Denne ammedebatten er så sår!!

[Labambie]

Hvorfor må jeg hele tiden bli minnet på at jeg ikke ammer? Er bare når jeg titter her inne da. For ute i den store verden ser det ikke ut som det gjør noe at jeg gir flaske. Bare mine egne følelser av det hele..

Jeg prøvde å si her inne for en ukes tid siden at jeg føler meg som annenrangsmamma til tider pga dette med ammingen. JEG kom aldri i gang med ammingen. Allikevel synes jeg jo selv at jeg gjør så godt som overhodet mulig,ved å gi barnet mitt erstatning.

For mange (inkl. meg) er dette et vanvittig sårt tema! Hvorfor er det nødvendig å ta det opp og opp igjen?

Og hvorfor får jeg hele tiden følelsen av at jeg må forsvare meg? Ikke akkurat som om jeg hadde noe valg.

Og det er garantert ikke bare meg som synes dette er kjempesårt!

Hvorfor "dømme" uten å vite bakgrunnshistorien?

Nei,dette innlegget er ikke for å syte. Regner med jeg får den slengt til meg etter dette. Det er bare for å lufte et spørsmål,om hvorfor dette er så viktig for folk her inne?

Jeg veit at jeg ikke trenger føle meg som annenrangsmamma pga at jeg gir flaske. Men når det hele tiden kommer opp igjen og opp igjen så føles det leit!

Jeg gir flaske,og er ikke stolt av det. Jeg ammer ikke,og er ikke stolt av det heller. Barnet får mat.. Hun er ei god jente,som jeg ville ofret livet for. Jeg håper hun vokser opp selvom hun ikke fikk så mye mammamelk..

[Dunder]

Jeg har tatt opp amming her inne en gang fordi jeg synes det er rart at folk snakker om det hele tiden. men ved å gjøre det så var jeg jo med på å snakke om det, så da er jeg egentlig like ille.

 

Jeg synes ikke det er så sårt med ammingen, men som sagt tidligere var jeg ikke forberedt på den enorme oppmerksomheten dette skulle få, og hvordan folk forventer at man skal legge ut om alt man har forsøkt for å få til å amme...

 

eg har forsøkt å oppfordre folk til å slutte å mase om amming når de møter nybakte mødre, men mange her mener at det må man finne seg i. Så da får vi bare gjøre det.

[♥ Celines mamma ♥]

Syns det er et fint innlegg du har skrevet!

Jeg ammer selv, men var veldig nær ved å gi opp før vi fikk det til da jenta mi ble født (og det var en grunn til det).... Jeg har aldri sett ned på de som ikke ammer, men gir mme. Som du sier, alle har en "grunn" til hvorfor det ble sånn eller sånn. Det skal ikke være nødvendig å måtte forklare hvorfor for gud og hvermann. Det viktigste er at barnet får den maten og næringen den trenger, og det gjør den via mm og mme.

Hvis noen har behov for å ha ammedebatter hele tiden kan de jo bruke det forumet. Da har en tross alt valgt å gå inn på den debatten selv

Syns vi skal være glad vi kan gi mm og mme; alternativet er så mye værre!!!

[bergen81]

Jeg er så enig med deg! Jeg ammer ikke fordi hun aldri klarte å ta puppen, og da var det faktisk viktigere for meg at hun fikk mat i seg enn at jeg på død og liv fikk til ammingen. Jeg fullpumpet i over to måneder, så orket jeg ikke mer. Det tok alt for mye tid og krefter, og jeg følte at fokuset ble kun på melk, pupper og mating, og at jeg gikk glipp av veldig mye. Ble faktisk ganske nedkjørt psykisk, og HS mente jeg burde gi meg. Jeg er heller ikke stolt av at jeg gir flaske, men for oss var det en ren nødvendighet. Jeg synes det er trist og ikke minst upraktisk, men har akseptert det. De som får til ammingen er heldige, intet mer, mener nå jeg. Uansett hvor mye de har behov for å legge ut om hvor mye de sleit og hvor hardt de jobbet. Vel, det er ikke alltid innsatsen det står på, sånn er det bare!

