Er det symptomatisk at

[piano♫]

5-åringen begynner å se spøkelser om kvelden akkurat når pappa`n skriver hjemmeeksamen og mamma`n jobber med stor oppgave, begge med samme innleveringsfrist?

 

At legginga går til %"! ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fader, altså. Den dårlige samvittigheten tar meg helt når jeg klokka ni om kvelden sitter med en hikstende unge, nesten utrøstelig. Vet at vi er litt fraværende for tida, om ikke fysisk, så definitivt mentalt.

 

Nå ligger han på sofaen her ved siden av meg - prinsipper får bare være prinsipper.

[Gjest sug lut satan i toern]

Prinsipper er tull, det må mye kos til for å få til alt - prisen er at man forskræver seg innimellom, men sånn blir det. Kos og sofa og mamma - hva kan være bedre? lykke til alle tre!

[piano♫]

Jo, takker :-). 2,5-åringen svever lykkelig gjennom livet uansett hva som skjer, mens han som er litt eldre merker endringer. Kos er nok beste medisin, hikstinga har gitt seg, og pusten begynner å bli mer regelmessig.

 

Om en times tid eller så kommer vel min bedre halvdel, eksamenstrollet, hjem fra skolen (han jobber der). Håper han har med sjokolade!