Hva om barnet har downs syndrom?

[Gjest]

Jeg bor i Spania, og her er det vanlig med UL hver mnd (!) Jeg var pà UL i uke 12, og alt stod bra til :-) Men vanlig prosedyre var à sjekke nakkefolden, ogsà resten av fosteret for à se om det sà friskt ut...

 

Etter UL fikk jeg beskjed om à ta en blodpròve. Den skulle sjekkes for downs... Helt vanlig prosedyre her.

 

I morgen fàr jeg vite svaret, og jeg er faktisk nervòs! Jeg er bare 26, sà sjansen er vel stor for at barnet ikke har det, dessuten var nakkefolden pà 1,5mm. Det var visst normalt... Men likevel... Jeg vet ogsà at mannen min har en med downs i sin familie, sà det òker vel min bekymring....

 

Tenker dere noe over downs syndrom? Kjenner dere noen som har barn med dette? Setter pris pà om dere vil dele noen tanker og erfaringer her :-)

[2 fine små]

Ja, vi har tenkt over dette med "avvik" som f.eks Downs, i begge svangerskapene. Vi har begge ganger bestemt oss for at da faar vi ogsa et flott, nydelig barn med bare litt andre forutsetninger, og saa lenge ikke vi gaar i soergeboksen og unngaar aa endre livet vaart, saa faar dette barnet de beste muligheter. Barn med Downs er koselige, glade og enestaaende barn. Selv om alle som faar barn med denne diagnosen (og andre diagnoser) selvsagt gaar litt i bakken naar de foerste gangen faar hoere det. Det er nok en omstillingsprosess vil jeg tro.

 

Derfor har vi valgt aa tenke paa dette, rolig og noekternt, foer barna kommer, og vaere en anelse bedre rustet dersom det skulle vaere noe.

 

Fold er ogsaa maalt, og alt ser fint ut, men barnet kan jo ha andre diagnoser, og dette faar vi virkelig ikke gjort noe med, verken fra eller til, det har vi bestemt oss for. Saa faar man gaa gjennom den sorgreaksjonen som evt kommer, og brette opp ermene etter det.

 

Lykke til da, med testen!

[Piamin]

Vettu, jeg tar det jeg får og bekymrer meg ikke... Det som kommer, det kommer...

[*En rosa og en blå*]

Enig med Piamin over her. Man kan ikke gå og bekymre seg i tide og utide. Dersom det viser seg at barnet har downs, eller andre syndrom, så får man ta den utfordringen når den kommer.

 

Jeg har selv en nevø med et meget sjeldent syndrom (ikke downs) og han er jo virkelig solstrålen i familien vår! Det er klart at det er mange flere bekymringer med han enn med de andre barna, og det tyngste er egentlig å vite at han ikke kommer til å ha det lett når han vokser opp med tanke på mobbing, stirring etc. Men han har også virkelig beriket familien vår betraktelig, og han er elsket på alle måter.

 

Bekymringer blir det mer av dersom man får et barn med et syndrom, men det er på ingen måte mindre gledelig, så man må bare ta ting som de kommer! Men det er klart at man ønsker at barnet er friskt, for barnets skyld! Man ønsker jo en best mulig oppvekst for barna sine...

[maria isabell]

downs syndrom er den minste bekymringen min med mindre ungen har hjertefeil i forbindelse med dette (det er visst vanlig) er mere bekymret for mere alvorlige sykdommer...vi ønsker at ungen skal være frisk,men har den downs er det ingen problem,den har litt mere temperamang, ser litt anderledes ut og det tar litt lengre tid før de blir selvstendig..men det hadde gått så fint så

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det å få et barn med downs er faktisk den enkleste funksjonshemmingen man kan ha med å gjøre. Det er faktisk til tider "verre" å ha et barn med ADHD. Men selvfølgelig ønsker vi alle et 100% friskt barn:)

[junijente fikk julijente]

Fikk bare så lyst til å gjengi noe jeg leste i en bok hos bestemora mi for noen uker siden. Det var en sånn "oppmuntringsbok", med små historier og visdomsord om at ting aldri er så gale som det kan virke som.

