Trenger litt hjelp/input ang. svigermor

[2 små orkaner]

Hei,

har fått et lite dilemma. Mannen min er ikke på talefot med sin mor og ønsker egentlig ikke kontakt med henne. Jeg er en av de flinke og snille jenter som er oppdratt til å være høflig. Dette har svigermor funnet ut og utnytter dette. Hun ringer til meg når der er noe hun vil ha fra oss. Klarer dessverre ikke si noe til henne.

 

Nå til problemet:

Vår eldste gutt (2 år) er hennes første barnebarn. Ham har hun til nå sett max 5 gange. Hun klager hele tiden over hun ikke får se ham, men jeg har sagt til henne at hun bare kan inviterer så kommer jeg og eldstemann. Det har hun aldri gjort. For 19 dage siden fikk vi enda en gutt. Svigermor ringte da han var 14 dage gammel for å gratulerer. Synes dette var veldig sent.

Maste masse om at hun MÅTTE se ham, men jeg har egentlig lite lyst til dette. Synes ikke hun viser særlig mye interesse for sine barnebarn. Er meg som skal ta initiativet hver gang. Hun gjør bare som hun vil når det passer henne. Fx da der var åpent hus i barnehage. Vi hadde ikke invitert henne, men hun kom for det. Synes det var frekt.

 

Er meg som nå må inviterer om hun skal se den lille nye. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre: være snill jente å inviterer eller bare la være å ta kontakt?

 

Den snille jente i meg er plaget av dette og ønsker litt hjelp til å løse problemet:-)

[Gjest]

Hva sier mannen din til dette da, synes han det er OK at du har kontakt med hans mor?

 

Men vet ikke om jeg hadde giddet om jeg hele tiden har vært den som har tatt kontakt. Har selv tatt konsekvensen av det blant noen venner og noen i min manns familie.

[2 små orkaner]

Mannen min synes for så vidt det er ok vi har kontakt så lenge hun behandler meg pent dvs ikke kritiserer meg osv (dette var problemet med tidligere partnere). Han vil bare ikke se/snakke med henne.

 

Ja, jeg er også lei av å være den som tar kontakt især nå hun later som om hun er så fryktelig interessert....... Kan jo ikke være det når hun ikke inviterer/ta kontakt?

[Sivalur]

Hvorfor skal du invitere henne så hun får sett ungen?? Hvis hun vil se får hun vel komme selv da, trenger hun virkelig å inviteres?? Enig med deg, hun hørtes ikke så veldig interessert ut i barnebarna sine. Neste gang (?) du snakker med henne kan du jo si at hvis du vil se ungene får du bare komme innom, du trenger ikke vente på å bli bedt.

[Gjest]

Hun høres ikke oppriktig intressert ut i barnebarna når hun ikke gjør mer for å opprettholde kontakten med de, som du sier. La henne ta initiativ til kontakt, og gjør hun ikke det, vel da har hun selv satt standarden.

[2 små orkaner]

Mannen min vil ikke at hun skal komme uinvitert da han ofte jobber hjemmefra og ikke ønsker å forholde seg til henne. Derfor må det avtales eller vi må dra til henne.

 

Er ikke lett dette. Hadde vært lettere om mannen min hadde "forbudt" oss å se henne...

[solstråle69]

Tror du ikke svigermor synes denne situasjonen er vanskelig? Synes det er godt gjort i det hele tatt å ta kontake, jeg - siden sønnen ikke er interessert.

 

Synes at i sånne sammenhenger er det greit å tenke på barna, og prøve å strekke seg litt lenger pga dem. Kanskje på tide at mannen din tar et oppgjør med mamman sin?

 

Det er greit å huske på at vi alle er forskjellige. Venner velger man, familie er man på en måte "påtvunget". Da er det veldig greit å prøve å løse "flokene".

 

Lykke til! :-)

[solstråle69]

Vil også si at mamma og mormor ikke hadde mye kontakt, pga diverse ting de var uenige om. Det førte selvfølgelig til at vi barna hadde så godt som null kontakt med henne. Hun døde for noen år siden, og jeg må si jeg føler litt bitterhet over aldri å ha blitt "kjent" med henne.

[Anne-B.]

La være. Du får ingenting igjen for det, og det er nok en god grunn for at han ikke vil ha kontakt med henne. Det er ingen vits i å pushe på, var borti noe lignende med eksen, alt høres så fint og flott ut når det blir sagt, men til slutt blir det ikke noe av. Dette har ikke noe med deg å gjøre, men med deres måte å være ( eller kanskje rettere sagt ikke være) en familie på. Det mønsteret er nok umulig å bryte ut av.

 

Skal dere løse dette problemet, så er nok familieterapi eller noe sånt mer i deres gate, og ikke skravlekjerringene på DiB.

[mamma&urokråka]

Det kan jo hende det er derfor mannen din ikke er særlig interessert i kontakt? At hun sier ting også virker det ikke som om hun mener det, i det hele tatt. Høres jo ut som om hun bare vil "være bestemor" når det passer henne. Hvis jeg var deg ville jeg søttet mannen min og blitt enig med han. Viktigere at dere har et godt forhol, enn du og svigermor. Snakk med mannen din, og hvis hun ringer fortell henne hva du og mannen din har blitt enige om /hva dere mener..

 

Da slipper du å ha "hele ansvaret" for forholdet til hans mamma, og du slipper at han kanskje blir sur på deg for at du lar henne komme nærmere innpå enn det han vil.