Jeg er enig med deg i at dette blir tatt opp til det kjedsommelige her inne, og jeg forstår ikke helt hvorfor. At folk lurer på ting i forbindelse med amming er selvsagt en helt annen sak, men jeg reagerer på det samme som du gjør! Vi er ikke annenrangsmødre, langt i fra, vi gjør det beste for barna våre, og det burde ikke være grunnlag for at vi skal forsvare oss på grunn av det!!

 

Stå på

 

Klem fra meg

[petite fleur]

Jeg synes ikke ammedebatten er sår, jeg synes den er dødskjedelig. Hakk i plata, det samme om og om igjen. Så der er jeg enig med deg , HI, kan ikke folk slutte å prate om dette FØR JEG KJEDER MEG IHJEL!!!!

 

(Altså, ikke et spark i siden til deg HI, synes det var et fint innlegg) ;-)

[❤lille stjerne❤]

Jeg skjønner også veldig godt at du synes det er sårt. Jeg gråt masse på sykehuset de første dagene da jeg ikke fikk til ammingen og det ikke kom nok melk. Heldigvis fikk jeg det til etterhvert, men jeg kjente veldig på den såre følelsen og klumpen i halsen da jeg ikke hadde melk å tilby den lille babyen min.

Når det er sagt så vil jeg bare si (og dette er bare min oppfatning altså, mulig at jeg tar feil...?) Men jeg sitter med følelsen av, etter å ha lest dusinvis av amme/ikke amme innlegg her inne, at det oftest er de som IKKE ammer som tar opp dette temaet og skaper en debatt ut av det?!?! Kan det være riktig? Kan det kanskje være sånn at veldig mange av de som ikke ammer føler at de må lufte sine tanke og følelser rundt dette her inne fordi det er noe som er litt vanskelig å snakke med familie og venner om? Kanskje er det mange som deg som synes dette er et sårt tema og som ikke har fått snakket ut med noen om det og isteden starter en tråd her, også baller det seg bestandig på med innlegg for og imot etc og så ender man bare opp med å forsvare seg enda mer og få enda sårere følelser....Dette er bare tankespinn fra min side, kanskje jeg tar feil. Synes det er trist at det må være så vanskelig rundt dette jeg. Selv ammer jeg og er fornøyd med det og jeg kjenner flere andre mammaer som gir flaske og er fornøyd med det. Barna våre er friske, sterke og sunne alle sammen og ingen har noengang sagt et negativt ord til hverandre ang hvordan vi mater barna våre. Derimot snakker vi helt åpent og greit om fordeler og ulemper med det ene og det andre, diskuterer flasketyper og ammeinnlegg og alle andre temaer som har med de små og gjøre.

[@nemone]

Vet så altfor godt hvordan det føles - vi fikk ikke til amminga med nr 1 og jeg holdt meg også unna sidene her innimellom - det gikk i MM/MME debatter da også (dette var i 2006). Tror at grunnen til at det blir hakk i plata er at det fødes barn hver eneste dag og nye mødre kommer inn her og skriver om temaet. Og da blir det ekstra sårt for oss som da har tatt det hardt å ikke få til amminga.

 

Har nå fått nr 2 og nå går amminga så det suser. Så en trøst til dere som ikke får til amminga og synes det er leit: det kan hende det går bedre med nr 2, og til de som ikke får det til - mamming er viktigere enn amming. Så får vi bare heve oss over dem som mener at de er bedre enn andre. Jeg forstår at det er viktig å fokusere på amming og de positive sidene med å få morsmelk, men synes debatten og informasjonen går over alle støvleskaft innimellom og det føles som salt i såret og hele tiden få det her opp og opp igjen. Så det som fungerte for meg var rett og slett og slutte og plage meg selv med noe jeg ikke fikk gjort noe med og rett og slett konkludere - jeg gjør så godt jeg kan!

 

 

Nå med nr 2 har jeg forøvrig motsatt problem - hun nekter å drikke MME og nedfryst morsmelk.

 

Synes det er veldig viktig å huske på enten det gjelder amming, påkledning, fast føde, soving, trilleturer osv osv osv - de aller fleste gjør så godt de kan med sine forutsetninger!

 

[Anonym bruker]

Ammedabatten er vel i grunn fordi som VELGER å amme/ikke amme. De som ikke får til av forskjellige årsaker faller litt utenom debatten synes jeg.

Man ikke la vær å debattere dette fordi noen som ikke kan amme blir lei seg heller.