Jeg husker selvsagt ikke hele historien, men den handlet om at du skulle tenke deg at du skulle til Italia. Du hadde lest og lært masse om Italia, skaffet deg noen bekjente der nede og lært litt av språket. Rett før du skulle dra hadde du pakket med deg det du trengte for å reise til nettopp Italia. Men så kjørte flyet feil, og du havnet i Nederland i stedet. Etter å ha blitt litt skuffa fordi du ikke kom deg til Italia, fant du ut at det bare var å gjøre det beste ut av situasjonen. Så du lærte deg raskt mye om Nederland, og du lærte deg språket. Fordelen er jo også at det går mye fortere å lære når du faktisk er der. Det du hadde pakket feil av klær osv fikk du byttet eller skaffet noe som passet bedre til Nederland. Og når du var blitt kjent med Nederland, var det egentlig veldig fint å være nettopp der, i stedet for i Italia.

Og i følge boka var det omtrent sånn det var å få et barn med Downs - noe ganske annet enn du hadde regnet med og innstilt deg på, men så utrolig fint likevel, når du bare får vennet deg til situasjonen, og lært deg hvordan man skal leve med et barn med Downs. Og det har jeg bestemt meg for at må være min holdning til dette. Om jeg får et barn med Downs, eller en annen sykdom eller funksjonshemmin, så må jeg rett og slett innstille meg på det når det skjer, og gjøre det beste ut av situasjonen da. Jeg har vært i både Italia og Nederland (bokstavelig talt altså, ikke i overført betydning), og Nederland var ikke så dumt det heller :-)

[Vestlending med to, snart tre?]

For en flott sammenligning. Hormonell som jeg er, sitter jeg her med tårer i øynene.

[Ayla78]

Herlig c",) Likte anekdoten din junijente venter augustbarn. Det var en kjempefin måte historie om å gjøre det beste ut av det livet gir deg istf å sitte og sture over hvordan ting kunne blitt. .

Jeg skulle vel sagt nå at jeg har hverken vært i Nederland eller Italia og at jeg gleder meg kjempemasse uansett hvor hen skjebnen fører oss ( men faktum er at jeg har bokstavlig talt vært i Italia hvertfall da men.. jaja) Hehe

 

 

[AO3]

Vi har faktisk tenkt litt på dette, og har bestemt oss for at selv om det skulle vise seg at barnet har Downs, ønsker vi å beholde. Jeg er 27, så sjansen er vel liten, men det er greit å ha tenkt gjennom det likevel.

 

For oss handler det om livskvalitet. Jeg er ikke et sekund i tvil om at mennesker med Downs har, eller kan ha, god livskvalitet, og det er det viktige for oss. Det er jo så utrolig mange ting som kan gå galt under svangerskap og fødsel - det blir fokusert veldig mye på Downs, men det er en hel rekke diagnoser jeg ser på som mye "verre".

 

Dette er vel noe hvert enkelt foreldrepar må ta stilling til. Det finnes ikke noen fasitsvar. Dette er bare fasitsvaret for OSS.

[AO3]

Forøvrig er jeg enig med foregående innlegg at jeg faktisk ser på hjertefeilene som ofte følger med Downs som det verste!

 

Leste dere artikkelen i Magasinet for et par helger tilbake? Om en journalist som fikk en jente med Downs. Utrolig fin artikkel, jeg satt med tårer i øynene hele tiden, hormonell som jeg er.

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Har selv en nevø på 2 år med downs..Han er helt fantastisk.. Han er et skikkelig sjarmtroll..

 

Hadde ikke valgt abort om jeg hadde fått vite at mitt barn hadde downs.

[Gjest]

Takk for alle de flotte svarene! :-)

 

Jeg har sà lite kjenskap til downs, sà det er vel en av grunnene for at jeg tenker ekstra pà det. Men vil tilfòye at det er ikke snakk om abort om barnet vàrt skulle hatt det! Bare sà det er sagt :-)