hva hadde du gjort?? trenger noen synspunkter

[Hyssamaia]

bare en liten oppsumering først..

Jeg er alene med en jente på 17mnd. har blitt gravid igjen og har termin i desember. da er jenta mi 2år.. jeg og faren til den lille i magen kommer ikke til å bli sammen. så jeg kommer til å bli alene.. er foresten bare 20år... men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. så her kommer det!!!

 

 

 

 

 

er jo jeg som må ta den endelige besluttningen.. men dette er MAX vanskelig!!

 

Store deler av meg vil beholde den lille i magen... og resten sier at det beste er å ta abort!

Som sagt merker jeg hvor sliten jeg kan være med bare andrea. hun er i den rette alderen nå, mye trass, hun skal helst underholdes hele tiden, trenger mye oppmerksomhet osv..

tenker da at om 8mnd når den lille hadde kommet, sitter jeg her helt alene med en liten baby som er helt hjelpesløs. Den trenger mye kjærlighet, mat, ny bleie, kansje sover lite, gråter mye o.l dette vet man jo ikke før barnet har kommet, men anyway.. og i tillegg ha andrea som trenger sitt.. har ingen som kan avlaste meg, bortsett fra at andrea er hos faren sin annenhver helg. når andrea blir 3år får jeg ikke mer penger for henne. jeg har ingen utdannelse (noe jeg har planer om å begynne med høsten 09) og heller ingen jobb.

 

utgiftene vil øke en del å ja.. vet ikke hva mer jeg skal skrive jeg.. men hadde jeg hatt en samboer hadde valget vært lett. jeg hadde beholdt uten tvil

 

ikke har jeg lappen heller.. det blir liksom ganske mye for min del som heller mot at det beste for meg er abort. er jo jeg som blir sittende med 2 små.. jeg som blir sliten, får ennå dårligere råd osv

 

kan dere PRØVE å sette dere inn i min situasjon? ene øyeblikket "gleder" jeg meg til å ta abort for å bli ferdig med det. men i neste øyeblikk når jeg tenker at "hallo jeg har en liten baby i magen" da kan jeg ikke i min villeste fantasi tenke at jeg skal kvitte meg med det

 

kom med noen synspunkter jenter.. det trenger jeg virkelig nå..

 

[Hyssamaia]

ingen som gidder å svare?

[Gjest]

Jeg kommer nok med et upopulært svar nå egentlig, men jeg ville nok ikke beholdt barnet. Merk deg, JEG... For dette er jo en enorm avgjørelse for deg og resten av ditt og barnas liv og ingen her kan gi deg noen fasit.

 

Men på den annen side, alenemor til 2 i en alder av 20, uten lappen, uten utdannelse. Klart det både er fullt mulig og kan gå helt utmerket, eller det kan bli en kjempebelastning på deg...

 

noe jeg lurer litt på, er det samme far til disse to? Eller er det to forskjellige menn inne i bildet? For meg ville det være relevant og dersom det er samme far og du vet han stiller opp, iallefall på samvær, vil det jo lette en del for deg.

 

Du vil jo forøvrig kunne få OS lengre dersom du er i utdanning, du kan få stipend og lån fra lånekassen og OS for nybabyen.

Så mulighetene for at du både kan få lappen og utdanning er jo tilstede.

 

[☆Anonymia☆]

du har straks pm..

[☆Anonymia☆]

eller nei..det gikk ikke..får si det her da..

jeg hadde ikke beholdt..

men dette er MIN mening,og jeg gidder bli halshogd av noen andre for det..

[Gjest]

Jeg kan ikke gi deg noen råd i et så viktig spørsmål. Hva med å kontakte Amathea og få snakke med noen som har litt peiling på dette her.

Masse lykke til!

[Libido-]

Hadde det vært meg hadde jeg tatt abort. Det er pga. "fedre-forholdet" Greit at man går ut av både 2 og 3 forhold med forskjellige fedre på barna, så lenge man har vært sammen og prøvd familielivet. Men når det er dømt på forhånd skulle det vel i utgangspunktet ikke vært noen graviditet.

Nå har jeg selv tatt abort så jeg vet at for meg hadde det ikke vært noen belastning psykisk. Men alle reagerer jo forskjellig.

 

Du må gjøre det som er best for deg og datteren din.

