Nå har jeg ikke mer å gi.......

[Anonym bruker]

Føler meg helt pumpa.For 6 mnd siden fikk jeg ei lita jente.Under graviditeten var jeg syk,og var for det meste alene.Bf jobber i en annen by og var nesten aldri hjemme.Da jenta kom til verden med hastesnitt holdt vi på å dø begge to.Måtte være på sykehus i 3 mnd.Her var jeg også alene mesteparten av tiden.Da jeg kom hjem fra sykehuset sier han at han vil ut av forholdet og reiser samme kveld.Så nå sitter jeg her da alene og med sjokk og sorg over at han dro.Lurer på hvor lenge han hartenkt på å forlate meg.Hadde jeg visst det hadde jeg aldri latt han delta på noe så personligt som jeg gjorde på sykehuset da jeg var syk.Jeg trodde han var glad i meg og redd for å miste meg,men nå føler jeg meg lurt.Har knapt sovet siden jeg ble gravid med snuppa og har hatt avlastning på henne 6 t til sammen.Jeg føler aldri jeg kommer meg ovenpå verken med søvn,helse eller husarbeid.Alt er dritt!!!!!

[Anonym bruker]

En trøsteklem til deg....

Dårlig gjort av barnefar å bare stikke!

Håper ting blir bedre for deg,kos deg med barnet ditt..utrolig hvor mye glede en slik liten skapning kan gi!! )

 

[Gjest]

Uff, det er ikke greit dette. Men husk at husarbeid aldri forsvinner, så det trenger du ikke å stresse med. Det viktigste er den fantastiske skapningen du har født! Det kan hjelpe på søvnen å sove når babyen sover, jeg gjorde det noen ganger, men ofte var jeg ikke så trøtt/ble trøttere av å sove midt på dagen.

 

Jeg vet akkurat hvordan det er å aldri ha avlastning (når man virkelig trenger det), men dessverre kan jeg ikke annet enn å ønske deg lykke til. det blir bedre etterhvert.

[prinsessetamtam]

uff, så slitsom situasjon du er i! Slutter aldri forundre meg over menns egoisme når det er barn i bildet! Kan helsestasjon gi noen råd? Hva med venner og familie?

[Anonym bruker]

Har du ikke familie eller venner som kan hjelpe deg,så du får litt mer avlastning? Du har jo vært igjennom ekstreme belastninger,du skulle absolutt hatt oppfølgning fra et eller annet sted. Hvis ikke du har familie eller venner som hjelper,synes jeg du bør snakke med helsesøster om situasjonen din. Det er vanskelig nok å bli alene med en liten baby,men måten du ble forlatt på må jo ha vært nærmest traumatisk for deg i den sårbare situasjonen du var i. Og det etter å ha vært igjennom en dramatisk fødsel og et langt slitsom sykehusopphold. Har du fått tett oppfølgning av helsesøster eller andre i etterkant?

Hvis det er slik at du ikke har nesten noe som helst av avlastning,tror jeg nesten jeg ville vurdert å søke om et besøkshjem for barnet ditt. Noen som kan passe henne noen timer eller en natt for deg iblant,så du får muligheten til å hvile ut litt. Det er ikke godt for barnet ditt om du strever livet av deg og blir en ulykkelig mor,det er mye bedre for henne om du får hvile ut iblant og gjenvinner overskudd til henne og alt annet du må ta deg av:) Og husk at du blir IKKE vurdert som en som ikke takler ansvaret om du ber om hjelp!