750 venner på Facebook: patetisk eller kult? :)

[Gjest]

Jeg har 43 FB - venner, og regner minst 90% av dem som venner - altså mer enn bekjente, som jeg treffer, ringer og sms'er på jevnlig basis. De andre er personer med tresifret antall venner på sin liste, som av en eller annen grunn har inkludert meg på sin liste.

 

Ser mange som har samtlige gamle skolekamerater, tilfeldige bekjentskaper, venners venner, nettvenner og alt mulig "rask" man har vekslet to ord med en gang i tiden.

 

Er dette en måte å formidle "jeg er så ufattelig populær", og blir det oppfattet sånn - eller tyder det på at man har for mye fritid og kanskje burde komme seg ut i frisk luft?

 

Dette innlegget bærer preg av at JEG har for mye fritid, så feel free til å høvle meg ned, hehe.

[Musemor med tre søte små]

Syns det er litt patetisk jeg.

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

patetisk men jeg har nesten 200 men det inkluderer gamle klassekammerater fra barneskole, ungdomsskole, videregående og universitet.

[petite fleur]

Jeg synes også det er litt patetisk....:-) Jeg har vel bortimot 80, synes det er nok!

[Willy Wonka]

teit hele facebook-greia. Ei jeg gikk på ungdomsskolen sammen med blottlegger HELE privatlivet sitt der....og hu er 36 år og 3-barns mor. Legger ut masse bilder og detaljer om privatlivet sitt og ungene sine. I dag kunne jeg lese at i helgen har hu hatt omgangssyken og spydd flere ganger..... KJEMPE INTERESSANT !!!!

[mor.monsen]

Hehe...skjønenr hva du mener. Selv syns jeg at jeg har alt for mange venner på facebook, men føler ofte at jeg ikke kan si nei når gamle klassekamerater ol vil være venn med meg. men men... tar det ikke så seriøst da.

[Sivalur]

Patetisk!

[Dotten]

Tror nok det er litt "patetisk". Selv har jeg vel noen og seksti.

Har selv en del venner på listen som jeg har gått på skole med, jobbet med osv. før, men har absolutt ingen daglig kontakt e.l.

Men nå skaffer ikke jeg folk på listen min for å se kul ut heller da. Mest for det er gøy å kunne sende en meldning i ny og ne med gamle kjente

[Gjest]

Æsj, kjæresten min har kjempemasse "venner" på facebook! Og jeg har sagt til han at det bare er teit, men så går det ikke an å se profilene til folk visst man ikke er venner? (er GRØNN på FB ) Så da blir det vel til at bekjente også blir venner, men bare på fasebook? Nå er kjæresten min en veldig sosial type da, så han har sykt med venner der inne, men de fleste er sånn han bare snakker med på fest en gang, vært på språkreise med o.l

[blittmamma07]

om det er patetisk eller kult skal jeg ikke uttale meg om, men smart kan det jo hende det er.

det finns flere som bruker facebook til å invitere til events for sine venner og kanskje for sin jobb.

 

selv har jeg stor glede av å se igjen gamle venner på facebook som jeg ikke har sett på mange år da jeg har flyttet fra hjemstedet mitt.

 

jeg har ikke 750 venner, men det finns nok mennesker som faktisk har en stor omgangskrets. kanskje gjennom jobb eller fritid.

 

selv skal jeg bruke mine kontakter der nå som jeg skal søke ny jobb. kanskje noen kan tipse meg eller rett og slett anbefale meg til sin eller andre arbeidsgivere.

 

kanskje dere er litt konservative når det gjelder bruk av nye medier?

jeg skal i alle fall bruke det positivt for meg selv uten å blottlegge meg fullstendig av den grunn.

[yasmina]

Ingen av delene. Er rimelig uinteressant hvor mange venner andre har

[Gjest]

synes folk kan ha så mange de lyster. ofte må man jo legge til folk for å se profilen deres og man kan jo faktisk ha kontakt med mange av de på lista selv om det begynner å bli en del.

nå har jeg rundt 70-80 tror jeg og de aller fleste er folk jeg har hatt god kontakt med tidligere ( hadde feks veldig godt miljø på videregående både i klassen og i trinnene over/under + noen av de andre linjene)og som jeg fortsatt vil holde litt kontakt med.

[Gjest]

Hvis du først er opptatt av å være kul, så er vel det kuleste i facebook-sammenheng å ta facebook-selvmord.

 

De jeg kjenner med veldig mange venner, er mennesker i begynnelsen av tredve-årene, som har studert både i inn-og utland, reist mye, hatt varierte jobber, osv osv. Facebook brukes for å oppdatere mange samtidig om hva som skjer i livet ditt-praktisk, det er veldig greit å ta vare på sine kontakter.

Events osv er jo også en sentral del.

 

 

 

 

 

[Anne-B.]

Hvorfor er det patetisk? Du kan velge å merke hver person med hva slags relasjon man har, alt fra kjæreste og ektemake til en man har gått på et kurs sammen med. Da sier det seg selv at man kanskje ikke deler intime betroelser med vedkommende. FB handler om nettverk, i mer eller mindre sosial grad.

[Candy girrrl]

Veeeeldig overfladisk. Synst at i det hele tatt å kalle det "venner" er veldig misvisende.

[Økologisk_knekkebrød]

Synes Facebook generelt er ufattelig lite kult.

 

(Og da mener jeg det bokstavelig, og ikke som i "Å, det var kult!"..)

[Silja FullFres McQueen]

Signerer Anne-B.

[☆Anonymia☆]

syns d er litt patetisk ja..

 

[Gjest]

Jeg har 798 :-p Huff.. Haha!!

[Gjest]

Seriøst? I så fall må jeg si det er så drøyt at det er på grensen til å være kult, hehe.... :-D

[Gjest]

(Jeg er emilia&lillegull, byttet nettopp nick).

 

Ja, helt særiøst... Men har ikke bilder av datteren min der osv da.. DER går grensa:p

[Skurvelurven]

Det som jeg synes er så ufattelig kult med Facebook, er at det har slått an over store deler av verden. Jeg kan nå holde meg oppdatert på hva vennene mine i utlandet driver med og de kan holde seg oppdatert om hva som skjer i livet mitt, uten at vi må sette oss ned og skrive lange brev og mails lenger. Let's face it, med småbarn i huset er det i hvert fall ikke mye tid til brevskriving her i gården.

På jobben har "events"-greia blitt en fast måte å invitere folk på fest. De som ikke er på facebook blir ikke invitert (trist men fakta).

Jeg går ikke rundt og tenker på alle mine "venner" som nettopp venner, men synes Facebook er en kul greie. Dessuten trenger man ikke gå inn og se på andres bilder hvis man ikke vil:)

[Gjest]

Jeg har over 300 "venner" på Facebook, og synes igrunn det er helt greit jeg.

Grunnen til at det er så mange er jo at jeg har gått på en barneskole, så på en ungdomsskole, deretter på VGS et helt annet sted, for så å videreutdanne meg i en annen by enn det igjen, osv osv.

Og jeg har spilt håndball og stiftet mange bekjentskap der, uten at jeg nødvendigvis vil titulere dem som venner.

Med en stor omgangskrets i tillegg, og bosatt i en relativt stor by hvor man fremdeles har den "alle kjenner alle litt" greien gående, så er man fort oppe i et slikt antall "venner" og dersom man da i tillegg feks er aktiv på DiB, på treff osv osv, ja da baller det raskt på seg da...