Gjest Skrevet 28. april 2008 #1 Skrevet 28. april 2008 Venninna mi har en gutt som blir tre år i juni. Han har alltid vært litt "sein", men har ikke tenkt så mye på det. Det gikk plutselig opp for meg her en dag at gutten snart blir tre (!!) år. Jeg er kjempeglad i den lille sjarmøren, men er en del ting som "bekymrer" meg... - Han har ca 10 ord, men de er alle "utydelige"; bare de som kjenner han godt vet hva han skal si. - Han har en del sære vaner; har kun en lue han aksepterer; den samme lua han har hatt fra han var baby. Det er en tunn sommerlue med skygge, men den bruker han hele året fordi foreldrene ikke får på ham annet,,, - Han nekter å ha på seg regnlklær eller dress, så han har stort sett bare jakke på seg ute. - For å si det sånn; foreldrene prøver, både med lua og dressen, men han får "anfall" når de tvinger ham til noe. Skriker så han mister pusten, går ikke an å få kontakt med han, blir stiv i hele kroppen. Det er skikkelig ekkelt, jeg har sett det flere ganger...:/ - Han tar ikke kontakt med andre barn, men trekker seg unna eller gråter viss de kommer for nær. De eneste han tåler er babyer. Han leker mest for seg selv, og er også da i "sin egen verden", og det går nesten ikke an å dra ham vekk fra lekesituasjonen. - Han har ofte et tomt blikk, om ser "forbi" oss. Selv om vi prøver å snakke med han, viser han ikke tegn til å høre. Det er sikkert myyye mer, men dette var det jeg kom på nå. Hva kan det være med lille gullgutten? Vil alt det beste fom ham!
Gjest Skrevet 28. april 2008 #2 Skrevet 28. april 2008 Det første som slo meg var en mild form for autisme, men det er jo umulig å si basert på et enkelt innlegg (f eks Asbergers) Går han i barnehage? I såfall vil nok de sende bekymring videre i systemet dersom det er noe galt.
Gjest Rebel + soggy bottom baby Skrevet 28. april 2008 #4 Skrevet 28. april 2008 det første jeg tenkte var autisme, men jeg er absolutt ingen ekspert, og man skal jo være forsiktig med å diagnosere i hytt og pine. Men kanskje verdt å lese litt om det?
Lovemelikeyoudo Skrevet 28. april 2008 #5 Skrevet 28. april 2008 etter de forelesningene jeg har vært på på skolen . så minner dette meg vedlig om autisme.
tre små luringer Skrevet 28. april 2008 #6 Skrevet 28. april 2008 jeg må si jeg får assosiasjoner til autisme av det du skriver, uten at jeg vet noe særlig om det. Har de hatt han til utredning?? Hva sier HS?
Fire småtroll Skrevet 28. april 2008 #7 Skrevet 28. april 2008 Høres jo veldig ut som autisme, en mild form kanskje... Går han ikke i barnehage, der ville dette blitt plukket opp og gått videre med hvis det var noe bekymringsfullt. Kanskje han trenger litt ekstra oppfølging, for dette høres jo langt fra helt "normalt" ut.
Joikaboll@ Skrevet 28. april 2008 #8 Skrevet 28. april 2008 Og foreldrene reagerer ikke på dette selv?? Ut i fra det du skreiv dro jeg en rask konklusjon, les på denne linken. http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp?ID=4&segment=1&session=
Hva skjer'a?♂ Skrevet 28. april 2008 #9 Skrevet 28. april 2008 Skjønner ikke vitsen med å spørre om dette her...ingen kan stille noe diagnose med de få opplysningene og uten tester. Han kan like gjerne være sen kombinert med samspillsvansker. Synes heller du burde snakke med foreldrene hvis du så gjerne vil hjelpe.
Gjest Skrevet 28. april 2008 #10 Skrevet 28. april 2008 Gutten har gått i barnehage siden han var ett år, og foreldrene har snakket med dem om det, men har liksom ikke blitt til noe. Foreldrene er selvsagt bekymret (deres første og eneste barn og kan ikke få flere), men de avventer saken hele tiden. Jeg er bare bekymret. Ser alle nevner autisme. Skal lese litt om det. Hvordan skal jeg bringe det videre til foreldrene?
Joikaboll@ Skrevet 28. april 2008 #11 Skrevet 28. april 2008 Huff ja, om du som kjenner gutten syntes det er greit å informere foreldrene etter å ha lest om autisme, så er jo det flott. MEN, jeg har dessverre ingen gode råd for hvordan du bør gjøre det. Tror jeg ville gått for å "presse" dem mot å ta kontakt med barnehab evt PPS for utredning, evt for å utelukke mistankene om at noe er galt. Er det autisme det er snakk om er det veldig viktig å komme tidlig i gang med trening og oppfølging. Har du kjennskap til bhg gutten går i da, kanskje du kunne hinte litt der om det er vansklig for deg å gå til foreldrene? Selv hadde jeg satt pris på om noen hadde fortalt meg hva dem så på mitt barn, vi har bare fått tilbakemeldinger om deres mistanker i ettertid.
