Har en følelse av...

[Smånetta 14.mai]

at denne babyen kommer langt over tiden.

Jeg har heltgitt opp idag. Etter at jeg ble lagt innmed premature rier i påsken, og blitt truet med at han kan komme for tidlig i månedsvis, sitter jeg her lite grand formfullendt 38+1 og har det akkurat som i uke 33 eller 34. Masse kynnere, masse murringer, sliten rygg og slitent hodet. Det eneste jeg merker er at jeg har fått ødemer og fortsatt våkner om natta av voldsomme kynnere.

 

Nå er jeg så lei, at jeg ikke kan tenke på dette mer.Han fårbare bli der. Jeg får heller legge om livsstilen min og belage meg på å ha en baby i magen i minst en mnd framover. Om et halvt år leser dere en artikel her inne om verdens tregeste modner...

[M by M]

Du er jo "bare" 38+1 da. Ingen krise enda. Om du går til uke 42, er det noe annet ;-) Men det er vel gjerne når man lander på den holdningen du har nå at babyen er i anmarsj tror jeg. Når du gir opp og slapper av og ikke tenker på det noe større, så sitter du der plutselig i en dam av fostervann med rier ;-)

[Smånetta 14.mai]

Tja...

Landet på den holdningen da jeg passerte termin med førstemann. På trass, vel og merke. Fordi alle maste sånn.

Denne gangen ville jeg aldri ha reflektert over noen mulig baby før minst en uke over terminen, hvis det ikke hadde vært for komplikasjoner.

Men nå har jeg tatt rev i seilene.

Har rett og slett begynt å planlegge 17 mai som er tre dager etter termin. Har snekret sammen et antrekk hvis det blir varmt nok. Nå må jeg finne et i tilfelle det blir kaldt, som det gjerne blir.

 

Tror jeg skal sette sammen en meny senere også. Oglageen liten 17.mai overaskelse til sønnen min. Handle blåse og flagg i morgen... Kos det.

[T*75 -Prinsessa er født!]

Smånetta,

 

det første innlegget ditt er som om jeg skulle skrevet det selv.

Var inne med rier 7 og 4 uker før termin, hvor de stoppet dem 1ste gangen og konstaterte lukket port andre gangen.. Like morsomt hver gang å bli sendt hjem. Og dette er min første så hva vet vel jeg?

Har hatt hyppige kynnere siden uke 18, de siste mnd føler jeg jeg har mer kynnerhard mage enn avslappet, men det har ikke plaget meg før siste ukene hvor de plutselig tiltar i styrke på nettene, blir regelmessige (for så å ebbe ut i vanlige kynnere igjen) og suppleres så klart av mensmurringer i ryggen og nedover låra.

Har hatt ubeskrivelige menssmerter hele livet, så gleder meg VELDIG til fødsel hvor endelig sammentrekningene er FOR noe og har en hensikt. Det blir fantastisk, men hva venter frk Livmor på?

Ble strippet på termin 27 april, slimproppen gikk i går, og jeg VET jeg sikkert ikke skal klage "bare" to dager på overtid ift UL termin, men jeg går på VEGGEN!!!!!!

Får ikke gjort en lort, stirrer vekselvis i veggen og på tv-en uten at noen av delene tilfører annet enn dårlig tidsfordriv. Klarer uansett ikke tenke på annet enn "kom ut kom ut kom uuuut!"... Stakkars mannen min er like fjern, til og med hunden går rundt seg selv om dagen!

Og jeg har så og si sluttet å ta tlf, virker som hele verden rundt oss har fått teflon-hjerne og "glemt" at vi har sagt ifra om at vi gir beskjed så SNART den lille har meldt sin ankomst i verden. Har du ikke hørt no har det ikke skjedd no... så enkelt og likevel så vanskelig. Også vil de bare godt.... sukkkk

I morra drar jeg til akupunktøren min, hun fikk meg gravid så da satser jeg på at hun kan lokke knøttet ut også

[Smånetta 14.mai]

Man blir rett og slett drittlei til slutt. Jeg tipper akupunktøren din kan hjelpe. Har hørt mye bra om det. Hvis ikke hun hjelper direkte, har hun sikkert møtt mange like desperate og kan gi noen ektefølte velmenende råd på veien.

 

Jeg harheldigvis mannens eksamensoppgaver å lesekorrektur på og en bok som venter på biblioteket. Skal begynne å bruke hjernen igjen etter mange ukers sykemelding.

 

 

[T*75 -Prinsessa er født!]

Tusen takk, har tro på nåler og soneterapi som hun er spesialist på, så er ved godt mot....!! Hun skulle "fjern-heale" meg i dag også, jeg tar alt jeg kan få nå

Jeg HADDE mange bøker å lese da jeg fikk BL for tusen år siden, men de er utlest og tilbakelevert alle sammen. Har vært halv-invalid alt for lenge, men de siste to ukene nå etter at hodet sank godt ned i bekkenet har jeg lagt krykkene på hylla for 1ste gang på mange mnd, og det er herrlig!

Nå skinner sola, kanskje jeg skal ta en tur ut i hagen og se om det er noen busker å herpe litt på?

[connie79 er 2barnsmor:)]

All sympati fra meg! Jeg er lei, og jeg har ikke blitt "lovet" noen tidlig fødsel engang. Gikk 9 dager over sist og prøver å stille hodet inn på at det blir over denne gangen også. Egentlig skulle jeg bare lagt termindatoen litt frem. Og sagt til alle at jeg har termin 10 Juni eller noe. (den er 29 mai) Skjønner godt at når du hadde en tur på føden i påska blir det ekstra ille. Skal se du plutselig er borte herfra.... Men det føles fjernt. Jeg er enig i det!