amming...

[åpoiuy]

Hei

 

Er førstegangsfødende (godt over 30 år, så på tide mener nok mange) - med meget delte følelser mht hva jeg syns om at vi skal ha barn. Siden folk flest er så entusiastiske etter å ha fått barn antar jeg at det sikkert ordner seg og at jeg setter pris på det når "jobben er gjort", så jeg bekymrer meg ikke så veldig.

 

Men... en ting bekymret meg ENORMT - jeg vil ikke amme!!! For det første får jeg helt panikk av tanken på at dette barnet skal være avhengig av meg for å få mat, at jeg skal være avhengig av barnet eller en pumpe for at jeg skal kunne ha det greit, jeg øsnker ikke et slikt avhengighetsforhold og opplever det som en TVANGSTRØYE! I tillegg syns jeg det er en ufyselig tanke at noen skal spise av ting som kommer fra kroppen til andre, og jeg er overhodet ikke komfortabel med å "slenge ut en pupp" blant andre mennesker - noe som gjør at å amme vil føre til at jeg ikke kan være ute blant folk. FOr meg er det altså INGENTING naturlig med å amme...Og nei, jeg venner meg ikke til tanken etterhvert, er vel i uke 29 eller 30 nå... Ønsker heller ikke en debatt om det er greit å føle det sånn eller ikke - men tips og råd fra andre som kanskje har det på samme måten....

 

Så til spørsmålene mine:

- noen andre som har/ har hatt det sånn ved tidligere svangerskap? Hvordan man håndterer det...

- hva sier de på sykehuset når man ikke vil amme - får man noe oppbacking og hjelp? (jeg orker ikke engang å ta det opp med jordmor - virker som et menneske som overhodet ikke har noen forståelse for det og kunne funnet på å sende meg hjem med nylanderfilmen - noe som for meg fremstår som en skrekkfilm..)

- hva må man tenke på rent praktisk å ha i huset så man er klar for å bruke flasker - hjemme og ha med på sykehuset?

- noe jeg må tenke på mht egen helse (for å begrense melkeproduksjon)?

- andre ting som jeg ikke spør om fordi jeg ikke har peililng ;-) ?

 

 

litt ensom her i verden mht til dette og møter veldig lite forståelse, så fint med tips og råd, evt om det finnes andre tilsvarende tråder på dette forumet...

[Gjest]

Kan nok dessverre ikke tilføre så mye her, da dette er utrolig fremmede tanker for meg...

MEN jeg vil tipse deg om "Flaskeposten", en nettside hvor du sikkert vil finne mange svar på det du lurer på, samt kanskje likesinnede.

 

http://www.flaskeposten.org

[Linda 1975]

Hei.

Jeg har ikke det samme problemet som deg. Jeg er mer nervøs for å ikke få til det å amme. Men har en veldig god både fastlege og jordmor. De har spurt meg om jeg ønsker å amme. Fastlegen min sa også at hvis jeg ikke fikk det til eller ikke ville det så finns det så mye god ersettning for barnet.

Det jeg vil frem til er at alle ikke ser på det at man MÅ amme. Jeg blev veldig glad over de ordene fra lege og jordmor. Vet det er mange som opplever å bli presset til å amme og at mange ser på andre som dårlige mødrer hvis de ikke gjør det. IKKE hør på de. Gjør det som er best for deg, det er også det som er best for den lille.

 

Jeg har en venninde som blev deprimert av å amme, med andre man sluttet hun etter to månder da hun ikke orket mer. Hun mår mye bedre og gutten hennes er frisk og go.

 

Så ikke føl deg presset til å amme hvis du ikke ønsker det.

 

Lykke til videre

[-Petrine-]

Om det er slik du føler det ville jeg nok ha sagt ifra om det tidlig på sykehuset, så slipper du ubehageligheter. Barnet blir lagt til brystet nesten med en gang det er kommet ut, så da kan det jo være greit å ha gitt beskjed til personalet som hjelper deg under fødselen.

