Til dere som jobber i helsevesenet

[Bærta å babyn]

hvordan opplevde dere at en pasient/beboer dør?

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Var veldig rart og spesielt første gangen..

Men man blir, merkelig nok, vant til det etterhvert..

 

Var veldig rart å stelle en pasient som var død, stelle h*n akkurat som om h*n levde..

[Bare jeg er meg :o)]

Hva tenker du på?

Min reaksjon?

Eller hvordan pas døde?

[Bærta å babyn]

Din reaksjon, hvordan du opplevde situasjonen. Til en viss grad hvordan han el hun døde, om det var "dramatisk" eller av alder.

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Hvorfor vil du gjerne vite det?Har du/tror du at du kommer til å oppleve dette snart?

Personlig syns jeg det var en vanskelig og tøff situasjon som ble gjort noe enklere ved at vi som personalgruppe var der for hverandre i ordets rette forstand!Vi fikk være der med barnet og hjelpe det mens h*n lå for døden og mens h*n døde,det hjalp meg/oss veldig mye i sorgprosessen.

 

Mvh

[Bærta å babyn]

Hadde en "ekkel" (om jeg kan kalle det for det) opplevelse på jobb i dag. Kom til å tenke på hvordan det var å være ved en person når vedkommende dør...

[Gjest]

Ja. Barnedødsfall. Tøft og svært vanskelig... Selv om det var forventet, kunne jeg aldri forestille meg at det skulle være så vondt.

[Gjest]

Jeg har bare opplevd "forventede dødsfall", der det oppleves at pasienten har fått sovne inn. Har aldri føltes ekkelt å stelle den døde. Men føles veldig rart at ikke sjelen er inni der lenger, lurer alltid på hvor den har tatt veien, liksom. Har alltid en følelse av at Han/hun på en måte observerer oss, og passer på å gi et godt og respektfullt stell til avdøde.

Tror også det er lurt å snakke om det etterpå, for man blir jo litt filosofisk når man opplever noe sånt, og det er ikke sunt å gå og gruble aleine..

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Oppi sorgen ved å miste barnet vi jobbet med,så var det en god opplevelse å få lov til å være der for barnet og hjelpe det i de siste timene.

Spesielt i ettertid er det godt å tenke på at vi gjorde alt og mer til for barnet.

Jeg syns ikke det var ekkelt eller noe slikt å være ved en person når h*n dør,heller fredfylt.I hvertfall i denne situasjonen.

 

Mvh

[Bare jeg er meg :o)]

Jeg jobber i hj.sykepleien og har opplevd ganske mye forskjellig når det gjelder døden.Vi reiser rundt alene og vet aldri hva vi finner.Jeg er ikke redd på jobb,men har kjent pumpa gått ekstra fort noen ganger jeg har låst meg inn hos brukere.

Tre ganger har jeg opplevs MORS....veldig spesiellt.

 

Vi har også en del pasienter som er "terminale" som ønsker å dø hjemme.Da kommer vi inn å foretar stell og pleie.

Det kan være tøft.Unge kreftpas som har barn tilstede osv.

Samtidig som det kan være ganske fint.

 

Da jeg jobbet på sykehjem var det som oftest å sovne stille inn"

 

Men utlært....nei det blir jeg aldri.Det er snakk om mennesker,noe jeg også er...så ingen tillfeller er like.,