[Gjest]

For det første vil jeg si at du kan klare det, min mor satt alene med tre barn som tyveåring, men det vil ikke bli lett, detvil bli tunge stunder, likevel kommer du til å klare det om du virkelig vil!

Når det er sagt så dømmer jeg ingen om de velger abort, det er du som skal leve med det valget om må ta den avgjørelsen.

 

Det ville vært lett for meg å si at jeg hadde tatt abort om jeg hadde vært i den situasjonen, men teori og praksis er to forskjellige ting, jeg sa alltid før at jeg kom til å ta abort om jeg ble gravid, likevel er jeg mamma nå, så man kan ikke vite før man er i den situasjonen selv.

 

Er nok ikke store hjelpen vi her inne kan gi deg på dette valget, men vit at det alltid finnes støtte og hjelp å få til diverse om du skulle velge å beholde!

[___]

Som du selv sier så er det bare du selv som kan ta denne avgjørelsen. Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig. Husk i hvertfal at uansett hvilken løsning du velger kommer du til å greie det.

Da jeg var gravid med nr 2 så det på et tidspunkt ut til at det var stor fare for at barnet ville blitt alvorlig handicappet og sterkt pleietrengende. Selv om jeg var sammen med barnefar, vesentlig eldre enn deg mm tror jeg en del av vurderingene jeg måtte gjøre var omtrent de samme. Om jeg hadde fåt et sterkt pleietrengende barn ville livet blitt vanskelig. Det ville medført veldig mange praktiske problemer, dårlig økonomi osv. Det viktigst var likevel hensynet til min eldste datter. En slik situasjon ville uten tvil gått ut over henne. Jeg bestemte meg derfor for abort om videre prøver viste samme resultat. Heldig vis for oss var barnet likevel friskt, men jeg er sikker på at for oss ville abort vært et riktig men tøfft valg.

 

Mit beste råd er egentlig å ta kontakt med Amathea.

Her er en link til dem:

http://www.amathea.no/index.aspx?id=1013&mid=1145

 

De kan gi deg mye bedre råd enn det vi her inne kan.

Lykke til, uansett hva du velger.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hei:) for 9 år siden var jeg i din situasjon. hadde en på knapt 2 å ble gravid på pillen!! samme far da, men han var på tur i narkohælvete, så jeg viste 100% at beholdte jeg ble jeg alene om omsorgen..

 

nå er eldstemann snart 11 og broren hans nettopp fylt 8, å angrer ikke et sekund på at jeg beholdte kjære gutten min!!!

 

vanskelig å gi deg råd, du må følge magefølelsen din:)

 

men jeg gikk til uke 12 å vurderte abort, for jeg var bunnløst fortvilet.. men da jeg fortsatt var i tvil beholdt jeg!!

man angrer aldri på et barn:)

 

uannsett LYKKE TIL:))

[lillesøster skal bli storesøster]

Et vanskelig dilemma du er i. Hm,vet ærligtalt ikke hva jeg hadde gjort, men du har jo krav på litt ekstra som alenemor, Støtte til barnetilsyn(barnehage), krav på avlastning om du ikke har noe far inni bildet til minsten, barnetrygd for 1 barn mer enn du har(men det får du jo allerede). Økonomisk vil du nok klare deg.

Er det noe alternativ å flytte nermere familie?

[LegallyBlond]

Jeg hadde beholdt barnet. Det virker jo som det er det du helst har lyst til, og da hadde jeg gjort det. Ellers tror jeg at det kan plage deg mye seinere.

 

Ja, det blir tøft! Har selv barn med to års mellomrom, og det er til tider ganske så hektsik. Og vi er to. Men alt går om man vil!

Mye ligger i å allerede nå skape gode rutiner for det barnet du har, og prøve å få det nye barnet inn i gode rutiner så raskt som mulig. Det kan kanskje være litt lurt å ha det eldste barnet i bhg noen dager i uken, så du får litt tid alene med den lille og kan nytte tiden babyen sover til å få hvile ut litt selv.

Om du trenger mer avlastning kan kanskje eldste være hos pappaen noen ettermiddager i uken? Ellers kan du muligens få hjelp av barnevernet til å få en støttekontakt til eldste datteren din noen ettermiddager i uken e.l. Har selv en venninne som var alenemor og ingen familie til å avlaste, hun fikk hjelp på denne måten. Men vet at dette varierer litt fra kommune til kommune hva de kan tilby.

