Ja, jeg vil ha spesialbehandling

[Anonym bruker]

Jeg er 8 mnd på vei, og hjemmemamma for jenta vår på snart 2 år. Står altid opp med henne, har henne med hvor enn jeg er, legger henne, ja, alt. Typen min jobber på ettermiddagen denne uka, og jeg spurte i kveld om han kunne stå opp med henne imorgen. Han ser helt paff ut og spør: Jeg?? Hvorfor det?? Vel, fordi jeg er så trøtt, og gjerne vil sove litt, svarer jeg. Han ser helt rystet ut, og mumler noe om hvor lenge jeg skal sove, for han skal gjøre ditt og datt i morgen. Men joooda, han skal da vel stå opp med henne. Får det til å høres ut som han er såå sjenerøs og til tross for hvor fælt han har det, så skal ha da gjøre meg denne tjenesten.

Jeg pleier vanligvis å få sove lenge enten lørdag eller søndag. Hvordan gjør dere dette? Han jobber jo vanligvis fra kl 8, så han må jo få sove en dag han også, det er greit. Men siden han jobber sent nå, så tenkte jeg...

 

Ble mest irritert for reaksjonen hans. "Hvorfor skal jeg stå opp med henne??". Han på står også at når han er hjemme om dagen sånn som nå, så trenger jeg ikke avlastning. Jeg har vurdert å få dagmamma etpar dager i uka. Men jeg merker overhodet ikke forskjell fra når han jobber tidlig, han har henne ikke uansett. Syns at nå når jeg begynner å bli høygravid, så kunne han tilbudt seg å hjelpe mer til med jenta, blir verre å få hvile når bebisen kommer til....

Har ikke så lyst å banke i bordet og si jeg er gravid, jeg vil sove. Det høres så masete og klagete ut....Men det er sant, jeg trenger hvile, hvordan får jeg ham til å skjønne det????? Føler at han ikke gir meg noe spesialbehandling, hører rykter om at andre menn varter opp sin gravide kjæreste, det er bare en våt drøm for meg!!

[Anonym bruker]

Hehehe, jeg kjenner meg tildels igjen :-)

Mener ikke å le, men det var akkurat den setningen: "Har ikke så lyst å banke i bordet og si jeg er gravid, jeg vil sove. Det høres så masete og klagete ut...."

Jeg har tenkt akkurat det samme. Har vært i relativt bra form i det siste, så det kan virke som om mannen min har "glemt bort" at jeg er gravid. Jeg tenkte også sånn -at det ikke burde være nødvendig og sutre seg til en time i senga i ny og ne, men det endte opp med at jeg i går gjorde nettopp som du sa: Banka i bordet og sa "jeg er tross alt graviiiiid" -selvom jeg hadde lyst til å bite av meg tunga i det jeg sa det, hehe. Men det funka da:-)

I dag har han tatt seg av sønnen vår, vært ute å lekt masse, laget middag og sa jeg kunne gå å hvile meg mens han leste for sønnen vår i senga :-).

Så si i fra du -er ikke noe vits i at du skal synge på siste verset bare fordi menn innimellom kan være litt trege i oppfattelsen ;-).

[Anonym bruker]

flere som har det sånn ja! mannen min jobber fra 7 til 15(mandag til fredag)

Jeg står opp kl 0500 å begynner på husarbeid, lager matpakke,steller sønnen vår og gjør ting klart til å kjøre han på jobb! fortsetter med husarbeid når jeg kommer hjem å så er det ut med i åpen barnehage eller en annen aktivitet for gutten! så er det hjem å legge gutten! styre med å gjøre klart til middag! så hente gubben kl 15! så fortsetter jeg på middagen, tar ungen! dekker bord å serverer! mens gubben har parkert ræva si godt i sofaen å glaner på tv og pc!så spiser vi! så er det å vaske ungen å rydde inn! tror du han hjelper til??nei.. for han er så trøtt! å jeg er jo bare hjemme! så har det jo kjempe lett iforhold! så når han kommer hjem fra jobb skal han ha fri fra ALT! så fortsetter dagen min med husarbeid å guttungen! steller han å legger han kl 19.30! å når han er sovnet så stuper jeg også i seng! er helt utslitt! er gravid å har bekkenløsning å mye plager! men orker ikke nevne dem for mannen engang! for stakkars han som har meg som er gravid!!! så lar heller være! føler meg som en alenemor med en gretten mann på siden! sagt det til han! men det går ikke inn... er kjempelei! føler jeg aldri blir tatt på alvor eller respektert! men orker ikke en 3.verdenskrig på toppen av alt!

men vet det jo bare er å utsette problemene... men vet lissom ikke helt hvor jeg skal begynne...men blir helt dårlig når jeg hører om folk som engasjerer seg i de gravide damene sine! tar hensyn å viser omsorg å gleder seg over barnet i magen! vet jo at mannen min er glad i ungene og i meg! men kan ikke akuratt se at han viser det så mye! bortsett fra sønnen vår da! så kanskje det blir bedre når babyen kommer??!!

 

[Anonym bruker]

Varselsalarmer

*ding-dong* BORTSKJEMT, BORTSKJEMT. BORTSKJEMT*ding, ding, ding*

Ta en 3.verdenskrig, du -han blir fort godt vant! De færreste i dag er vel 50-tallsmenner, men mange damer kan fort gjøre en mann til en, for de færreste menn etterlyser MER ansvar i hjemmet for å si det sånn ;-). Skal si DU blir fort lei når dere får enda et barn i hus. Ta det nå, du, før helvete braker løs!

Lykke til:-)