Mannen min jobber så lange dager nå!

[MamiMaribel]

Babyen suger all kraft ut av meg dag og natt, og i tretiden henter jeg storesøster i barnehagen. Hun får lite av meg, stakkars, for babyen ligger ved puppen store deler av tiden.

Mannen min kommer hjem rundt seks, noe som er enda senere enn til vanlig, og jeg blir surere og surere for hver dag som går. Jeg distanserer meg fra han fordi han ikke er der for oss akkurat disse første ukene.

Det er ikke bra å være alene i så mange timer med bare en liten baby!

 

Da jenta ble født var vi begge enige om at han skulle korte inn dagene sine, men nå skjer det motsatte.

Det er mye styr på jobb, og prosjekter som ikke går som planlagt. Derfor overtid.

 

Jeg har ikke sagt noe enda, for jeg tenker at jeg bare er sutrete og tåler lite motstand. Men dette fungerer dårlig for meg, jeg opplever mannen min som en gjest her! Han er jo nesten ikke hjemme!

 

Andre som har lange dager og som IKKE syter så fælt som meg ? Har jeg liten grunn til å syte ? :-)

[Piken på landet]

Mannen min jobber 2,5 timer over tid hver dag, alltid. Altså ikke bare for en periode, men alltid. Ikke akkurat veldig fornøyd med det, helt til lønningene kommer :-) Syns godt han kunne vært litt mer hjemme nå når beibien er helt liten, og siden han bare tok fri 3 dager etter fødselen. Men han leverer som regel storesøster i barnehagen da, slik at jeg får sove, og det kommer godt med.

[Piken på landet]

Kommer jo også veldig ann på hvordan beibien er da. Vesla vår sover masse, og er for det meste grei. Hadde vært anderledes viss vi hadde hatt et kolikkbarn.

[camilla^]

Synd du bør ta en prat med han så fort som mulig.

 

Ikke sikkert det lar seg gjøre å jobbe mindre, men legge opp dagen anderledes hadde kanskje vært en mulighet. Da barnefaren (nå min ex) hadde perioder han jobber mye overtid, kom han hjem til normaltid, evt litt før for så å dra på jobb igjen når ungene hadde lagt seg eller etter endel tid sammen med oss. Jeg trang virkelig de timene med avlastning og hjelp i heimen. Han jobbet da faktisk mer enn før, men jeg og ungene følte vi så mye mer til han og hverdagen min ble veldig mye lettere med en to åring i hus og en nyfødt jente.

 

Og du syter ikke. Det er slitsomt med baby og en unge til. Dårligsamvittighet for eldste som får lite oppmerkesomhet gjør ikke saken bedre.

[Dunder]

Synes ikke det er rart om de er irritert. Hvis dere var enige om at familie skulle prioriteres foran jobb, så har han jo brutt den avtalen.

 

Nå er det jo selvfølgelig ofte en sammenheng mellom lange dager og god lønn, så det er klart at dere må velge hva dre vil prioritere. men dette valget bør dere ta i fellesskap.

 

Personlig ser jeg ikke poenget med å stifte familie hvis den ene parten aldri er hjemme..

[Boulengerina]

Min mann har 15timers arbeidsdag hver dag han. Borte hele uka. Ser han stort sett bare på fredags kveld, hele lørdager og søndags morgen.

 

Så jeg er vel egentlig en alenemor uten rett til stønadene..

 

Men det går jo på et vis..

[MamiMaribel]

det er jo det at han har brutt avtalen som gjør det noe ubehagelig for meg.

jeg har ikke sagt noe til han enda, for jeg vil ikke legge mer press på han. Han er presset og stresset på jobb, blir søvnløs og får magesår - og jeg tenker "det er jo bare en jobb!!!!!!!" men sier det ikke høyt.

Han er jo bare en person, men syns det er dumt at han legger igjen all energien og tiden på jobb.

For meg er familien viktigst...

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Skjønner hva du mener.

I går var sambo på jobb i 14 timer, til nå i dag har han vært på jobb i 12 timer og ser ikke ut som om han kommer hjem med det første, og sånn går dagene...

 

Nr 3 på vei: hva jobber mannen din med, som jobber så mye hele tiden?

Mannen her er lageransvarlig med altfor mye å gjøre. Kan ikke bare gå fra jobben da heller, de har jo tidsfrister å holde seg til...

[MamiMaribel]

ja, det er akkurat det når det "..og sånn går dagene".

Det hadde ikke vært noe problem hvis det var i ny og ne. Og det gjør det ikke bedre at det er mer nå enn det har vært på lenge - og at sjefen drar han med til alle mulige utland, og sier "jeg klarer meg ikke uten deg". Latterlig!!!!!!!!!

