Noen som har erfaring med samsoving?

[Dunkelranunkel]

Det syns jeg høres ut som en fantastisk ting å gjøre sammen med barnet sitt. Noen spm rundt dette:

 

-Hvordan avvenne dette da barnet er eldre?

-Hva med samlivet til foreldrene, evt en alenemor som får en ny kjæreste?

-Hva hvis du blir syk, ang smittefare.

-Hvis barnet skal sove borte en natt eller ha barnevakt, hvordan vil det gå da. Noen tips.

-Hvilke synspunkter og meninger kommer familie/venner og bekjente om dette.

 

Tusen hjertelig takk for svar.

 

 

[~Maja Mor~]

Jeg samsov med babyen min til han var ca 6 mnd. Avvenning var null problem. Bare la han over i egen seng og så sov han der....Det var verre for meg som savnet han veldig........

 

Tror de andre svarene vil du bare få svar på underveis. Du får bare tilpasse hver enkelt situasjon.

 

Og hva andre mener om dette er vel det samme? Jeg har aldri fått noe negativt på dette. Men folk er forskjellige, men jeg syntes det hadde vært rart hvis vennene mine hadde lagt seg opp i det hvor babyen min sover. De syntes det bare høres hyggelig ut å sove sammen :-)

 

Men nå er han 8 mnd og sover i sin seng på sitt rom og sover hele natten :-)

[Mayken]

vi samsov med snuppa helt fra første dag.

Hun hadde kolikktendenser, nektet å sove alene og ammet hver 2. time. Så fant ut at det funket best å sove i samme seng.

Etter hvert som hun ble større la jeg henne i egen seng på kvelden og når hun våknet rundt den tiden vi pleide å legge oss, hentet vi henne inn til oss.

Ammet på natten til hun var 15 mnd, da sluttet hun selv.

Hun er nå snart 18 mnd og sover i sin egen seng stort sett, men kommer fortsatt ofte inn til oss i løpet av natten.

Hun koser seg "gløgg i hjel" og sover som en stein.

Ang sykdom, har vi ikke gjort så mye...blir man smittet så blir man det, tror ikke det har noe å si om man sover sammen eller ikke.

Smitter like lett på dagtid med all kosen vi får av henne.

 

For oss har dette fungert veldig bra, og både pappaen og jeg synes det er veldig kos.

Samliv hadde vi ikke så mye av de første mnd, men med en kolikk unge som gråt fra 15.30 til 07.00, var det ikke akkurat det vi tenkte på heller.

Nå har vi et fint samliv, hun sover i sin egen seng hver kveld og da får mor og far tid til hverandre.

Vi har ikke fått noen særlige kommentarer fra venner og familie.

De har forstått at det har fungert for oss og derfor ikke kommentert det.

Nå har snuppa vår aldri overnattet borte uten begge eller en av oss tilstede, men skulle hun gjort det, hadde det nok ikke vært noe problem.

Vi har hatt barnevakt til henne hjemme, og hun har da blitt lagt i sin egen seng, og det har gått helt fint.

 

Vi har ei veldig trygg og god jente som alltid har fått den kosen og nærheten hun har hatt behov for pluss litt mer:)

For oss har samsoving vært det rette valget i hvertfall.

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

har samsovet med alle:)

 

la de i egen seng rundt 6 mnds alder, gikk greit det:)

 

de tre små kan fortsatt havne i senga mi da,hehe.. men det er bare koselig.

 

å evnt ny partner må bare godta det, ellers har han ingenting der å gjøre!

 

 

[line_n & sara]

vi samsov til snuppa var 3 mnd,

det var aldri aktuelt med barnevakt over natta/overnatting uten oss når hun var så ung, så det var aldri et problem.

sexlivet til foreldrene er heller ikke på topp etter 3 mnd, så det var heller ikke noen problem!!

 

når vi avvente henne, la vi henne i en bærebag rett ved senga (la den på en liten madrass, så den kom litt høyere opp) og det gikk veldig bra.

 

vi var litt redde for at vi gjorde noe feil, siden man hører så mye om krybedød, men helsestasjonen sa at dersom samsoving føltes rett for oss, var det ingenting i veien for det!

 

ble griseforkjøla når sara var en mnd eller to, og var redd for å smitte henne, men etter en telefon til hs, lærte vi at dersom vi ammer, er ikke det noe problem!

 

 

[Dunkelranunkel]

Tusen takk for svar.

Leste en artikkel igår hvor dem anbefaler å samsove til barnet er 5 år, noen som har gjort, eller tenkt til å gjøre dette?

 

Nei, jeg heller bryr meg ikke om noen skulle reagere på det, men lurte på hva folk syns om dette.

Personlig så har jeg ikke hørt noe særlig om dette før, og det jeg har hørt er at det ikke anbefales pga krybbedød, men nå viser forskning at det er heller motsatt så lenge en tar noen forhåndsregler i forhold til røyk/alkohol.

Jo mer jeg leser om det desto mer herlig høres det ut, men med noen spm selvfølgelig.

