Dere som er mamma til flere...

[Smånetta 14.mai]

hvordan klarer dere det uten å gå i stykker.

Har 14 dager til temin med nr to og har en på 20 mnd. Han er en følsom liten fyr som bruker masse krefter på å utrykke alt som foregår inne i hodet hans. Jeg bruker hele sjela mi og hele kroppen min på å forstå han og oppmuntre han til å være den gode ungen han er.

Når han slår seg, går jeg nesten i stykker og enda verre er det når han blir utsatt for noe ekkelt som han ikke kan fortelle meg om.

 

Hvordan i all verden skal jeg klare å være så glad i to små gutter uten å bruke opp alt jeg har? Tenk om jeg ikke får samme kontakten med nr to! Og tenkt om førstemann føler seg tilsidesatt...

 

[♡ snart 3barnsmamma]

Jeg er sikker på at du får like god kontakt med nr 2, at du blir like glad i han og at hjertet ditt har plass til så mange unger som du kommer til å få. Nei, du vil sikkert ikke få samme kontakten med nr 2, for barna er individer, men du vil få like god kontakt om enn på en annen måte.

 

Og førstemann vil ikke føle seg tilsidesatt hvis dere passer på å inkludere han Ja, dere vil oppleve øyeblikk av sjalusi og søskenkrangel når den tid kommer, men alt i alt er jeg sikker på at han vil bli en flott og stolt storebror som blir veldig glad i lillebroren sin.

 

Og livet ditt vil bli enda rikere, fordi du nå har to perfekte herlige gutter å dele det med!

[stinky-monkey]

Jeg husker jeg hadde samme følelser som deg da jeg gikk gravid med nummer 2. Jeg var mest redd for at jeg ikke kunne bli like glad i en unge til, siden jeg elsket gutten jeg fikk først så vanvittig høyt. Kunne liksom ikke fatte og begripe at man kunne bli så glad i enda en til.

Men la meg si deg, at da jeg fikk gutt nummer 2 i armene mine, så kom samme overveldende følelse til denne gutten. Jeg elsket han like høyt, fra første stund. Jeg slet litt i begynnelsen med dårlig samvittighet for den som ikke fikk oppmerksomhet, da jeg måtte "dele meg" på to. Men det går seg ganske fort til. Alle blir fort vant med den nye situasjonen, og et nytt familiemedlem.

Nå har jeg 3, og er gravid med nummer 4. Jeg har nok kjærlighet til alle sammen, og tid, det blir det jo selvsagt mindre av for hver unge man får. Men jeg deler meg så godt jeg kan, og føler at jeg er flink til å bruke litt alenetid med alle sammen innimellom. Jeg tror neppe noen føler seg tilsidesatt her i gården :-)

 

Det går nok helt fint skal du se :-)

[MammaTilTre?]

Ja, dette kommer til å gå veldig bra skal du se! Jeg hadde en sønn på 19 måneder da lilletuppa ble født. Jegvar også redd for sjalusi, men det begynner jeg å først å merke så vidt noe til nå 9 måneder senere. Første gang storebror fikk se lillesøster tok han tak i hånda hennes og holdt lenge. det var helt fantastisk og veldig nydelig!! Jeg er akkurat like glad i begge to, og de har mye glede av hverandre. Lillesøster underholdes og storebror synes det er jevt å ha litt ansvar. Det eneste jeg merket var at med førstemann fikk jeg raskt den morsintuisjonen som sa meg når han gråt, uten at jeg nødvendigvis hørte han. Denne intuisjonen lot vente litt på seg med nr 2, men den er der nå.

Nå venter jeg nr i desember, da er lillesøster blitt 16 måneder.

[marien - FØDEKLAR!]

Det var en smarting som en gang sa at man ikke må dele hjertet sitt og kjærligheten sin mellom barna, man multipliserer og får mer og mer kjærlighet å gi:)

Lykke til..