Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Skrevet 26. april 2008 #1 Skrevet 26. april 2008 Tok mot til meg og dro på kino og så mannen som elsket yngve, og var redd det skulle bli en dårlig film. Men gud så bra den var.. Jeg er overrasket.. Jarle var herlig og Yngve var akkurat passe rar og snål.. Helge var artig og Katrine var like døv som i boken ;-)
Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Skrevet 26. april 2008 #3 Skrevet 26. april 2008 Ja! Elsker boka og var lenge itvil om å se den på kino, men jeg ble positivt overrasket. Den filmen kunne fort blitt en keitete og dårlig film som ødela en akk så fin roman..
blond Skrevet 26. april 2008 #4 Skrevet 26. april 2008 Fikk filmen med det sårbare og vonde forholdet Jarle hadde til faren? Og hvordan ble forholdet til Yngve som 30/31åring fremstilt?
Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Skrevet 26. april 2008 #5 Skrevet 26. april 2008 nei,dessverre. i filmen var det 1 utvrudd mor faren og ingen voksen ynge og jarle, men de hadde gjort det bra. Dessverre var filmen for kort men det var veldig seriøst. Jeg bgynte å gråte på siste side av boken da det sto "og så kysset jeg yngve" ble dog ikke så rørt idag, men filmen var veldig fin. Veldig fin skildring. Trodde den skulle være veldig dårlig
Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Skrevet 26. april 2008 #7 Skrevet 26. april 2008 Det filmen fikk veldig bra frem er hvordan det er å stå på vippen til å bli voksen men samtidig ikke helt. Den fikk veldig godt frem den keitete Jarle Klepp og hvor usikker han var. Det var ganske fint å se. Var utrolig godt skuespill. Hvor vanskelig det kan være å ikke være helt der, og ikke sikker på seg selv. Boken er selvsagt bedre, men filmen var fin :-) Og nei, har ikke det - noen tips?
blond Skrevet 26. april 2008 #8 Skrevet 26. april 2008 "Kompani Orheim" er veldig bra, betydelig bedre enn "Mannen som elsket Yngve"! Den handler også om Jarle, men strekker seg fra barndommen. Den tar opp noen av de samme temaene som "Mannen som...", men handler i hovedsak mer om hvordan det er å vokse opp i en dysfunksjonell familie. Den gir mer følelser og indre opplevelser. Og til sammenlikning med "Mannen som..." sneier den innom venne/-festedelen i stedet for å gjøre den til et hovedtema. Jeg har ikke lest flere bøker av T.R., men kommer til å gjøre det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå