Familie mekling

[Anonym bruker]

Nå har far og mor til mitt stebarn vært i mekling... Målet var å komme til enighet for ferie og fridager. Første møte satt mor og bebreidet far, ingen løsninger kom frem. Bare tårer(fra henne-for å få sympati. Noe hun fikk også!!!) og en mekler som synes dette var trist for deres felles barn...

Hvor mange meklingtimer er vanlig å ha?

Bør man ikke komme med forslag om enighet i slike møter?

Kan mekler true med barnevernet når foreldrene ikke blir enige om ferie og fridager?-synes det er drøyt å true med..Barnet har det jo bra!

Hvordan lønner det seg å legge opp forslagene for slike møter?

 

Rådløs stemor

 

 

[frøkendings *fødeklar!*]

Har forstått det sånn at det er litt forskjellig praksis på hvor mange timer mekling en kan få fra kontor til kontor. Det blir vist nok vurdert litt utifra om mekleren ser noe form for tegn på at en -kan- klare å komme til en enighet om en legger til noen møter.

 

Mekleren kan sende bekymringsmelding til barnevernet ja, dersom de er bekymret har de full mulighet til det.

 

Eneste rådet eg har er at dere kan sette opp et forslag til hvordan dere ønsker å ha det med tanke på ferie/fridager. Ta det med på neste time og legg det frem evt la mekleren gå gjennom punktene.

Da viser dere iallefall at dere ønsker å komme frem til en ordning.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar.. Men det er mye som bør diskuteres mellom mor og far..Vet ikke om det i utgangspunktet er så lurt iom meklingskontoret "kun" ønsker å få presentert løsninger....

[*-*]

Er det sånn at far og mor ikke gikk ordentlig til mekling da de gikk fra hverandre? Er dette første runden? Eller har de bare ikke klart å bli enige? Jeg tror jeg ville kjørt på med meklingstimer så lenge familievernkontoret tar i mot, det er uansett bedre å krangle der enn hjemme. Og så er det tydeligvis en del mor gjerne vil ha ut og få snakket om, jeg vil tenke at det er en god investering å bruke et par timer på det slik at ting kanskje kan roe seg. I det lange løp er det sikkert er verdt det. Mekling er også for at partene skal bli trygge på hverandre og hverandres intensjoner. Jeg vil tro at du og din familie får et bedre liv jo tryggere moren til barna føler seg trygg. Så så sant ikke meklingen trekker ut opp mot et tosifret antall, så tror jeg at jeg ville ha forsøkt å møte mor på hennes behov for mekling et godt stykke på vei. Koster lite og kan gi mye.

[Anonym bruker]

Ja, det ar vært mekling ved bruddet. Mor og far er enige i at det skal være mekling ang ferie og fridager. Så dette er ikke for å gjøre mor trygg, men at barnet skal vite hvor den er i ferie og fridager og unngå krangling vedr dette. Mor vil ikke fire, kommer ei heller med forslag på løsninger. Far har satt opp forslag..Mekler sier at det bare er krangling og vil gå videre til barnevernet.. Derfor har jeg alle spørsmålene vedr fam mekling....

[witchfrk]

Jeg tror ikke krangling i seg selv er nok til å bli tatt videre til barnevernet, i alle fall ikke i forhold til vårt møte med barnevernet. For at barnevernet skal gjøre noe må de ha hjemmel i en lov og da vil det si at barnet blir vanskjøtt eller utsatt for fysisk eller psykisk vold. Krangling mellom foreldre blir sett på som er problem mellom foreldre. Min mann forsøkte å kontakte barnevernet da vi faktisk mener vi har en sak med barnets mor som psykisk syk og ikke evner å ta fornuftige avgjørelser på vegne av barnet. Hun finner feil på barnet hele veien og barnet har ofte vondt i magen, men ingen tester hos lege har slått ut. Det varer kanskje bare et lite øyeblikk, vi har ikke merket noe hos oss før mor sa det, men da vi tok det opp med barnet blir det brukt i forbindelse med at en ikke liker maten, ikke vil spise opp, ikke vil legge seg etc. Da barnet var mindre fant mor ut at barnet hadde store problemer siden hun ikke taklet barnet, etter utredning ble det derimot vist at det var mor som var problemet og hun ble meldt opp på et lengre kurs som skulle lære henne å takle barnet. Dette har hun ikke tatt enda.. hun har vært ut og inn av psykiatrisk avd og til lengre behandlingsopplegg. Til tross for dette så kan ikke barnevernet gjøre noe som helst!! Det er komplett umulig å samarbeide med henne og mekling fører ingensteds hen. Hun bryter samværsavtale og saboterer vårt samvær, men eneste vi kan gjøre er å gå rettens vei.. Psykisk sykdom gjør en ikke til en dårligere omsorgsperson, men når barnet lider skulle en jo tro at det var på tide å gjøre noe?