 

kanskje jeg også skal ta den.....? :-)

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Ja de er visst helt hjelpeløse uten... her er de faktisk det. Hvis sambo hadde blitt syk i morgen måtte de faktisk bare stengt hele sjappen, han er eneste som kan gjøre den jobben der oppe (innvikla greier som må opplæring til for å kunne), han andre fant ut han skulle dra til England =/ argh!

 

 

Ja, bare si at du ikke klarer deg uten ham, du er da vel viktigere enn sjefen?

 

[MamiMaribel]

jeg håper virkelig at jeg er vikigere enn sjefen, men føler meg ikke på langt nær så viktig akkurat nå!

[Boulengerina]

Han kjører langtransport.

Ganske slitsomt å forholde seg til i lengden. Vet aldri når jeg kan regne med at han kommer hjem osv.. Aldri de samme turene, samme lasten eller noen ting.. Noen ganger kan en tur ta to dager, og andre ganger kan samme tur ta 4 dager..

 

Men det blir jo penger av det da, så..

[Dunder]

Man velger jo selv å sette seg i en situasjon hvor jobben er helt avhengig av en..

 

Det er veldig få kvinner som jobber 14 timer i døgnet mens mannen er hjemme, og ikke kommer hjem til avtalt tid fordi "det bare ble sånn"..

 

Man kan stille krav på arbeidsplassen eller evt. vurdere å skifte jobb. mange kvinner skifter jobb når de får barn fordi de vil ha en jobb som kan kombineres med familieliv. På tide at menn også omstiller seg litt.

[solstråle69]

Litt spesielt, egentlig. Det er helt greit at barna sendes i bhg så tidlig som mulig, for det er så viktig for foreldrene å jobbe. Men når det kommer til at vi damer kommer litt til kort, er ikke jobben så viktig lenger...

[Reveenka]

Her har også mannen lange dager; driver eget firma og dermed blir det slik. Som regel reiser han hjemmefra i halvsyv-syvtiden for å unngå rushtrafikken, og er hjemme til vanlig tid - som er halvsyv-syv om kvelden. Ofte senere også; dersom han ikke rekker hjem til legging sier jeg at da kan han jo like gjerne drive på så blir ikke dagen etter så lang.

Til gjengjeld har han fleksibel arbeidstid, og kan ta seg fri når han trenger det. Siden jeg jobber turnus, er det viktig for oss at han kan levere på skolen og i bhg når jeg skal på dagvakt eller etter natt, og han kan komme tidlig hjem når jeg skal jobbe kveld.

 

Det er slitsomt, i perioder er det helt utmattende; vi har fire barn mellom to og åtte år - men det gir oss økonomisk frihet og mulighet til å styre arbeidstiden hans slik at det passer inn i min turnus.

 

Jeg pleier sjelden å klage over det - ikke fordi det er en ønskesituasjon, men fordi min eks var det stikk motsatte; lat og arbeidssky i tillegg til at han kunne være ganske asosial.... Så dermed synes jeg dette er å foretrekke, og han bruker aldri tid på noe annet enn familien eller jobben(satt på spissen).

 

Men hvis dere har hatt en avtale om at ting skal være annerledes, og du synes det er lite ålreit så synes jeg du skal snakke med ham om det slik at dere kan få det annerledes. Synes forresten ikke du har liten grunn til å syte - det er mye mer slitsomt å være hjemme med barn alene hele dagen og kvelden + nattevåk, enn det er å jobbe lange dager. Har prøvd begge deler... c",)

[piano♫]

Ta deg en prat med han, du. Men vent til en anledning der dere begge er sånn nogenlunde opplagte, ellers kan det lett ende med beskyldninger og ufred. Det tjener ingen på.

 

Lag litt god mat, og så snakker dere om hvordan hverdagen nå er blitt, etter at knøttet kom i hus. Si hvordan du føler det, men fokuser samtidig på at du skjønner at han er i et dilemma med tanke på jobben. Ikke anklag han. Vær løsningsfokusert, og bli enige om hvordan dere skal klare dette sammen. Er det 14 dager til det må være sånn? Kan han snakke med sjefen? Hva skal til for at det skal bli annerledes, at du skal få hvile deg og føle at han prioriterer familien - og at han føler at han får gjort jobben sin på en god måte?

 

Lykke til :-)!

[MamiMaribel]

GODE RÅD, piano.

Jeg har ikke sagt mer enn et par setninger siden han kom hjem, for hvis jeg først åpner munnen nå, kommer det aaaaltfor mye, og det gagner ingen.

 

Noen dager, som i dag, har jeg tenkt at ingenting kan være mer slitsomt enn dette; å være døgnåpen matstasjon, være mentalt og positivt tilstede for begge barna, holde huset i orden, og sove helt minimalt.

