samme alle sammen, men sånn er nå engang verden. Og her hvor vi bor er det vel snart hovedregelen enn unntaket også da....

 

Vel, lykke til med navnedebatten, uansett hva du velger ;-)))

[Plutseliten :)]

Jeg har stått på det fjellet du snakker om...og vært like steil

Selv om min eksmann var helt enig på dette punktet,og forsto godt at jeg ønsket dette.

 

Da jeg giftet meg for mange år siden,tok jeg min manns navn,men beholdt pikenavnet mitt som mellomnavn. Datteren vår fikk fars navn.

 

Da vi ble skilt,var hun 7 år.Jeg tok tilbake pikenavnet som slektsnavn. Og søkte samtidig om at datteren vår fikk mitt navn som mellomnavn.Hvorfor skulle hun kun ha fars navn,som også gjorde det utrolig upraktisk i forhold til en del etterhvert. Tilbakebetaling fra folketrygden,som jeg ikke fikk hevet da vi ikke hadde samme navn,betaling av treningsavgifter osv,pass/billetter og reiser.

 

Hun har aldri reagert på dette,fortalte henne bare at hun nå fikk mammas navn i tillegg,så vi het noe av det samme. Det var da helt greit for henne,dette navnet ble jo bare i tillegg.

 

Jeg synes dere to stiller likt i forhold til barnas navn,og de jeg kjenner som har blitt skilt, har det vært helt naturlig å gjøre denne endringen.

 

Da minstemann ble født,sa samboer at han ønsket at han skulle ha mitt etternavn som slektsnavn.Fordi...han hadde allerede 2 barn med sitt navn,og de førte dermed navnet videre. Noe ingen gjør med mitt...hehe....jo nå så )

Han har samboers navn som mellomnavn..

 

Lykke til uansett hva du gjør!!

[Gjest]

Hei

Bare et lite innspill fra sidelinja. Dette med ettermavn og identitet er viktig, det, men en likså viktig ting er det praktiske i etternavn. Det henger forsåvidt sammen. Man bruker etternavn til å plassere folk, hvem hører sammen med hvem. Etter en skilsmisse er det naturlig, syns jeg at barna har både mors og fars navn. Hvis barna har fars navn som etternavn og ditt som mellomnavn har du jo allerede gitt en del, synst jeg. Og når det ikke er snakk om å bytte navn, men tilføye et mellomnavn, ser jeg ingen problem fra barnas side. At exen din har behov for å tvangsfore deg med kamelkjøtt, kan jeg forstå , men jeg tror jeg hadde satt akkurat denne kamelen grundig i halsen.

Lykke til