Pappa som hjelper lite til

[Lille_bie]

Vi har verdens flotteste gutt på 1 1/2 år. Etterlengtet. Ble gravid siste eggløsning før vi skulle igang med prøverør (jippi!!!) Det året jeg gikk hjemme med han tenkte jeg ikke så mye på at samboeren hjalp lite til. Han er selvstendig næringsdrivende og jobber i perioder mye.

 

Men nå har jeg startet i ny jobb. Vi har ikke barnehageplass, men en veldig snill svigemor.

 

Problemet er at jeg må passe på alt. Pakke sekk, lage matpakke, vaske tøy, holde orden hjemme, hente og bringe. Jeg jobber turnus. Og når jeg jobber kveld og helg må jeg ordne med barnepass om samboeren må jobbe sent. Begynner å bli sliten! Vi bor i 5 etg uten heis. Jeg bærer på matvarer, sliten og urolig unge, sekker og voksiposer.

 

Han hjelper til å lage matpakker osv om jeg ber om det. Men jeg ønsker jo at han skal ta initiativet til det. Sønnen vår har vært endel syk. Det er bare jeg som er hjemme med han. Har ikke flere dager igjen nå. Om jeg ymter frampå at han må være hjemme neste gang han blir syk, sier han at da må han spørre sin mor om hun kan passe han. Jeg vil at sønnen vår skal være sammen med en av foreldrene sine når han er syk..... Er det urimelig? Men vet at alt stopper opp på jobben til samboeren om han ikke er der. Det blir virkelig krise.

 

Dette ble litt klaging, men trengte å få ut litt frustrasjon.

[Lille_bie]

Må legge til at han koser og leker masse med sønnen vår når han er hjemme. Om gullgutten forguder jo pappaen sin. Men føler at jeg er den kjedelige som må kjefte, pusse tenner (som han hater) og gjøre det kjipe, mens pappaen får kosen, lekingen og gi kjeks mens man ser på tv!.

[Anonym bruker]

Her gjør pappa ikke en dritt, men får vel tilgi ham siden han jobber mye. Har dessverre vendt meg til at alt gjøres på min måte, så nå klarer jeg ikke å ta i mot hjelp, noe som er dumt. Blir litt kontrollfrik. Føler det er vanlig at mannfolk ikke gjør så mye uten å bli mast på.