mamma&urokråka Skrevet 28. april 2008 #12 Skrevet 28. april 2008 Det er VELDIG rart hvis de ikke har reagert på det i barnehagen. Pedagogene der skal jo se etter sånt. Det er jo noe av jobben deres, å se til at barna har normal utvikling og hvis ikke, prøve å finne ut om det er noe galt.. Kan det være at foreldrene ikke VIL at han skal ha noe sykdom og derfor ikke prater om det? De må jo ha merket det...
emmi mi Skrevet 28. april 2008 #13 Skrevet 28. april 2008 tror det er viktig at du forteller de at det er veldig viktig at gutten blir utredet så fort som mulig, han nærmere seg tre år og og en utredning kan ta flere år, så jo tdligere i kommer i gang jo lettere vil det blir for han senere. viktig å finne ut hva det er som plager han, men utfra hvilke symtomer/kjennetegn ligner det veldig på barne autisme. hilsen spesped
Ulldott Skrevet 28. april 2008 #14 Skrevet 28. april 2008 Dersom ikke barnehagen gjør noe med saken bør de ta kontakt med helsesøster eller eventuelt ppt. Jeg tror ikke jeg ville nevnt autisme for dem, det er opp til fagpersoner å sette slike diagnoser, ikke dib damer ) Du bør vel egentlig bare oppmuntre dem til å gå videre med saken slik at gutten kan få den hjelpen han eventulet trenger.
Joikaboll@ Skrevet 28. april 2008 #15 Skrevet 28. april 2008 Enig med deg spesped murren, jeg har selv en gutt på 3 år med diagnose barneautisme så alt HI nevner kjennetegner min gutt. Det var derfor jeg la ut link om autisme. Jeg veit også viktigheten av å komme tidlig i gang med trening, hver time med trening teller og vi har ingen timer å miste. Som andre også nevner, hvor er bhg oppi dette? Tror jeg kan svare på dette også, det finnes veldig lite kunnskap om autisme, også deriblandt bhg, helsestasjon og leger. Jeg brukte selv 9 mnd med å krangle med HS, fastlege og barnelege før jeg kom til Ullevål og barnenevrolog. Og jeg tenker på alt gutten vår kunne lært seg på disse 9 mnd, men noe lærte han, jeg leste alt jeg kom over og tok kontakt med Glenne for å få info, så jeg betraktet han og behandlet han som en autist fra han var 3 mnd gammel, noe som igjen har gitt oss gode odds, selv om det til tider ser håpløst ut.
*Lucky me* Skrevet 28. april 2008 #16 Skrevet 28. april 2008 Har selv en gutt med vansker , be de bestille en time hos helsesøster, eller lege, en av de må henvise videre til ppt. De må starte en sak NÅ. min gutt begynte utredningen da han var 4,han hadde heller ikke ord før 4 års alder, først nå har han fått diagnose, han er nå 8 år, men skal utredes mer, og rundt om på kontorer sier de at dette er tidligt å bli diagnosert,for den diagnosen han har fått, vanligvis går det et par år til. Kontorene roser meg for å ha stått på, det trenger jeg å høre , for dette er et vanskeligt system. Disse tingene tar vanvittig lang tid, ikke nøl, da angrer foreldrene bare etterpå, for at de ikke tok tak i saken før. Det er vanvittig mange forskjellige diagnoser som kan ligne på hverandre. Har selv lest om alt mulig, for å prøve å finne svar. Ønsker de lykke til, er nok noe som ikke stemmer hos lille gutten.
Hibbel Skrevet 28. april 2008 #17 Skrevet 28. april 2008 Autisme tenkte jeg også,... Unnvikende blikkontakt, sære regler og rutiner på ting...
*Lucky me* Skrevet 28. april 2008 #18 Skrevet 28. april 2008 asperger syndrom, add... mange som har nesten samme symtomer . for å sette en diagnose må man gjennom flere års utredelse. og man kan ha flere diagnoser....
alvefrøken Skrevet 28. april 2008 #19 Skrevet 28. april 2008 At barn er seine i språket, trenger ikke nødvendigvis å bety noe galt. Ei jente jeg kjenner, bablet til hun var fire, for plutselig å snakke rent. Hun er smart jente, uten problemer idag. Går bra på skolen og greier. Bestemte barn kan vi alle ha. Å la barnet få viljen sin ved at det utrykker sinne, mas etc er kanskje ikke så lurt alltid. At barnet faktisk får lov å gå ut i regnvær uten regnklær, synes jeg høres rart ut!! AT de har sine yndlings luer, skaut, jakker er ikke uvanlig det heller. Affektkramper er ikke SÅ uvanlig. Det er heller ikke farlig. Men ekkelt for dem som er rundt. Å leke med andre, når en ikke har språk selv, kan være vanskelig nok. Kanskje er han ganske frustrert fordi han ikke klarer å uttrykke seg?
alvefrøken Skrevet 28. april 2008 #20 Skrevet 28. april 2008 altså det trenger ikke være noe galt... men det er jo lurt å snakke med helsestasjonen...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå