Prøverørsbarn eller adopsjonsbarn mer ønsket enn andre barn?

[M by M]

Leser denne setningen i omtrent hver eneste artikkel om assistert befruktning, adopsjon og prøving over lang tid og blir skikkelig irritert av det! Om formuleringen hadde vært "høyt etterlengtet barn" eller lignende ville det vært noe annet. Og også "dette paret har brukt 200 000 kroner av egen lomme for å bli gravide og det gjør dem til best i klassen". Hva er det for noe? Bare fordi man blir gravid naturlig og ikke må bruke masse penger på å bli gravid betyr da ikke det at barnet ikke er utrolig høyt ønsket og at man er litt dårligere foreldre av den grunn!

 

Forstår godt de som må jobbe ekstra for å få barn. At de syns det er tungt og vanskelig og ønsket om et barn kanskje blir mer sårt og inderlig på en måte. Men vi andre ønsker da våre barn like mye for det da.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Helt enig med deg!

[Gjest]

Helt enig, vårt som så mange andre barn var heller slett ikke planlagt.. vi er jo forsatt midt i studietiden. Men det gjør henne jo ikke mindre ønsket eller elsket. Vi valgte jo å få henne på tross av at det ikke var planlagt eller et særlig godt tidspunkt, nettopp fordi hun er ønsket og elsket.

[MikroMidas]

Klart det! Det er en en veldig uheldig formulering, men samtidig kan jeg relatere til følelsen også. Vi har vært der. Vi brukte mange år på å få barn og var gjennom flere prøverørsforsøk uten hell. Vi klarte det til slutt (etter 7 år) uten hjelp - bare sånn plutselig - og var selvsagt overlykkelige.

 

Jeg tror nok at det de egentlig mener å si er at hvis man har forsøkt leeeenge så blir man kanskje litt ekstra glad når det endelig klaffer, og jeg synes ikke det er galt å si det! men det betyr jo ikke at andres barn er mindre etterlengtet/ønsket for det.

 

Men, jeg synes vel ikke det er så mye å henge seg oppi heller. Siden jeg har vært på den "andre siden", så kjenner jeg igjen følelsene som raste hos oss på det værste og kan relatere til den lettelsen og gleden som kommer når man endelig ser to blå streker. Det er kanskje det som er den store forskjellen; man blir lettett i TILLEGG til å bli glad (:

 

 

 

 

[MikroMidas]

Herregud så mange skriveleifer - sorry!

[M by M]

Det er det jeg også mener, Musipusi. Mitt første barn var ikke planlagt. Eller det vil si; vi ønsket oss barn og barn sammen, men overhodet ikke da vi ble gravide. Men hun er da absolutt ønsket og høyt elsket for det. Og i sammenheng med det jeg skrev først her, så står det også ofte at foreldre i den situasjonen tenker mer over sin rolle som foreldre, planlegger oppveksten til barnet bedre osv. Det som irriterer meg med det er at vi andre også gjør det selv om vi evt. får barn som ikke er komplett planlagte der og da og blir gravide selv.

[Gjest]

Klart alle som ønsker å bli gravid for deretter å bli det har et ønske om barn. Klart du ikke er dårligere foreldre enn de som ikke fikk det til med det samme.

 

...Men, jeg vil tro at de som har ventet lenge har en større glede når det endelig skjer.

 

Det er en ting man ikke forstår før man har vært oppi det selv, det å ønske seg et barn og ikke kunne få det. Når man har gått i gjerne 5-10 år og ønsket barn og alle rundt har barn. Når man vet at sjansen for at man aldri vil få et barn er tilstedet da blir alle følelser forsterket. Det samme blir ønsket om et barn.

 

Gå på youtube og søk på en video som heter "infertility Is", da får du kanskje litt mer innsikt.

 

 

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil jo tror at folk generelt sett blir mer glad for noe de har jobbet hardt og lenge for en noe de "bare fikk"

det betyr jo ikke at andre barn ikke er ønsket. men at disse barna nok ofte er ekstra etterlengtet

[Gjest]

Synes det høres fornuftig ut jeg. Jeg har et egenfødt barn (Stor nå) og har hatt utallige prøverørsforsøk bak meg. Jeg ble kjepeglad da min egenfødte kom til verden, hun var ønsket og elsket!

 

Men da jeg ble gravid med prøverør etter utallige forsøk, var det SÅRT ønsket. Jeg ønsket det så høyt at jeg var nærmest syk.

Mistet barnet da desverre.

 

Så ja, jeg kan tro at i enkelte tilfeller at IVF/Adopsjonsbarn er mer ønsket. Det finnes grader for hvor høyt man ønsker noe også!

