Ble lei meg nå...

[Tyra79]

Fikk tlf i morges. Stemoren min som ringte. Hun lurte på om jeg visste at ei barndomsvenninne av meg var gravid, dette visste jeg ingenting om. ( faren min sier aldri noe om slike ting). Så forteller hun meg at babyen ble født i uke 26, men døde desverre. Ble skikkelig lei. Har ikke hatt kontakt med denne venninna på flere år. Vi var naboer som små, og foreldrene våre var venner. Dette førte til at vi "måtte" bli venninner. Hun var veldig intens og flink til å manipulere folk rundt seg. Lang historie kort: Jeg greide å kutte henne ut i 13 års alderen. Fikke meg nye venninner og tok aldri opp kontakten igjen. Snakket jo med henne når jeg traff henne, men har aldri tatt opp kontakten igjen.

 

Har truffet henne noen få ganger i voksen alder, og hun har virket roligere og mer harmonisk da. Har likevel ikke hatt behov for å "bli bestevenn" med henne igjen. Nå har jeg altså fått beskjed om at hun har mistet babyen sin. Får helt vondt av henne. Det er jo så uvirkelig. Burde kanskje ha skrevet et kort til henne, eller noe... Vet liksom ikke hva jeg kan/ skal gjøre. Det er så umennesklig, noe ingen foreldre skal gå gjennom....

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Jeg syns du skal sende henne blomster med et kort hvor du skriver noen personlige ord.

Du trenger ikke gjøre så mye mer enn det hvis du ikke føler det naturlig selv.Hvis du skriver til henne at du er der for henne så MÅ du være det.

 

Finn et fint dikt,skriv noen setninger om hvor trist det var å høre at barnet hennes døde og at du tenker på henne(for det gjør du tydeligvis).

Nei,dette er ingenting man ønsker på sin verste fiende en gang!Å miste et barn er en dyp og intens sorg.....

 

Mvh