Vært sammen med en som hadde vært utro?

[Anonym bruker]

Ville dere blitt sammen med en som fortalte dere at han/hun hadde vært mye utro før? Mot de fleste kjærestene sine?

Hva synes dere om å være utro? Kommer det an på situasjonen eller?

[Anonym bruker]

Utroskap er ræva. Både for deg selv og den man er utro mot! Har vært utro i de første forholdene jeg hadde, men har ikke det behovet lenger. Syntes det er barnslig og teit. Jeg hadde gitt f... i hva han hadde gjort før jeg traff han, så lenge han hadde sagt at han ikke var sånn mer. Ordtaket : "En gang utro, alltid utro" - er forbigått!

"Alle mennesker kan forandre seg" -er det nye ordtaket. Jeg er et levende bevis på det. Og det er nok flere enn meg som har klart og vokse fra seg barnsligheten av å være utro.

[Anonym bruker]

Kan jeg bare få spørre hvorfor det er barnslig å være utro?

Ønsker å forstå hva du mener!

[Anonym bruker]

en gang utro alltid utro.... hadde ikke gjort det nei!!!!!!!!!!!!!!!! har opplevd alt for mange drittsekker til å vite at slikt hadde jeg styrt unna....en ting er om det har hendt en gang å han viser totalt anger, men når han har gjort det flere ganger, så angrer han ikke, det blir bare en lek... finnes sikkert dem som forandrer seg å aldri gjør det igjen, men jeg hadde ikke gått å venta på at det kunne skje igjen. Hadde ikke klart å stole på han....

[Anonym bruker]

Mener det at når en blir voksen skal man klare og holde seg til en person. Utroskap er en barnslig affære da det ikke holder mål i det voksne livet. Sånne ting kan man feile på som barn/ung men når man blir voksen har man et ansvar ovenfor seg selv og ovenfor partner og evt. barn. Når man er ung, ser man kanskje ikke konsekvensene av det og være utro, iht andres følelser og psyke. Men det burde man forstå som voksen at det er uetisk og fly rundt og ha seg med andre når man har barn. Det finnes heller ingen unnskyldning på å være utro.

[Anonym bruker]

Men det burde man forstå som voksen at det er uetisk og fly rundt og ha seg med andre når man har en mann mente jeg

 

men seff og når man har barn også...det er jo enda værre.

[Anonym bruker]

Han som jeg er forlovet med og venter mitt andre barn med var utro hele tiden med x`damene sine.. Spesielt den siste.. De var faktisk sammen i 4 år, og det var mye utroskap fra hans side.. hun visste det, men trodde det ville komme seg med tiden..

Vi har vært sammen i over 4 år nå, venter som sagt vårt 2 barn, og har det flott sammen;)

Han vet hva jeg står for, og om han så mye som kysser en annen jente er ikke vi en familie lengre for å si det slik.

MEN! Han har ikke så masse som "sett" på en annen dame på den måten.. Selvfølgelig uskyldig flørting osv, men det er ting jeg tåler.. Så er jeg egentlig heller ikke så redd for at han skal gjøre noe.. han vet hva han har og setter pris på det;) Han forandret seg, så hvorfor kan ikke andre det?

Ikke døm dem ut i fra hva dem har gjort før... Men gi han samtidig grei beskjed om hva som skjer om han gjør det mot deg.. Om du skjønner;)

[Anonym bruker]

hva er poenget med å være sammen me noen hvis man har lyst til å ligge med andre enn bare den man er sammen med egentlig???

da kunne han like gjerne bare latt være å være sammen med noen å heller hatt en "knullekompis" så kunne han ligget me så mange han ville om gangen. eller hun for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Jeg har vært utro i alle forholdene jeg har hatt. inkludert det jeg er i nå.

Jeg tror det er en evig søken etter en bekreftelse jeg aldri får.

Handler ikke om å være barnslig. Heller ikke om at jeg ikke elsker min kjære. Ofte kan det gjøre vondt psykisk når jeg har sex med andre (utro eller ikke) og det gjør enda mer vondt etterpå.

Likevel er jeg utro. Tror folk kan forandre seg. Håper jeg en vakker dag forandrer meg...

[Anonym bruker]

Du over her.. Hva er det du søker etter hos andre da?

En bekreftelse på hva da? Vet din kjære at du har vært han utro?

Kan tenke meg det skjærer godt i hjerte både under og etter sex med en annen mann ja. Kunne aldri forestille meg å gjøre det, og dem som gjør det blir også oftest sett ned på og snakket stygt om.

Vil ikke hakke på deg eller noe slikt nå, bare rett og slett nyskjerrig på hva som får folk til å være utro.

Får du lite sex av din kjære? Er han for lite flink med kompliment? Får du ikke bekreftelse på at han elsker deg? Er han utro selv også?

 

Har så vanskelig for å sette meg inn i tanke gangen til dem som driver med slikt. Jeg hadde dødd innvendig og ikke klart å leve med meg selv etterpå..

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er umoralskt og kjempe barnslig.

