Jeg har hatt verdens værste mareritt..... seriøst...

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

jeg og sambo var på kjøretur med våre to barn. plutselig gikk vi tom for bensin, og var på et sted som det bare bodde hekser av et eller annet slag. vi måtte ha hjelp, så han gikk ned mot et hus. jeg ba han bare spille med. jeg gikk ut av bilen, å gjemte Jonathan (babyen vår på 4 mnd) bak ryggen min. Mathias på 2, stakk og løp til pappan sin. så kom det ei dame ut. hun gikk rett henn til samboeren min, og kysset han. hun kikket olmt på meg og spurte han om han kjente meg. han sa da nei. de gikk nedover veien sammen, de tre. jeg var livredd, men var nødt til å passe på jonathan. plutselig hører jeg mathias hyler, så jeg gjemmer jonathan som da sover, i bilen. når jeg kommer ned har de tatt mathias. sambo er helt fra seg. vi blir enige om at jeg skal gå tilbake, ta med meg jonathan å gå så langt beina bærer oss i riktig rettning imens han finner mathias. jeg går tilbake motvillig.

bilen står oppe og jonathan er vekk... jeg ser flere unge jenter glise å le fra samme hus hun andre kom ut ifra. jeg knuser ruta bryter meg inn, og ber de gi meg ungen min. de gir meg en baby, en jeg aldri har sett, og sier det er han,. jeg sier nei, jeg vet hvordan jonathn ser ut, gi meg ungen min! en av de utbryter, at slik vet en mor... så de løfter et teppe og der under ligger han helt uskadd. jeg tar han, og han er ganske varm. jeg forsøker å gå, men de tryller han ut av hendene på meg. jeg skriker, slår to av dem rimelig hardt, og tilslutt får jeg han tilbake, og må love å aldri prøve på det igjen. det lover jeg. jeg legger meg ned på bakken å ammer han.

når jeg er ferdig må jeg prøve igjen, men resultatet er det samme. de tryller han bort fra mg, og jeg får han ikke tilbake denne gangen . det eneste jeg hører er hans gråt, uten mulighet til å finne han å trøste han.

 

han er plutselig helt stille. helt borte vekk. jeg blir satt i en bil, og skriker og hyler at jeg nekter å forlate ungen min, men de hører ikke. av en eller annen grunn setter de meg på et kjøpesenter der jeg forsøker å rømme. de tar meg tilbake igjen, og denne gangen til en stue i kjøpesenteret. de sier de har forvandlet jonathan til noen lakriskuler og gir de til meg. jeg vokter dem med livet.... til slutt så innser jeg at jonathan er ikke her.... det er bare noen dumme lakriskuler, og gir dem bort til en heks. hun stråler, og plutselig står vi på en parkeringsplass... en vogn er forran meg, og oppi den ligger jonathan! helt uskadd!!!!!!jeg hylgriner, og hun sier at leksa er lært, og forsvinner. jeg løper avgårde med han, i en ny voksipose, og ser plutselig sambo og mathias.... vi løper rett til dem, også er alt bra igjen....

 

men herregud så jævelig drøm....... er livredd nå jeg....

 

 

[Dotten]

Huff og huff. Vil tro du var sliten når du våknet?? Ikke gøy å drømme sånn, men man kan jo smile og le litt i ettertid, fordi det var jo bare en drøm. Det betyr nok ikke annet enn at du er redd for å miste barna dine, og det føler vi jo alle

Trøst deg med at dette kun var en forferdelig stressende og ekkel drøm

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

puh ja.... er forferdelig redd for å miste dem....

men for en drittdrøm.... men godt det bare var det da.....

[silhah og emilie]

fy fader det hørtes jævlig ut:( kjenner til følelsen..drømte at bf nektet meg å ha emilie jeg en gang...var fysisk og psykisk dårlig i mange dager etterpå