Om du beholder babyen så skal jo kanskje dette barnet også være hos pappaen annenhver helg når barnet blir større? Da kan du jo passe på at de er borte samme helg så du får slappet av.

 

Uansett så blir dte annerledes med nummer 2. Babyen var ikke mer enn 5-6 mnd før jeg merket at de begynte å ha glede av hverandre. De kan ligge på gulvet å leke med hverandre i lengre tid, og da får jeg gjort litt andre ting. KLart det er forskjell på barn, men uansett vil de nok aktivisere hverandre en del etterhvert sånn at det blir mindre mas på deg.

 

Økonomien merker du ikke så mye til med en gang. Du får jo barnetrygd for en til, og den første tiden går det ikke så mye penger. Iallefall ikke om en del kan arves av nestemann. Det vi merker her er at det er først når vi skal til å betale bhg plass for to til høsten, og begge skal ha nye sko o.l at vi merker at det er dyrere med to. Men er du litt økonomisk anlagt så tror jeg nok at det skal gå greit.

Begynner du med utdanning etterhvert så får du greit med støtte fra lånekassen, har du dem i stud.bhg er det billigere enn vanlige bhg, du har som alenemor krav på å få dekket deler av bhg-rekningen (dette måles vel mot inntekt tror jeg, uten å si det sikkert).

Så har du vel rett til overgangsstønad, har du ikke det? For det nye barnet? Er litt usikker på alt dette, men det finnes iallefall mye økonomisk hjelp å få. Bestill deg en rådgivinigstime på nav.

 

Det vil alltid finnes hjelp å få, så prøv å se løsninger istedet for problemer. Og om du etter å ha vurdert nøye finner ut at abort er det rette valget for deg, så la det iallefall et gjennomtenkt valg og ikke noe du føler deg tvunget til å gjøre

[MrsDior & baby-Dior]

jeg hadde ikke tatt abort. virkelig ikke.

for meg var det en så utrolig stor psykisk påkjenning, og jeg angrer meg ihjel på at jeg har tatt det valget tidligere en gang.

 

jeg er 19 år (blir 20 i år), og har en gutt på 15mnd, hadde jeg blitt gravid nå, hadde ikke abort vært en ide i hodet mitt en gang.

 

lykke til med valget...

[Pysa]

Jeg er for fri abort.

 

Men: man angrer på de barna man tat bort, ikke dem man får. Blir det tøft? innimellom, ja. Er det en umulig oppgave? på ingen måte.

 

du klarer det du vil klare.

[Hyssamaia]

Tusen takk for mange svar jenter!!

jeg har heldigvis noen dager til å tenke på!

og ja jeg vil beholde barnet. men så er det alt dette med penger, jeg er alene, ingen avlastning, jobb, lappen, utdanning osv osv..

jeg er så redd for at jeg setter meg i en situasjon jeg kommer til å "angre" på.. og jeg vil gjerne tenke på andrea også.. den lille kommer til å kreve veldig mye tid. og andrea er jo fortsatt liten når det nye barnet evt. vil komme..

 

nei dette er overhode ikke lett.. men tusen takk for omtanken jenter:)

[Pysa]

jeg er alene med to små under fire år (med to år i mellom), og javisst er det stritt, men nå er de så store at de leker fint sammen, og elsker hverandre. så på en måte er det en avlastning, ettersom de aktiviserer hverandre.

 

penger osv, ordner seg alltids. det blir trangt, men dere sulter ikke ihjel. de første årene er de mest slitsomme.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jeg ser frustrasjonen din, og skjønner du ikke vet hva du skal gjøre..

 

Men JEG ville ikke tatt abort pga dette.. Man klarer seg alltid, uansett!

 

Lykke til med valget =)

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Folk kan jo ikje si hva du bør gjør...

Utrolig vanskelig, du må føge magefølelsen din..men selvfølgelig må du tenke på fremtiden.

Jeg hadde nok tatt abort hvis jeg var 20år, og visste jeg kom til og bli alene med to...men jeg kan jo ikje kansje ikke hadde gjort det heller..har ikke vært i din situasjon.

 

 

Håper du tar det rette valget for DEG, ingen andre.

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Om du foresten har god støtte i familien din, så er det veldig viktig, kansje viktigst av alt når du er alene?

De kan jo avlaste deg,hjelpe deg.