Alle klarer å si NEI til å ligge med andre enn sin mann/dame! Uansett psyke eller ikke. Man føler seg enda værre etter et ligg utenfor forholdet! Dumskap og egoisme er det! Da burde du slutte og få deg kjæreste da, for da kan du jo bare ligge rundt istedet! Men da er det deg det går utover og ikke noen andre. Husk at du drar inn flere når du er utro. Mange såra følelser. Ikke bare dine. VÅKN OPP!

[Anonym bruker]

Hmmm... hvor skal man begynne?

Har et bra sexliv med min kjære. Både ofte og spennende sex, og jeg kan si nei hvis jeg ikke vil. Stoler endelig nok på han til det.

Så vidt jeg vet har han ikke vært utro mot meg. Tror ikke han kommer til å være det heller. Han elsker meg og jeg elsker han! Og han er kjempeflink med komplimenter. Sier søte ting til meg hver dag.

Er vel bare jeg som ikke klarer å ta dette til meg...

Dette med utroskap kommer i dårlige perioder. Når selvtillitten og selvfølelsen er på bånn. Når jeg hater meg selv og alt er kaos.

Søker vel en bekreftelse på at jeg er bra nok.

Er vel vant til å tenke at jeg skal tilfredstille andre, at jeg er til for andres del. Tror jeg er avhengi av å vite at andre trenger meg, har lyst på meg, liker meg. Skal sies at jeg er seksuelt misbrukt som barn.

Vet med fornuften at dette ikke er den måten jeg får denne bekreftelsen på, men likevel hjelper det ikke.

Er på en måte som selvskading. Jeg vet det ikke hjelper, men er så desperat at jeg prøver for det...

Vet ikke om du skjønte noe som helst av dette men...

Dette er meg da. Sikkert ikke likt for andre.

[Anonym bruker]

Jo skjønte faktisk ganske mye av det.

Synes du skriver veldig saklig og på en ordentlig måte. Du legger ikke lokk på det, og gjemmer deg ikke vekk med teite utsagn som å "prøve noe nytt-spennende" osv.

Skjønner den biten med bekreftelse påat du er god nok og at noen trenger deg også. Er nok der det ligger ja.

Men kunne du ikke prøvd å få hjelp for dette da? Finnes mange du kan snakke med om det.

Du er jo tydligvis bevisst på at det ikke hjelper å være utro, og at du ikke blir tilfredstillt på noen måte, til og med at det sliter mye på deg psykisk.

At du ble missbrukt som barn har nok mye å si vil jeg tro. Det må være helt forferdelig! Er det noe du har tatt tak i i voksen alder, gått gjennom og snakket med noen om?

Hvor ofte har du slike perioder da? Og vet mannen din at du er ham utro?

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på situasjonen. Hva som skjedde, hvorfor, og hva han gjorde og tenkte siden. Om en mann har vært utro flere ganger ville jeg vært veldig skeptisk, og anta han har en tilbøyelighet. Men jeg dømmer ikke noen for resten av livet for en feil begått tidligere..

[Anonym bruker]

Går i terapi og har snakket endel omkring det.

Ikke så mye direkte, men har en terapeut som forstår mye.

Likevel har jeg ikke ennå greid å forandre meg helt.

Håper jeg klarer det etterhvert.

Nei, mannen vet ikke noe om det. Og jeg har veldig dårlig samvittighet for det. Men føler det ikke finnes noen måte å forklare dette på.

Ja, det er vondt å føle at jeg aldri blir bekreftet nok. Føler meg så egoistisk og fæl. Mannen min er jo så flink til å gi meg komplimenter.

Vanskelige saker... Dog godt at noen forstår.

Var usikker på om jeg skulle svare noe her, men faktisk gla jeg gjorde det! Sikkert ikke "sånne som meg" HI var ute etter men...

[Anonym bruker]

Synes det var fint at du svarte, du virker faktisk ganske tøff så snakker så åpent om det selv om du er anonym;) Noe som jeg forstår veldig godt...!

Ja, du klarer det nok etter hvert! Noen ting tar lang tid, som å bygge opp selvbildet sitt. det kan ta mange mange år!!

Godt du har tatt tak i det og at du har en terapaut å snakke med.

Virkelig viktig å åpne seg for noen. Å holde slike følelser og en slik dårlig samvittighet inne i seg selv hele tiden må være utrolig ekkelt.

 

Klart samvittigheten tærer på det. Har du snakket med mannen din om at du ble missbrukt som barn? Har dere et godt forhold når det kommer til komunikasjon osv? Slik at du kan fortelle ham ting å få god "feed back"? Det er nok viktig det også.

Men det som er aller viktigst for deg er nok å innse at du faktisk er verdt mye for mannene din (og eventuelt barna dere har?).

Når alt kommer til alt er det den største bekreftelsen du kan få. Han (de) trenger deg og kan ikke være foruten deg i sitt liv. Du er utrolig høyt satt av dem, og de setter pris på deg for den du er.

Utroheten vil nok avta når du innser slike ting, tror du ikke? Mange "vet" det innerst inne, men det er noe helt annent å innse det på den måten.

Ønsker deg i alle fall kjempe mye lykke til!!

Jeg har i alle fall troen på at du skal klare det;)