håpløst..

[Mage Mi Sa Jo]

Det er så håpløst.

 

jeg hadde ikke planer om å bli gravid enda. men rakk og tro at jeg var det i noen få dager før TR troppet opp. likevel klarer jeg ikke å tro på at jeg ikke er gravid. jeg ønsker det så NÅ.

 

TR kom ikke sent egentlig men bare ett par dager senere enn først antatt. men likevel innenfor normalen. hun var kraftig som vanlig og varte i 5 dager, to dager kortere enn vanlig.

 

grunnen til at jeg ikke klarer å godta at jeg ikke er gravid er at jeg har ømme pupper flere uker etter dette, er ør og svimmel små gulåper. og er skjelven og nummen. og er så utrolig sliten. har mye hodepine. dette er ting som ikke er normalt for meg. og det har vart siden før jeg fikk TR forige gang. og nånermer det seg neste TR. jeg vet at jeg ikke er gravid men klarer ikke å godta dette. vil være gravid jeg nå. og går å håper at TR ikke skal dukke opp når det er tid for besøket igjenn. jeg vet hun kommer.

 

hvordan riste av meg denne? er det andre som går rundt å har det slik at dere ønsker det så hardt at dere får rare symtomer som dere overtolker enda dere vet at sansynligheten kan være liten?

 

 

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Først av alt, du er så absolutt ikke alene! Veldig mange som er babysyke får de fleste symptomene på graviditet, selv om det ikke er tilfelle. Jeg kan jo strengt tatt bare skrive for meg selv, men jeg vet at i fjor sommer, mens jeg gikk på Microgynon mistet jeg plutselig menstruasjonen. Dette skremte meg ganske mye, ettersom vi gikk på p-piller for en grunn. Hadde absolutt ikke tenkt til å bli foreldre enda! Men, hva annet kunne være grunnen til at menstruasjonen forsvinner når jeg har vært flink og tatt pillen hver dag? Jeg tok jo en test når ikke TR hadde dukket opp etter to uker, men den var negativ. Jeg ble jo ikke mer rolig av dette heller, men jeg tenkte skitt au, det er vel ikke noe da, og bare fortsatte på pillene som vanlig. Da jeg heller ikke i neste syklus fikk besøk av tanta, begynte jeg å kjenne meg skikkelig gravid. Og jeg begynte å se på en eventuell graviditet som noe positivt istedet. Nå begynte jeg å glede meg skikkelig. Men nok en gang var testene negative. Dette betyr jo ikke at jeg ikke fortsatt følte meg gravid.. Puppene mine var ømme, samtidig som de vokste(!) Jeg var sliten og orket mye mindre enn det jeg gjorde før, hadde halsbrann, følte meg oppblåst, hadde morgenkvalme. Ja, you name it. Men likevel ingen positiv test. Det var når dette hadde holdt på frem til jul (hadde totalt 2 eller 3 besøk av TR på et halvt år), at vi bestemt oss for å kutte ut p-pillene. Dette både fordi den gjorde syklusene mine merkelige, og fordi nå hadde ønsket om å bli mor satt seg helt fast i hodet på meg. Som om det var kroppens egen måte å gjøre meg klar

 

Men selv om jeg var blitt 100% klar for det, var jo ikke samboeren det.. Så derfor inngikk vi et kompromiss, som gikk ut på at vi skulle slutte med prevensjon, men ikke gå hardt inn for å prøve heller. Bare kose oss med hverandre og ikke tenke på EL og slike ting.

 

Nå kan det jo også nevnes at mine sykluser fortsatt er veldig ustabile, og det er ganske så plagsomt. Men nå har jeg jo et lite håp hver måned i alle fall

 

Jeg vet at dette ble et langt innlegg, men håper det beroliget deg litt! Mange klemmer og lykke til neste gang!

[Mage Mi Sa Jo]

takker for svar.

og ja jeg er beroliget. men syntes faktisk det er forferdelig slitsomt med stikking og ømme pupper. gulping ømm livmor. svimmelhet og skjelving. og jeg kan sovne hvorsomhelst og nårsom helst.

 

og alt dette fordi jeg så indelig ønsker meg å være gravid. rister på hodet av meg selv.