Gå til innhold

Noen andre som savner tiden før dere fikk barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg gjør ganske ofte. Blir vemodig nå jeg tenker på det, men er selvfølgelig superglad i ungen min som nå snart er 4 mnd.Når blir det bedre? Håper noen kan trøste..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

her er mini 9 mnd og jeg savner iblant livet før.. eller jeg savner det kanskje ikke men tenker noen ganger at jeg kunne gjort mye mer før vi fikk barn.

men jeg er jo kjempe glad i mini og angrer ikke et sekund!!

 

kanskje ingen trøst. hehe

Skrevet

Jeg savner faktisk ikke tiden før jeg fikk barn i det hele tatt... Selv om jeg må innrømme at det er dager hvor jeg er super sliten og gjerne skulle få sove en hel natt uten forstyrrelser... Men jeg må si jeg elsker livet mitt etter jeg fikk barn:)

Skrevet

Nå har jeg vært mamma i snart 9 år, så livet før ungene er liksom så langt borte :)) MEN av og til kunne jeg ønske at jeg var ung igjen. Det å slippe å ha det ansvaret med barn og hus/hjem... Bare å få slippe det noe timer innimellom :))) Men jeg kunne i ha byttet ut livet mitt som det er nå med det som var før de kom til verden..

Skrevet

mye skirvefeil i dag... Det skulle stå IKKE...hehe

Skrevet

Nei, helt ærlig ikke. Gutten vår er en herlig berikelse i livet vårt.

Den første tida med baby er jo veldig slitsom, og da tenker man kanskje tilbake på hvor ufattelig lett alt var før. Men alt blir lettere, babyen får rutiner og blir bare morsommere for hver dag, og da savner du nok ikke tida før barn så mye.

 

Men jeg savner noen få ting da:

- konsentrere meg om lesinga til eksamen uten avbrytelser

- sove lenge

- dra avgårde på jobb eller andre ting uten planlegging

 

 

Skrevet

Det er de dagene da alle venner skal dit og dit og jeg kan ikke pga barn, men egentlig er det myye mer kos å vere hjemme med prinsessa enn å rave med venner=) og går jo ut engang iblandt, bare ikke like ofte som før=) Jeg elsker jenta mi og angrer ikke på at jeg fikk henne, det mest verdifulle jeg har, men er de dagene jeg egentlig vil stenge meg inne og bare ligge i senga hele dagen, men med en gang jeg ser henne og hun smiler og ler, blir allt så utrolig mye bedre!

Skrevet

Uansett hvor ønsket et barn er eller hvor godt forberedt man tror at man er tror jeg overgangen fra null til ett barn er "vanskelig" for de fleste. For min egen del var dette nesten det verste i starten. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det viste det seg jo fort et jeg alldeles ikke gjorde.. Heldigvis bedret det seg når jeg kunne begynne å gjøre "mine ting" igjen. Følte meg så fastlåst pga ammingen i starten. Nå er Jr 3 mnd. og pappaen gir han flaske (med MM) slik at jeg kommer meg ut på trening og andre ting. Lørdag kveld satt min søster barnevakt og da var jeg og sambo ute sammen for første gang - utrolig deilig. Og som jeg gledet meg til å komme hjem til gullet mitt igjen! Jeg er utrolig glad i sønnen min og livet uten han er helt utenkelig, men jeg trenger tid til å inneha andre roller enn morsrollen også - da samler jeg energi slik at jeg blir en "anda bedre mor"

 

Så for meg hjalp det altså å komme meg mer ut igjen.

Skrevet

Åja, savner det ganske ofte faktisk. Mini er 6 måneder.

Eller savner og savner... Vet jo at ting ikke var så bra før jeg fikk barn heller. Men jeg og sambo ble gravide etter å ha vært sammen i bare 3 mnd. Så det er så mange ting vi ikke har fått gjort sammen, og som ikke er så enkelt å få til nå (dra på byen sammen, reise, jeg har ikke fått tatt noen høyere utdannelse, være bare samboere uten barn osv).

Men det er klart jeg er gla for mini. Elsker henne.

Men synes ofte det er vanskelig å tilpasse meg dette nye, etablerte, rolige livet, og da tenker jeg ihvertfall på tiden før jeg fikk barn.

Nå kan jeg aldri være egoistisk og uansvarlig mer, mye mindre impulsivitet enn før, bruke mindre penger og tid på meg selv...

Det er ikke bare bare å omstille seg.

Jeg er gla for babyen min, men kunne jeg valgt om igjen, ville jeg venta noen år med å få barn. Gjort litt mere først!

Skrevet

Jeg savner det å gå på kino jeg. Vi er filmelskere, jeg og sambo, og var gjerne på kino iallfall en gang i uka. Vi så film hjemme mange ganger i uka. Nå blir det litt verre. Er vanskelig med barnevakt, føler meg faktisk ikke trygg på det ennå, og når lillemor først har lagt seg er det godt å bare slappe av, spise god middag og prate med hverandre og kose oss sammen. Film krever da så mye oppmerksomhet, vi vil heller gi den til hverandre når vi har tid.

 

Selfølgelig, noen tunge dager savner jeg friheten jeg hadde før, men det er sjelden.