Jeg var langt i fra hoppende glad da jeg ble gravid med førstemann, det passet overhodet ikke, og jeg var veldig ung. Men selvsagt ønsket jeg henne etterhvert i svangerskapet.

 

Nå har jeg ønsket et nytt barn i mange år, og ønsket blir bare større og større. Det betyr langt i fra at det barnet jeg evt. skulle være så heldig å få er mer elsket!

[M by M]

Forstår veldig godt at man blir utrolig glad og lettet den dagen man blir gravid eller får et adoptivbarn etter å ha prøvd, ventet og ønsket i mange år. Og har full forståelse og respekt for det. Det eneste jeg syns er "feil" er denne stadige formuleringen om at disse barna er mer ønsket og elsket og at disse foreldrene er bedre foreldre. Det syns jeg er urettferdig ovenfor både barna og foreldrene deres som var så heldige å få barna på den "naturlige måten".

Har flere vennepar som har prøvd og fått med prøverør på siste forsøket, som prøver og prøver å bli gravide selv men ikke får det til. Og det har gjort meg veldig ydmyk og takknemlig ovenfor det faktum at jeg selv blir gravid utrolig lett. Det er slett ingen selvfølge og det må være utrolig hardt å ikke få barn når man ønsker og "alle" rundt blir gravide. Men det gjør ikke oss til dårligere foreldre at vi er heldige fra naturens side.

[Gjest]

Skjønner ikke at du kan tro noe som helst egentlig jeg, -siden du ikke har opplevd det? Og gi meg gjerne en link der det står skrevet at prøverørsforeldre elsker barna høyere, og er bedre foreldre. For den artikkelen har ikke jeg lest!

[M by M]

Hvorfor kan jeg ikke tro noe om dette fordi jeg ikke har opplevd det selv? Syns du at jeg ikke viser forståelse for at det er vanskelig? jeg prøver å sette meg inn i det, men alle opplever ting forskjellig og jeg har ikke opplevd det, men kan da likevell ha rett til å prøve å forstå!

 

Har ingen link fordi jeg har ikke lest noe sånt på nettet. Men i flere foreldre og barn blader, gravid-blader og slikt står det ofte slike artikler hvor flere av de som skriver dem velger å formulere seg slik.

 

Og om du oppfattet det slik at jeg ikke har forståelse for at det er vanskelig, så misforstod du. det er overhodet ikke poenget mitt her hvorvidt det er tøft eller ikke.

[Gjest]

Har 3 barn, et planlagt, de to andre "hell i uhell" som man fint kaller det, like glad i alle tre, og hadde jeg fått et prøverørsbarn også på toppen så hadde det ikke blitt noen forskjell da heller.

Skjønner det må være tøft, og sikkert bittert å feks se 16åringer med stor gravid mage når man selv har strev i årevis...men sånn er livet. Stort sett blir de aller fleste unger like høyt elska av sine.

 

Men jeg kan se for meg at en andel prøverørs og adopsjonsbarn har foreldre med noe høyere ressurser enn enkelte barn som har blitt til på " naturlig vis", siden det krever endel midler og at man er godt etablert osv FØR man får barn...

 

 

[Gjest]

Det har jeg da heller aldri sagt. Synes bare det er teit å uttale seg før man har vært i situasjonen. Betviler heller ikke din forståelse.

Poengterer at du kan umulig vite om et barn er MER ønsket om man har strevd for å få det.

[Northernlights]

Mer ønsket, helt sikkert i mange tilfeller. Men ikke "mer elsket".

Det tviler jeg faktisk på.

=o)

[*bolla pinnsvin*]

Her skal man jammen irritere seg over mye, ser jeg... Siden du spør, så tror jeg faktisk gleden over å bli gravid etter årevis med prøving eller assistert befruktning for n'te gang er større enn hvis alt klaffer på første forsøk. Elsker de ungene sine mer enn resten av oss? Neppe.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forstår tankegangen din.

 

men finner det ikke provoserene i det hele tatt. tenker litt sånn at de som har prøvd og slitet og til slutt får barn, med alle de blanede følelsene det helt sikkert innebærer fortjener all støtten de kan få.

[Gjest]

Jeg tror ikke det er muli gå forstå for dem som ikke har vært der hva som ligger bak de setningene der!!

Formuleringen virker kanskje litt feil, men for oss som har vært der inneholder den uendelig mye mer enn som så!!

 

Jeg har prøvd begge deler.

Førstemann var et lite "uhell", mens vi har jobbet i mange år for andremann som er resultat av siste ivf forsøk!