Sliten og trøtt av toårstrassen

[Anonym bruker]

Noen som kan hjelpe?? Jeg er trøtt og sliten, lei og hormonell... Jeg har i grunn verdens herligste, skjønneste og mest omtenksomme lille 2.5åring. MEN den siste tiden har vert tøff.. føler jeg har prøvd alt.. Hun klarer bare ikke å lye mamman sin i det hele tatt! Hun gjør ALT hun vet hun ikke har lov til, hun ler meg opp i ansiktet når jeg irettesetter henne, selv om vi har en "avtale" på forhånd før vi går inn i butikker så er helvete i gang etter to minutter osv osv osv.... Jeg har to måneder igjen til termin, og er trøtt, sliten og mye dårlig. I det siste er det ikke annet enn kjeft og styr.. jeg trenger råd, for lunta er kort og trassen høy.. Hjeeeelp...! Føler meg helt mislykket som mor, og gruer meg for når nr 2 kommer og vi får "dobbelt opp"

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, jeg er utslitt! Er alene med snuppa og studerer på universitet så jeg har omtrent 0 igjen av overskudd nå... Bor langt unna familie og venner, og bf har minimalt samvær så jeg har ingen muligheter for avlastning heller!

 

Hun er kjempe blid når jeg henter henne i barnehagen, men med en gang vi kommer utenfor porten så er hun i gang :/ Jeg blir gal, og jeg lurer på hvor lenge til jeg kommer til å holde ut!!

 

 

 

[Babykilo]

I slike stunder må vi prøve å tenke på de gode stundene, de fins de og. Pluss at vi jo vet hvor viktig trassen er i deres identitetsutvikling. Og vi vil jo at de skal bli sunne individer. Det er bare en periode, hold ut!

[mai mammaen til to]

jeg kjenner meg godt igjen. datteren min er verdens hærligste... men til tider så irriterer hun meg grønn. hun tirrer og tirrer meg og jeg ser hun koser seg når hun får en reaksjon. ser på meg med håpefulle øyne osv.. hehe.. og jeg lar meg trekke. har merket det nå spesielt de siste to ukene. men det kommer nok også av at jeg er ekstremt hormonell nå føler jeg... har termin om to dager.. og blir jo trøtt og sliten jeg og.

 

et typisk eksempel her er når vi skal ut døren. jeg finner frem jakken, skoene og luen hennes. så tar jeg dem bort til trappen. hun kommer bort til meg. i det jeg sitter meg ned på trappen så løper hun avgårde. jeg sier hun må komme tilbake. men hun bare gliser og går lenger vekk. ender alltid med at jeg må reise meg opp igjen (noe som kan være tungt til tider..hihi) og gå å hente henne. da blir hun rasende. men det går fort over heldigivs..

 

når jeg tenker over det nå så er det jo egentlig litt morsomt da...men akkurat der og da klarer jeg ikke se at det er morsomt...

 

men trassen går over og lunten blir etterhvert lenger.. så det går nok over..

 

men det er alltid godt å vite at det er flere i samme situasjon....

[Anonym bruker]

Min har akkurat begynt å trasse. Tar det som et godt tegn på sterk personlighet. Selv om jeg føler meg fæl innimellom (nekter han "alt" han peker på, tvinger han til bleieskift, tvinger han i vogna), så vet jeg at det er til hans eget beste. Han må vite at jeg er sjefen og jeg vet at det blir han trygg av. Det skal så lite til før små barn blir sjef i heimen.

Mener det er noe i det gamle utsagnet "barn skal tuktes", men selvsagt ikke slik man gjorde det i gamle dager.

 

Jeg har en del 6-åringer i skolen som ikke er blitt satt på plass hjemme. Du kan tro de er ustabile og usikre. Ikke bra.

 

Vær konsekvent og tydelig. Ikke gi rom for noe slakk da barnet blir forvirret av det og tøyer strikken lenger neste gang. Du er sjef og det trenger barnet å vite. Gi masse trøst, kosestunder og positiv oppmerksomhet. Prøv å ta fokuset vekk fra trassige situasjoner (unngå negativ fosterkning).

 

Vel, dette skal jeg prøve å leve etter fremover. Får se om det funker.

 

Er selv gravid, men ikke nær vannavgang.

[KaMa]

Reagerte litt på dette svaret, at barn trenger å vite hvem som er sjefen, tvinge dem til ting osv.

Det er vel naturlig for barn å komme i en alder da de ønsker å bestemme noe selv, og jeg har da vanskelig for å tro at det er noe videre sunt å ta fra dem følelsen av bestemmelse over egen kropp og vilje.

Selv takler vi trass ved å prøve å være våken for når trassen kommer, om det er et tegn på behov for oppmerksomhet eller om det er noe som skjer når vi tar småen for brått ut av situasjoner og inn i noe annet.

Vi gir han tid til å forberede seg på hva som skal skje, sier konsekvent at nå skal vi det og det. Ofte sier han nei, og da bruker vi litt bedre tid.

Får han hysterisk anfall, så lar vi han få det ut og venter til han er ferdig.

Unger er selvsagt forskjellige, men jeg tipper uansett at det vil være bra både for foreldre og barn at barna til en viss grad for være med å bestemme, i stedet for å bli totalt overkjørt.

 

[Anonym bruker]

Mente det selvsag ikke så sort hvitt. Lar nok gutten min få viljen sin en hel masse og har ikke tatt fra han egen bestemmelsesrett.

Høres bra ut alt det du sier.

[1mor3barn&1000ideer]

Jeg har nettopp gaatt igjennom en slitsom periode med trass de lux, og det jeg da fant ut var at jeg maatte bli mer konsekvent, og vise at hvis barnet ikke hoerer, saa faar dette konsekvenser. Sjekk www.supernanny.com..... kjempebra!!

Det er ikke goy mens det paagaar, men det blir bedre med alderen, og ihvertfall hvis du klarer aa gjennomfoere tipsene fra supernanny.

[Mamma@work]

Overskudd, humor og avledning er mine beste våpen. Overskudd kan være vanskelig å finne mitt i "trassen" (og jeg har en liten baby også), men det er det som er avgjørende for hvordan vår dag blir. 9 av 10 ganger virker humor avledende på ham. Hvis han sier "nei, nei, nei", så kan jeg smile til ham, begynne å le og si til ham "nå tuller du vist med mamma". Da begynner han oftest også å le og klarer ikke å være sur. Noen ganger vil han ikke skifte bleie, da kan jeg f.eks. begynne å snakke om noe helt annet som f.eks. noe vi kan se ut av vinduet. Så glemmer han ofte sin innvending og vi kan ta på bleie. De dager, hvor jeg ikke har overskudd er trassen myyye værre, og det eskalerer i en vond spiral.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Kjenner meg godt igjen!

Har en på 2år og en på 5mnd, og er utslitt....

Snuppa på 2 var ganske så trassig og umulig en periode rett før pjokken kom og i de første månedene etter. Det ble mye NEI og kjefting, dessverre.

Hun begynte til slutt å slå en del, særlig meg.

En dag bestemte jeg meg for å være MYE mer positiv med henne. Smile, le, synge. Når hun gjør ugang sier jeg "nei, det er ikke lov, fordi..." og så forklarer jeg. Etter det tar jeg henne bort og avleder med noe annet.

 

Det fungerer SÅ bra!!!! Hun er mye blidere, mindre opprørsk, og når hun først prøver seg, så går det fort over.

 

Kan ikke love deg mer overskudd, for jeg er fortsatt stup trøtt.. Men jeg er trøtt og glad, og ikke trøtt og frustrert;)