 

Du kan få tabletter som stopper din melkeproduskjon, så slipper du brystspreng de første dagene.

[åpoiuy]

Takk for hyggelige ord og tips, og denne flaskeposten-siden var det mye nyttig informasjon på. Litt lettet nå, i og med at det ser ut til at det finnes mennesker både her og der som ikke går til angrep når man sier at man ikke vil amme :-)

 

Takk!

[lolipoli]

Min søster ville ikke amme men ble presset til det på sykehuset, tror hun sa ikke tydelig at hun ikke ønsket å amme, så de " hjalp" henne. Hun fikk mye melk og ammet i 6 eller 8 måneder fordi at alle forventet det av henne. Hun fikk depresjoner og hun ønsker seg ikke flere barn nå. Det er best at du sier klart om dine ønsker.

[Gjest]

De tablettene har de sluttet å bruke på Ahus i alle fall.

Årsaken er visst at de gir store bivirkninger....

 

[hallais]

Det er bare du som bestemmer om du vil amme eller ikke! Det er jo så ekstremt fokus på hvor bra det er med morsmelk og man kan jo få inntrykk av at å amme er lykken på jord... men det betyr ikke at det er riktig for alle..

 

Jeg hatet å amme, og fikk det ikke til og sluttet tidlig, men er likevel motivert for å prøve igjen denne gangen..men oppleves det likt slutter jeg.. Min lege sa at mors psyke kommer først!

 

Vil bare ønske deg lykke til og gjør det som er riktig for deg!!!!!

[Gjest]

 

Jeg tilhører absolutt ikke noen "ammeliga" som romantiserer det å amme. Føler meg ukomfortabel med nylander-flimen Bryst er best. Ønsker ikke å identifisere meg med disse puppe-damene.

Liker ikke å blotte meg på offentlige steder, og liker ikke å ha folk for tett innpå meg. Kan godt følge tankegangen din rundt ubehaget ved at man blir en melkemaskin som alltid må være tilgjengelig, at man ikke ønsker å blotte seg/amme på offentlig sted eller sammen med andre.

 

Vil bare si at for meg var det svært mye som endret seg og fallt på plass da barnet ble født. Det føltes veldig naturlig å amme, og jeg er gla for at jeg gjorde det, ikke minst fordi det er veldig lettvindt -man har bestandig med seg melka, liksom. (Er klar over at det ofte er vanskelig den første tida, men det gikk seg greit til for meg etterhvert).

 

Mener bare at man trenger ikke å ta et 100% valg før fødselen.

Kan også prøve seg frem, og se hva som føles riktig når du blir kjent med barnet.

Lykke til uansett.

[*nr4isommer*]

Jeg ammet ikke, for lillegutt ville ikke. han ble HYSTERISK vær gang jeg la ham til brystet. Dette føler jeg var at av den enkle grunn at det var tatt som en selvfølge på sykehuset at jeg skulle amme og de kneip i meg og lillegutt da han skulle ha mat. Jeg ville jo amme, men når jordmødre og andre reiv å slet i meg og barnet forstår jeg gått at det ikke fungerte for oss.

Jeg pumpet meg i 3 mnd for å gi litt morsmelk i tillegg til mme men det var for jeg fikk brystbetennelse og for at det er bra for barnet med det lille man klarer å gi av morsmelk.

Denne gangen vil jeg også prøve å få til ammingen, men vil prøve på egenhånd uten hjelp fra forskjellige mennesker.

Får jeg det til vil jeg også gi flaske av den enkle grunn at da får pappaen også ta del i mating som han har syntes å ha vært heeelt topp og kjempe koselig.

