Han elsker meg ikke lenger...

[Anonym bruker]

Mannen jeg elsker, far til barnet mitt, fortalte meg i dag at han ikke lenger elsker meg. Han vil gjerne jobbe med det, visstnok, men forholdet vårt var ikke som det engang var( i begynnelsen da alt var nytt og spennende) og jeg var visst ikke den jeg hadde gitt meg ut for å være. Altså, jeg har begynt å be han om hjelp til husarbeidet. I tillegg tenner jeg han ikke lenger, men det er visst hans feil, ikke min(påstår han).(har ikke hatt sex på 7 mnd..) Det beste han kunne si om meg var at jeg ikke var blitt feit mens jeg var gravid. Så nå sitter jeg her og hulker, med ei datter på 7 uker, mens min "kjære" dro på jobb. Aner ikke hva jeg skal gjøre lenger! Føler meg som en komplett idiot som trodde han elsket meg og! Trodde jeg endelig hadde funnet en som syntes jeg var verd å elske, men nok en gang tok jeg feil...Føler meg helt jævlig her, er fullstendig knust! Vet ikke om jeg orker å bo sammen med han nå, om jeg klarer å se mannen jeg elsker hver dag og vite at han ikke føler det samme for meg, at jeg ikke er vakker i hans øyne, at den eneste grunnen til at han er sammen med meg er fordi vi har et barn sammen, og for at jeg ikke er utro...

Kan ikke fatte å begripe at han ikke har kunnet sagt noe tidligere! Eneste grunnen til at han sa noe i det hele tatt er fordi jeg var amper på han for at jeg aldri blir prioritert! Men nå vet jeg jo hvorfor...jeg er ikke viktig eller elsket...

[LilleVilleVilja]

Herregud så slemt sagt For en grusom ting å si! Og du som skulle ha nytt tiden med babyen deres nå....

Kanskje en tur på familiekontoret kunne hjulpet dere? Kan være lettere å komme ut av sånne kriser om man får hjelp med en gang.

Håper hvertfall det ordner seg for deg på ett eller annet vis. Og selvsagt er du verdt å elske!!!

 

*trøsteklem og masse varme tanker*

[petite fleur]

Sa han virkelig at du ikke var den du hadde gitt deg ut for å være fordi du ber om hjelp til husarbeidet?? For det første er det ikke noe han skal "hjelpe" til med, det er like mye hans ansvar som ditt, for det andre er det fullstendig latterlig å si.

Det er så typisk menn å ikke si noe før laaang tid etter de begynner å tenke i visse baner, fordi de er redde for konfrontasjoner, kjeft og tårer. Har ei venninne som nylig ble dumpet etter 4 år fordi "jeg har egentlig aldri elsket deg", jo takk, si det for 4 år siden, er du snill.

Vet ikke hva jeg skal si, du har i alle fall min dypeste medfølelse... Og selv om du føler at du ikke er viktig eller elsket fra kjæresten din, så er du det av datteren din, og du må være sterk for hennes del.

 

Lykke til....

[Anonym bruker]

Har opplevd det samme, men i det forholdet var det ikke barn inne i bildet.

Og det ble slutt dessverre, orket ikke følelsen av å ikke være elsket, når jeg elsket han..

Men det som kom ut av det, var at jeg traff mannen i mitt liv, som jeg har det kjempefint med og et lite barn:-)

 

Det er håp, og du trenger å ta vare på deg selv og ditt barn nå. ikke la dette ta knekken på deg.

[Anonym bruker]

Dette innlegget har jeg lest før....

[Anonym bruker]

Det tviler jeg sterkt på siden det skjedde i dag...

 

HI

[Anonym bruker]

huff... for en grusom ting å si.. kan det tenkes at han bare har fått et lite "sjokk" etter at mini ble født? å forveksler det han føler med at han ikke elsker deg lenger? det er jo en stor forandring for alle nybakte foreldre.. å nå har dere jo begge en annen å sette først, ikke hverandre som det en gang var.. kanskje han ikke takler det så godt.. forsvarer han ikke, er bare sjokkert over at noen kan dumpe en sånn nyhet i en tid der dere sammen skal være trøtte, slitne men samtidig lykkelig!

lykke til! oppdater oss underveis

[Anonym bruker]

HI her.

 

Han mener at alle problemene ligger i han sitt hode, og det er derfor han ikke har sagt noe før. Han har visst følt det slik en lang stund. Han hadde ikke planer om å si noe i det hele tatt, men siden vi ikke har hatt sex siden september og han hadde det visstnok veldig gøy på byen i helga, så spurte jeg om han hadde vært utro, og fikk da beskjed om at han ikke hadde vært det men at situasjonen er sånn og sånn....Han mener han kunne løst problemene selv, og at hovedproblemet er sex, og at jeg ikke klarer å tenne han ordentlig. Så hvordan han hadde planer om å løse den uten meg aner jeg virkelig ikke...Har ringt familievernkontoret og fått nødtime der neste uke, i håp om at det kan ordne seg. "Heldigvis" har søstern min og mannen gått igjennom akkurat det samme,utrolig nok, og de er nå mer lykkelige enn noen sinne 4 år etter.

 

Han er veldig klar på å prøve å jobbe med forholdet, i håp om å få tilbake følelsene igjen. Imens sitter jeg her og er usikker på hva han virkelig føler, og er ganske sinna for at han ikke kunne sagt noe før jeg ble gravid, slik at vi enten kunne fikse det eller gjort det slutt da. Lite lyst på å bli alenemor og måtte se mannen jeg elsker finne seg ei annen og vite at jeg aldri kan bli kvitt han...