Er så redd for at jenta mi skal dø...

[Anonym bruker]

Er rett og slett redd hun kal slutte og puste. Har ingen grunn til å tro at hun kommer til å gjøre det. Er bare så redd. Tenk hvis osv... har det helt forferdelig når hun er syk. Tror det er noe alvorlig med en gang og ser til henne hvert kvarter omtrent. Når hun ikke er sykser jeg til henne hver halv time når hun har lagt seg om kvelden. Fødselen var litt traumatisk,måtte være på sykehuset 1 uke pga sykdom. Tror vel det er der det sitter. Men ble jo frisk meldt på sykehuset og er en frisk oovakt jente. Hun er snart 2 år. Har pratet med legen min om det. Gikk til samtaler 6mnd,men føler ikke det hjelper stort. Er værst uken før jeg skal ha mensen,da blir jeg så engstelig og redd. Flere som har det sånn? Forferdelig slitsomt. Klarer ikke slappe av på kveldene

[Anonym bruker]

Kan noen legge den ut på skravle?

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn de første to årene av livet til sønnen min og! Han var fryktelig mye syk, masse luftveisproblemer og de mistenkte astma. Han hadde RS som baby (Vi lå en uke på isolat på sykehuset) og var på et år syk 9 av 12 mnd. Lungebetennelser, ørebetennelse -ja, you name it! Jeg var et vrak!! Var liv-redd.

Han ble operert vinteren etter fylt to år -fjerning av polypper og dren i ørene. Etter det har han vært syk to ganger!?! Dette er 1 1/2 år siden. Det var som å få en helt ny unge :-). I tillegg til at han begynte å prate ganske tidlig og gjorde seg godt forstått, så da ble det jo lettere og letter for han å si i fra når ting gjør/gjorde vondt! Tror det er en kombinasjon der som gjorde at jeg slappet mer og mer av. NÅ tenker jeg knapt på at jeg hadde en så syk unge :-). Helt utrolig hvordan hjernen og hukommelsen virker, he he. Håper dette (rotete innlegget) hjalp deg litt :-D

[Anonym bruker]

Takk for svar Hun har vært endel syk etter hun begynte i barnehagen. Var skikkelig dårlig i jula... var visst kyssesyken. (Trodde ikke så små barn kunne få det,men det kan de visst) Vært syk omtrent hver mnd siden oktober. Slitsom... ikke minst for henne selv,men er så redd leger ikke finner ut av ting osv... at det kan være noe alvorlig. Uff... men er sikkert noe i det du sier at det er lettere når de kan si ifra mer selv. Synes det har vært frustrerende. Nesten så jeg er redd for å få flere barn,for jeg vet ikke om jeg orker en gang til. Bare glad hun blir eldre....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg SÅ igjen !

Men slapp av -jeg er overbevist om at dette er forbigående :-). Hadde noen spurt meg for to år siden om jeg vurderte et nytt barn, så hadde jeg sagt nei. Men nå sitter jeg nå her og skal ha en gutt til om få uker :-). Det er klart angsten har meldt seg mer enn en gang, men vi kom gjennom det sist, og jeg tror vi kunne klart det nesten bedre denne gangen. Men forhåpentligvis slipper vi det :-).

[Anonym bruker]

Får håpe det er forbigående. Orker ikke ha det sånn resten av livet. Tenk når hun skal ut på egenhånd... uff... Får håpe ting bedrer seg

[Gjest Odin ♥ Tiril_min♥]

Hei, e vet hvordan du har det. Hadde det sånn med førstemann her=( helt forferdelig, og det tærer på den gode tiden du skal ha sammen med nurket ditt. Stod opp flere ganger midt på natten bare for å sjekke om han pusta...hadde på følelsen hele tiden at noe skulle skje og at det var noe galt med han.

Eneste e kan si er at det går over, tving deg selv til å ikke sjekke hun så ofte-til slutt så mister du den følelsen:) Med nr 2 hadde e det ikke sånn, og det var godt=)

 

Hatr lest så mye ang krybbedød etc, og de sier det at "skjer det så skjer det " på en måte.. svært svært sjeldent at foreldrene greier å forhindre et dødsfall:/ Vet at det kanskje ikke passa helt inn, men dette har hjulpet meg litt faktisk..på en eller anna snodig måte:)