Men ofte blir jeg i tvil, og syns veldig synd på mannen min - som forøvrig ikke klager - og får meg ikke til å si noe.

Men nå er jeg veldig frustrert.

 

jeg klarer ikke å møte noens behov, jo! Lillebolla virker utilfreds, og storesøster får absolutt ikke det hun trenger.

 

Følelsen av å være skikkelig utilstrekkelig er så sterk, det er veldig ubehagelig, og gir meg lyst til å hylgrine og slå hardt i noe.

[piano♫]

Og så er det ren terapi å tusle seg en tur i frisk luft på kvelden, med iPod på øret og ingen forpliktelser whatsoever. En halvtime, bare, gjør susen.

 

Men det er innmari slitsomt, det der. Og for å komme over det, må dere jobbe sammen som et team. Det er jeg helt sikker på at dere klarer, men kanskje tror mannen din at det går helt greit, og at det bare er litt "sutter" fra din side. Han vet jo tross alt ikke hvordan hverdagene dine er. Hvordan er det i helgene, da? Får du hvilt deg noe mer da?

[MamiMaribel]

Ja, helgene er fine, da står han på:-)

Tusen takk for kontruktive råd, jeg må bare huske å holde meg rolig når jeg skal ta det opp:-D

Han har lett antennene ute når jeg vil snakke om noe, for han syns jeg blir så hissig, og føler seg litt angrepet...det er kanskje noe i det:-D

[-Lane-]

Ja.

Jeg har en aktiv 2,5 åring og ei tulle på 5 mnd. I de 5 mnd minsta har levd har mannen min vært borte 3 mnd på jobb i India. Har dro når ho var 13 dager- var borte 6 uker- hjemme 4 uker- borte 6- hjemme 3 og nå borte 4 uker.

 

Jeg får litt hetta når folk som faktisk har mannen hjemme hver dag klager, men jeg skjønner jo at folk e forskjellige og dette er kanskje lettere for meg enn for deg.

Jeg mener at du bør prate med mannen din. Før du har gjort det har du ikke grunn for å syte. Dere er foreldre begge to, og storesøster trenger dere også nå.

Lykke til!

[MamiMaribel]

ups, ja du har litt andre forhold enn meg! Flink, du!

Det er mulig at du tar det lettere enn jeg gjør, ja, for akkurat nå er jeg veldig frustrert.

Jeg klarer ikke å tilfredsstille noen behov; det er kanskje det verste.

[Gjest]

Jeg skjønner godt at det ikke er noen drømmesituasjon, men husk at det sannsynligvis er minst like mye stress, mas og dårlig samvittighet for både jobb, hus og familie hos mannen din.

 

Vi har det litt sånn selv om dagen, det er MASSE å gjøre på jobben for mannen min, han jobber og er så sliten og stressa som bare det stakkar. Samtidig har vi snart 5 uker igjen til termin, et hus som skal pusses opp og flyttes inn i i løpet av de neste 3 ukene, så her er vi i grunnen bare med på lasset alle mann...vi får flyte så lenge det går, og så ta igjen alt det tapte i juli...hehe.. Selvom du er sliten, selvom dere var enige i at det skulle bli korte dager, selvom selvom selvom..så vil jeg bare minne deg om at han sannsynligvis er like sliten som deg. Selvfølgelig skal du få syte, men det blir helt sikkert bedre om ikke så lenge!

[MamiMaribel]

Huff, ja, det er jo det jeg har gått og kjent på; at han sikkert er like presset og stresset som meg, og sikkert har dårlig samvitthet både her og der.

Derfor har jeg heller ikke følt at jeg har "hatt rett" til å si noe.

 

Takk for oppmuntring, jeg vet også at det sikkert snart blir bedre:-) Men detr kan ikke gå fort nok når det er sånn, og da er det godt å få det ut, og syns litt syns på seg selv.

:-D

Lykke til med hus og hjem - og baby! Når har du termin ?

[Totetteskatter + baby 2015]

skjønner veldig godt hva du mener med å være aleine! Min samboer jobber på båt, blir vekke nå til 12 mai, så reiser han igjen 23 mai til 14 juni.. og jeg har to eksamener, en liten gutt på 3 mnd og 6 katter og hus å ta meg av.. Greit at jeg bare har et barn, men er slitsomt å bli kjent med et helt nytt menneske også Men han er veldig flink å hjelpe til når han er hjemme da!

 

Så du er IKKE aleine! Det er vel et trøsteord! Men som ovenfor har svart: du må snakke med han!! viktig.. barna dine merker på deg at det er noe som plager deg, og det smitter..