 

Jeg har et veldig anstrengt forhold til faren min, men vi treffes av og til, kanskje hver 2.mnd eller noe, så han får hilse på gutten min og sånt. Hvis samboeren min hadde hatt masse kontakt med han og invitert han hjem til oss osv, hadde jeg følt meg tråkket på..

[To tette og en badehette]

Jeg synes det er utrolig snilt av deg å strekke deg så langt som du har gjort. MEN det er nok snill pike genet for synes faktisk det er mannen din som burde rekke ut en hånd såfremt at han ønsker at moren skal ha kontakt med barna sine. Når han holder seg unna så synes jeg du også skal gjøre det.

 

Jeg har selv sterkt oppfordret min egen mann til å opprettholde kontakt med sin egen far men selve kontakten må de ordne selv. Jeg stiller opp med åpent og positivt sinn men skulle mannen min ombestemme seg så støtter jeg det.

[2 små orkaner]

Jeg er enig, men dessverre finnes der mye rot og dårlig følelser bak. Mannen min er mer eller mindre vokst opp uten en inkluderende og omsorgsfull mamma. Hun har valgt/prioritert andre før ham. I tillegg finnes der MYE stahet i den familie:-)

Jeg kommer fra en familie hvor vi løser problemene og aldri ville venne hinannen ryggen uansett. Så jeg har vanskelig med å skjønne hvorfor han ikke snakker med henne om disse problemer. Men da vet/kan jeg jo ikke føle hva han føler.

Men nettopp fordi man ikke velger sin familier er det så ikke greit å velge dem fra?

 

Jeg vokste opp uten bedsteforeldre. 3 var dødde, men min farmor levde, men var ikke velkommen i familien da hun stelte i stand mye rart.

 

[2 små orkaner]

Tror kanskje mannen min er bange for at barna skal få oppleve det han opplevde da han var barn. Å bli tilside satt og nedprioritert. Og det ser jo ut til at det er det som vil skje.

Ja hun vil nok bare være bestemor når det passer henne.

Heldigvis påvirker ikke dette vår forhold. Har fått "regler og instrukser" om hva som er greit for ham. Og det holder jeg meg til.

Han vet jeg er en løvemor og at om jeg ser dette påvirker barna så er det slutt.

[solstråle69]

Er det virkelig så lett for dere å si at hun ikke skal engasjere seg? Det er tross alt snakk om barna hennes, og deres forhold til farmor. Og som sagt tidligere, vi aner ikke så mye om hvorfor forholdet mellom mor/sønn er blitt sånn - en sak har alltid to sider.

 

Som i alt annet er det barna som blir "lidende" - uten kontakt med sin farmor.

 

 

[2 små orkaner]

Takk for svar og input, jenter.

 

Trengte å venne dette med noen. Har prøve å snakke med mamma om dette, men hun lider også at snillhetgenet (er vel henne jeg har fått det av).

 

Har besluttet meg for å si fra til svigermor neste gang hun ringer. Om hun vil se ungene må hun snakke med mannen min om dette. Vet han vil blir irritert når han skal forholde seg til henne. Han bare nekter å ta telefonen -derfor ringer hun til meg. Må tøffe meg litt opp for å si nei.

 

Heldigvis har barna en mormor og (ste)bestefar i Danmark som elsker dem og som er meget involvert i dem og deres liv:-)

[liliana]

Jeg synes du skal støtte mannen din. Det er tross alt dere som er gift og deler den daglige omgangen. Hvis han ikke vil ha kontakt med sin mor, synes jeg ikke du skal det heller. I mine øyne bør hun skvære opp med sønnen sin og ikke minst be om unnskyldning til ham for sin oppførsel.

 

Jeg har vokst opp med en mor lik din mann mor, og livet mitt ble mye bedre etter at han har støttet meg 100% i mine valg. Det er fint at han kan lære konflikthåndtering av deg, men du må nesten forstå at hans motside ikke har lært det. Ut i fra det jeg har lært om konflikthåndtering, er det kanskje for sent å løse opp i dette. For at dette skal bli bedre, må begge parter være innstilt på å gå for en løsning. Det er helt sikkert mange vonde følelser for mannen din, som garantert blir rippet opp i når du har kontakt med henne.

 

Jeg anbefaler deg å lese litt mer om emnet dersom mannen din ikke vil fortelle om sin fortid. Ved å forstå vil det bli enklere for dere alle. Jeg tror du trenger litt bakgrunnskunnskap for å forstå.

 

Det viktigst er like vel at du tar vare på barna deres og mannen din.

[røre-røre og lille umulius]

Siden det ikke er et problem for mannen din saa ser jeg ikke problemet.

Det er da bare aa ringe aa avtale tid da dere enten kommer til henne eller hun kommer det dere.

 

 

[2 små orkaner]

Det som jeg ser som problemet er at hun aldri tar initiativet til å se sitt barnebarn. De 4 gangene hun har sett 2-årigen har vært på mitt initiativ. Hvor engasjert og interessert kan man da være?

 

Kanskje det er bedre å slutte "forholdet" nå enn om 5 år nå eldstemann er gammel nok til å skjønne hva det vil si å bli nedprioritert av sin farmor?

[cherry coke]

Jeg har samme problemet med min eks svigermor, Alltid jeg som tar kontakt, og hun er lite engasjert. Men jeg biter sammen tennene, og treffer henne når hun ønsker. Har lurt på mange ganger om jeg bare skal gi blaffen, men da er det barnet mitt det går utover til syvende og sist.