 

 

Skrevet

Selvsagt savner jeg detnoen ganger, men barn eller ikke, man blir eldre og interesser og livsstil endrer seg jo uansett...Man vil kjøpe seg hus og man blir mer fornuftig i forhold til det å spare, da tenker jeg ikke nødvendigvis sparing til pensjon, barn etc, men man sparer for å kunne gjøre ting/kjøpe ting man virkelig ønsker, og skipper gjerne heisaturen til syden, for å kunne tilbringe en langhelg på spa og lignende..

 

Det jeg prøver å si er at alle får en annen ansvarsfølelse og andre prioriteringer før eller siden, og når vi får barn kommer den naturlig, og kanskje litt tidligere enn vi er klar over. Og man vil alltid savne det å kunne bare "være" og ikke bekymre seg så mye for morgendagen.... Det går over, men vil nok komme tilbake igjen, men innerst inne så vet du kanskje at du hr det ganske bra som du har det nå :o)

Skrevet

tja innimellom så tenker jeg jo at ting var enklere uten barn. men på samme tid så husker jeg jo at jeg på en måte følte at livet var litt meningsløst før jeg fikk barn og.bare drikke hver helg, se fram til helga hele uka... det og skole og jobb og typen var hele livet lissom. pluss venner da selvfølgelig. følte at det var noe som mangla... så det tenker jeg på når jeg føler at det er litt tungt til tider.ville ALDRI ha gjort noe annerledes. eneste er vel kanskje å ha "venta" noen mnd til før jeg ble gravid, men da hadde det jo ikke blitt godgutten vår, så egentlig angrer jeg jo ikke=Pmen nå setter jeg mye mer pris på å få gå ut med venner, eller bare slappe av når småtten har lagt seg. han er forresten 4 mnd. det var mye tyngre i starten, da følte jeg at vi kanskje burde venta med å få barn, men nå er det ikke sånn i det hele tatt=)

Skrevet

Ja, dette lurer jeg også på

Skrevet

Vår er litt over 4 måneder, jeg ville aldri ha byttet men savner det i blant. I begynnelsen var overgangen enorm, jeg var jo klar over at alt forandret seg men hadde ikke tenkt på at bare det å dusje eller spise kunne bli stress :)))

 

Vår gutt er veldig grei å ha med og gjøre og jeg ammer ikke, så faren gjør like mye med han som meg, i tillegg går det veldig greit å ha barnevakt - dette, pluss at jeg jobber en dag i uken fikk det til å løsne for meg. Jeg elsker gutten vår, men jeg trenger og tid for meg selv-og synes noen det er egoistisk så får de bare synes det.

 

Nå som det er varmere i været er livet med baby mye lettere, samtidig savner jeg å være impulsiv og kunne ta en utepils uten å planlegge, og babyvennlige ferier er ikke det mest spennende heller.

Skrevet

Jeg savner det ikke i det hele tatt. Det er klart jeg skulle ønske at jeg gjorde litt mer før jeg fikk barn, er jo "bare" 21 år. Men herregud så glad jeg er for prinsessa mi. Slitsomt og tungt til tider, men når hun smiler og ler, VET jeg at jeg aldri ville gjort noe annerledes :) Føler meg helt forelska i lille snuppa mi<3

 

Men over til problemet ditt... Kan jo godt hende at det blir bedre nå som de begynner å gjøre mer ut av seg? Når de begynner å bli 4 mnd, blir jo kommunikasjonen så mye bedre, og båndene blir jo bare sterkere og sterkere dag for dag. For din del håper jeg at det går bedre etterhvert, og det er jeg helt sikker på at det gjør :)

Skrevet

Ja,tenker på det iblant.Men ikke misforstå meg.Er så glad for å ha fått tulla mi!Hun er verdens herligste unge og gir meg så mye nye følelser og et helt nytt perspektiv på livet...

Jeg tror man bare må tenke på det som livet-før-barn og livet-med-barn.

Skrevet

Savner ikke det gamle livet noe særlig. Var ute på byen nesten hver helg så føler jeg har rast fra meg en del selv om jeg bare er 22 nå. Har ikke det behovet lenger. Men er veldig mange steder jeg har lyst å reise til så sikkert hadde vært bra å gjort før jeg fikk barn, men er likevel fast bestemt på å reise mye å ta gutten vår med:) Som hun over her sier er det en hau med nye følelser og et helt nytt perspektiv på livet her også. Er ganske lykkelig for tiden faktisk:) heldigvis.

 

Håper for din skyld at det blir bedre med tiden og at du ikke tenker så mye på det gamle livet. Men tror mange har det slik egentlig, vertfall viss barnet var uventa og du hadde mye du kunne tenkt deg å gjort før du fikk barn.

 

Lykke til:)

Skrevet

Uff ja, litt... Jeg så på video fra bryllupet vårt i går, og vi sa så mye fint til hverandre, som vi mente av hele vårt hjerte. Vi hadde det så fint sammen. Det har vi jo nå også, men på en helt annen måte. Det er travle tider, både med jobb, studier og baby - og jeg skulle gjerne ha tatt noen pauser innimellom, og dratt tilbake til der vi var før... Men jeg bytter ikke ut mini med noe som helst...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...