 

I starten synes jeg det var veeeldig komplisert med alle flaskene som skulle kokes og vaskes, vannet som måtte kokes og blandes osv.

men kan fortelle hvordan vi har gjort det enklest mulig::::

 

*Vi kokte opp vann i vannkoker og målte opp vann som skulle i være i vær flaske og satte alle de 8 flaskene vi hadde i kjøleskapet slik at vannet ble avkjølt.

*Vi hadde også en måltidsdeler ( en boks med tre rom) hvor vi målte opp anntall mme sjeer vi brukte for vært måltid. Da tok vi bare ut en fleske fra kjøleskapet og varmet den i micro. Når vannet var passelig tok vi å helte oppi en av de tre posjonene vi hadde i måltidsdeleren og ristet, så var det klart.

VELDIG ENKELT!!!

*Istede for å koke alle flaskene så kjøpte vi en sterilisator som man tar i microen i 8 min så er flaskene sterile og reine. Sparte myye tid på det også.

*Var vi ute på sentre osv synes jeg i starten det var kavete med å finne en micro osv for å varme vannet til melken, og spurte jeg på en cafe eller noe ble den OFTE altfor varm og småen ble kjempe trist av å vente på at den skulle bli passelig.

Så vi annskaffet et varmepose fra avent, før jeg gikk hjemmefra kokte jeg opp vann(gjerne mer enn akkurat til melken) og tok med en flaske med vanlig vann. Når han var sulten blandet jeg bare de to flaskene med vann så det ble passelig før jeg tok oppi mme og ristet. Fungerte veldig bra for oss...

 

ble kansje veldig rotete dette men håper det kom litt til nytte...

å amme er ikke noe man MÅ...man er en fantastisk mor selv om og barna vokser og blir mennesker de også...

lykke til

 

 

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Med førstemann ammet jeg bare halvannen måned, før jeg gikk over til morsmelkerstatning. Jeg var ung (hehe, og er det jo fortsatt men..) og eneste i venneflokken med barn, og følte det veldig unaturlig og ubehagelig å skulle amme ute blant andre. Livredd for at småen skulle begynne å skrike ute blant folk og ville ha mat, så fra dag ên nesten så var flaska med utpumpet melk med i stellebagen sånn "just in case". Når jeg i tillegg slet med såre brystvorter og et barn som krevde mye mat, så var motivasjonen liten til å skulle fortsette ammingen. Denne gangen derimot, håper jeg at jeg får det til, er litt mer innstilt på det denne gangen.

 

Det er ingen som kan kreve at du skal amme, bare gi beskjed til de på sykehuset. Det ordner seg nok! Stå på ditt, vi har så mye bra mme nå at for barnet ditt sin del så gjør det ikke noe. Regner med at de vil hjelpe deg, men om du er usikker; kjøp gjerne inn mme og flaske og ta med i sykehusbagen hvis du skulle treffe på noen "kverulanter".

 

Vannkoker er greit å ha (men det går jo fint an å koke opp vann i kjele også, men raskere med vannkoker da), en del flasker så du har litt å bytte på, rikelig med pulver å blande i.. For din egen del; en brystpumpe så du slipper å slite med melkespreng i starten, før melken forsvinner. Hvis du bare pumper vekk "sprengen" så vil det gradvis forsvinne av seg selv, eller du kan snakke med legen din på forhånd for å få tabletter som stanser melkeproduksjonen (mener det finnes noe slikt??)

[åpoiuy]

Hurra! Ble litt mer positiv til hele dette barnegreiene jeg nå :-)

 

Skjønner at det går an å gjøre som man selv vil:-

 

Kort spørsmål: ser at flere sier at de pumpet seg litt, og at det står på denne flaskeposten.org at det kan være greit å gi litt vanlig morsmelk mht infeksjoner. Er det ukomplisert å gjøre litt, og kan man bare oppbevare vanlig morsmelk i kjøleskapet el?

 

Vann- og flaskekoking skal vel gå bra med disse tipsene.

 

Samboer'n ble positiv når han skjønte at han kunne bli like viktig som meg for kid'en ;-DDD