 

Sorry.. nå kuppet jeg tråden helt..

[Anonym bruker]

Glad du fikk dette ut i min tråd!! Jeg skjønner ikke hva som er egentlig jeg. Synes ingen kan hjelpe når alt kommer til alt. Man må visst ha advokat tror jeg. Vi har problemer med mor som er jehova og ingen i norge har greie på hva som er best i slike saker. Meklingskontorer og barnevernet stiller seg utenforstående til tro og barnets konflikt i splittet hjem vedr dette. Og dette er jo forhold som kommer mer og mer blant blandingsfamiliene i norge.... Jeg kontaktet barneombudet, sykehuset og redd barna-ingen kan svare meg. Det finnes ingen andre enn en advokat som kan hjelpe oss skrev barneombudet til slutt. Tragisk at det er slik!!! Man skulle tro at barnets beste skulle stå i fokus og all kompetanse rundt dette må megler, barnevern etc tilegne seg... Det gjør de altså ikke!!! Blir så sint.

I deres tilfelle, bør det være en adv som kan hjelpe. Dere har jo et synlig problem som fylkeskommunen har registrert som kan gå utover barnet. Derfor tror jeg dere har en bedre sak en det vi har...

Lykke til : )

[witchfrk]

Ja, det sies at vi har en sterk sak. Vi skal nå på noe som heter forenklet stevning. Da trenger en ikke advokat. Selve saken tar en dag i retten og koster mellom 10 000-15 000 kroner. Dette er i alle fall det jeg har fått beskjed om, men vi vet vel ikke endelig før saken er forbi! Jeg har snakket med helsesøster på helsestajonen og hun sier vi har gode kort, barnevernet har indirekte sagt til min samboer at dersom vi taper rettsaken så skal vi ta kontakt igjen så vi har tydeligvis det offentlige på vår side! MEN.. jeg må bite litt i det og rette litt her for iflh helsesøsteren vår så er det sånn at så lenge vi har en 50/50 situasjon og min samboer har hovedomsorgen så går ikke barnevernet inn siden han har det stabilt hos oss. Hadde hun derimot hatt 80 % og vi 20 % så hadde nok barnevernet i vår situasjon gått inn for lenge siden ( selvfølgelig forutsatt at min mann ikke hadde stilt opp, at han gjør det blir jo nesten som en tapssak for sønnen dessverre) men i vår situasjon er det da opp til en domstol å avgjøre. Vi føler vi har en sterk sak, men vi er jo likevel veldig veldig redd for at det skal gå feil vei. Vi har ikke advokat, men man kan visst ha dette med og det kan jo være hun får en eller annen tullete blodtørstig advokat til å hjelpe seg.. skjønt.. vi har alle ting dokumentert skriftlig så det skal bli vanskelig å bortforklare samspillproblemer, innleggelser og ikke minst brudd på samværsavtalen som vi har dokumenter vha meldinger... Hun har jo tidligere også kontaktet barnevernet for å få fosterhjemplass til gutten fordi hun ikke ønsket at far skulle få mer omsorg enn 20 % etter at hun var ferdig med behandling. Far hadde da 100 % mens hun var under behandling...

 

Lykke til til deg også! Håper det ordner seg!! Det er tøft å være stemor i slike situasjoner for man blir så veldig annenfiolin,men vi får bare bite tenna sammen og vite at det kommer bedre tider!

[Anonym bruker]

Synes det er rart at barnevernet ikke går inn når det er 50-50.. Jeg kjenner noen som har gått igjennom BV og blitt anmeldt av den andre ved 50-50 samvær...

[witchfrk]

Kommer vel an på situasjon og barnevernet.. De går nok inn om det er tydelig omsorgssvikt, men man gir gjerne ikke dårligere omsorg utelukkende av å være psykisk syk..