 

 

[Gjest]

Har samsovet med alle mine tre til nattammingen tok slutt, alt fra 3-7mnd...var ikke noe problem å venne de til å sove i egen seng. De gjorde jo de på kvelden og dagen. Tok dem oppi senga når de våkna for nattpupp og så sov vi sammen resten av natta,

[Gjest]

hehe...samsoving så lenge synes jeg høres litt voldsomt ut...greit når de er små babayer, men ser ikke helt den store gevinsten når de har slutta med nattmåltidet. Da tror jeg det er best for de voksne å få senga i fred igjen.

[Gjest]

- Da minsten var ca 4 mnd la jeg han bare over i sprinkelsengen. Det var hovedsaklig fordi han hadde begynt å rulle, så jeg var redd han skulle falle på gulvet i løpet av natten. Det gikk helt fint å legge han der, og han sov godt.

 

- De første 4 mnd etter at minstemann ble født sov far på gjesterommet, og tok seg av eldstemann på 2 år dersom han våknet og var lei seg....

 

- Smittefaren er vel ikke større om natten. Lite fare når de er små hvis man ammer uansett.

 

- Jeg har ikke barnevakt når babyene er så små.

 

- Familie og venner har ikke kommentert det...

[StorkeMammaen]

Jeg har ikke barn selv, men kommer til å samsove ganske lenge når jeg får barn.

Lykke til.

[Gjest MMJ]

Jeg har samsovet med mine barn frem til de er rundt året. Det er jokoselig.. men tungt og, sover bedre alene.

 

Samlivet er det samme

 

Jeg har ammet, så da har jeg ikke tenkt på smittefare.

 

Soving borte går kjempegreitt det.

 

Ingen reagerer på det Hun eldste kommer inn når det begynne å bli lyst ute, 5 tiden på natta, hehe Kjempekoselig, men trangt

[winneboo]

Samsov i 8 mnd

 

Trengte ikke noe avvending, når hun var 8 mnd spiste hun nok på dagen så da trengte vi ikke nattamme lenger, så bare begynte å legge henne i sengen å der sov hun flott.

 

Jeg var alenemor da, hadde ingen kjæreste da, fikk en rett etter samsovingen var over...flaks ja..men hadde jeg hatt kjæreste så hadde hun ligget der fordet, men hadde ikke drevet med noe hanky panky da.

 

Jeg var syk flere ganger, men hun var ikke syk en eneste en gang første leveår, så tydelig at det var nok antistoffer i melken, så hun ble ikek smittet. IKke vet jeg, hun ble hvertfall ikke smittet

 

Hun sov borte flere ganger første leveår, ingen problemer med det. Sov da fint alene hun, men da hun sov hos mine foreldre hadde de henne på rommet sammen med de da så hun sov ikke alene. Hos pappaen sin lå hun også sammen med han i sengen, og noen ganger alene...husker ikke jeg...

 

Familie syns det var helt greit at jeg gjorde det sånn. Ammet mye om natten så deilig å slippe å stå opp hele tiden. Dessuten hadde hun kolikk de 3 første mnd så der startet samsovingen. Vennene mine hadde ingen mening om dette, tror ikke jeg sa det til de engang...hehe..var ikke akkurat baby som var topp temaet i vennegjengen..

 

Jeg har da bare god erfaring med samsoving, å kommer til å gjøre det neste gang også dersom barnet får kolikk. Hvis ikke så skal jeg prøve å få barnet til å sove i egen seng. Vesla mi sov jo i egen seng fra tidlig kvelden men kom alltid opp til meg når jeg la meg, så kunne sikkert sluttet med dette før 8 mnd. Men ville gjerne amme lengst mulig å da lønner det seg å nattamme, så da ble bare sånn. Dessuten er det kjempekos å ligge nær barnet sitt på den måten. Ikke så mange muligheter man får igjen til å gjøre det.

[Noensomvetmontro]

Vi samsover fremdeles med snuppa på 5 år. Har gjort det siden fødselen. Snart 2-åringen har vi ofte i senga i helger og ferier, men hun er faktisk av typen som sover best i egen seng på eget rom. Merker imidlertid at hun trives mer og mer i vår seng. I helgen sov hun feks 2 timer lenger på morgenkvisten enn vanlig noen som var godt for en sliten mor og far!! Da sover vi faktisk 4 mennesker i en seng som er 180 cm og det fungerer utmerket. Vi stortrives med samsoving, synes det gir en deilig nærhet og trygghet som alle parter setter stor pris på.

 

- Vi har ikke prøvd avvening. Har ingen planer om når dette skal skje. Tar det som det kommer, det blir foreløpig ikke enda siden alle trives med det.

- Har ingen erfaring med dette med ny kjæeste, men sex foregår for det meste på sofan i kjellestua eller andre steder. Synes uansett det er godt å komme litt vekk fra ungene (2 etasjer) når vi skal hygge oss.

- Har aldri tenkt på smittefare ved sykdom. Man er jo så tett oppå hverandre ellers uansett. Har ikke følt dette som et problem.

- Har aldri hatt problemer med barnevakt/sove borte. De aksepterer det uten problem.

- Familie og venner er supernegative. Får mange spørsmål om når hun skal sove i egen seng. Driter ærlig talt i det. Vi bestemmer over vårt eget liv.

 

Anbefales!!