skal jeg sende bekymringsmelding til barnevernet?

[Anonym bruker]

Har en venninne med en sønn på 9 år. Hun fester veldig mye, og har alltid følt at hun gikk glipp av så mye siden hun ble ung mor. Hun fester hele helgen når han er hos faren. Men nå har alkoholinntaket tatt litt av syns jeg. Hun er f.eks ute og "tar seg en øl" når han er på fotballtrening o.l( og det vil si 4-6 øl ofte). Deretter drar hun og henter han, i rimelig bedugget tilstand.

 

Hun er sløv med matpakker, sønnen kommer ofte for sent på skolen osv. Det er ikke engangshendelser det er snakk om, men ting som skjer gjentatte ganger. Er dette grunner nok til å sende en bekyringsmelding til barnevernet? Bare sånn at de holder henne litt under oppsikt?

Hvordan går man i såfall frem? Syns så synd på sønnen hennes.

 

Noen som jobber i barnevernet her?

[Anonym bruker]

Henter hun han med bil etter å ha drukket? Syns det høres ut som at denne damen har et virkelig problem, og at hun bør få hjelp. Går det an å snakke med feks moren hennes for å få støtte fra henne før du går noe videre med dette?

[Anonym bruker]

nei, hun kjører ikke bil. Moren hennes er ute av bildet, så hun har ikke hatt en morsfigur som eksempel siden lenge før hun fikk barn. Vurderer å snakke med faren hennes, men dersom han konfronterer henne, tror jeg nok hun bare reagerer med å rekke seg unna.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke i barnevernet, men kunne gjort det med min utdannelse. Jeg ville nok sendt en bekymringsmelding hadde jeg vært deg. Du er jo bekymret og ser at hennes livsstil går utover gutten. Det er jo mye mulig at skolen alt har sendt en bekymringsmelding?! Ta en telefon til bv på mandag og prat litt med dem du. Kan jo også hende du kan få noen gode råd til hva du kan gjøre som venninne? Er uansett flott at du tar ansvar! Lykke til!

[Gjest -<<-]

Ja, jeg synes godt du kan uttrykke din bekymring til barnevernet.

 

At en niåring jevnlig ser sin mor i en tilstand du beskriver som "rimelig bedugget" er ikke spesielt bra, og at hun strever med typisk oppfølging som matpakker, det å få ungen på skolen etc. tilsier også et visst hjelpebehov.

 

Du ringer til barnevernstjenesten i kommunen dere bor i.

[Anonym bruker]

takk for råd folkens, da ringer jeg barnevernstjenesten på mandag!

[Anonym bruker]

Hva med å ta en prat med henne da?

Og si at folk rundt henne reagerer, og kanskje litt lurt og legge drikkingen til helgene hun har barnefri?

 

ville nok prøvd den varianten før jeg gjorde noe mer....

[Anonym bruker]

Du bør vel kanskje prøve å gi henne litt hjelp før du gir henne mer problemer? Og tenk på sønnen hennes. Jeg ville snakket med henne, anbefalt en psykolog og sagt at HVIS IKKE hun gjorde noe videre med problemet sitt, ville jeg gått til barnevernet. Hun bør nesten få vite hva hun står opp mot. Jeg synes IKKE du skal ta den telefonen på mandag.

[Anonym bruker]

Jeg syns absolutt du skal ta den tlf på mandag.

Det å gå inn i en situasjon som dette,og fortelle henne at hun ikke skikker seg som mor,tro jeg ikke er den mest heldige.Om hun bryr seg om du sier noe er jo heller ikke sikkert,og kanskje det ikke er til det beste for barnet.

Har selv hatt fostersøsken der barnevernet har blitt alarmert altfor sent,og skulle ønsket de hadde fått øynene opp for disse barna før.

[Anonym bruker]

hei, HI her,

 

Det som er greia er at når noen i livet hennes konfronterer henne, trekker hun seg unna. However, hadde en stor konfrontasjon med henne tidligere i vinter, og hun gikk gjennom en "skal fikse opp i livet"- periode, og ville roe ned drikkingen. Dette har tydeligvis ikke funket. Hun er under oppfølging fra fastlege og annen fagperson pga depresjoner og angst. Jeg kjenner henne meget godt, og tror dessverre ikke at en samtale med meg ville nådd frem. Men er fortsatt usikker på hva jeg skal gjøre, så bare å komme med råd her. Tror at hvis det fortsetter sånn, vil sannsynligvis skolen gripe inn, men hva hvis ikke?

tenker først og fremst på gutten hennes.

[Anonym bruker]

Huff å huff.. ta en alvorlig prat med henne.. Det som ofte skjer er at personen forandrer seg etter at noe alvorlig skjer... Som at barnet blir tatt fra henne.. da først innser personen hva som skjer og forandrer seg.. Hun må iallefall komme seg unna alkohol miljøet.. Husk at det kan også gå andre veien.. at hun ikke får tilbake sønnen sin, og det er jo kjempe synd siden hun kanskje har forandret seg etter å ha mistet han... Å der syns jeg barnevernet behandler personer feil!!!!!! Det er jo hennes kjøtt og blod.. først å fremst råder jeg til å ta en samtale med henne, anbefale psykolog ol.! Barnevernet kan bli den verste utveien i enkelte tilfeller....

[Anonym bruker]

Barnevernet ønsker jo i utgangspunktet ikke å ta barna fra foreldrene, og jeg tror ikke de ville gjort det i dette tilfellet. Men jeg ser for meg mer at de griper inn og gjør henne oppmerksom på at de passer på, og rettleder henne. Barnevernet er jo ikke den store stygge ulven!

[Gjest -<<-]

Hvordan synes du barnevernet behandler personer feil? Tror du at omsorgsovertakelser er essensen av det barnevernet driver med? Hvem mener du tar avgjørelsen om hvorvidt et barn skal fratas sine foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg er helt sjokkert over hvilket inntrykk folk her inne har av barnevernet! Dette høres ut som et klassisk tilfellet hvor det absolutt BESTE ville være å kontakte de. Og det er IKKE snakk om å ta fra henne sønnene, men det er jo helt tydelig at hun trenger hjelp! Mulig hun må inn på en institusjon -da er det godt å ha barnevernet og deres ressurser i ryggen.

Det beste ville jo selvfølgelig vært om hun hadde såpass selvinnsikt at hun kunne tatt kontakt med de selv da, men...sånn er det som regel ikke desverre.

Jeg skjønner godt at det ikke er lett for deg,HI. Men jeg ville holdt på den første tankenb din, ja. Si i fra, du -og hold deg i bakgrunnen. Hvis hun er kjent for å trekke seg unna ved konfrontasjon er det bedre å overlate det til profesjonelle. Det er lett å drive folk over kanten av stupet når kanten begynner å bli uklare for de...

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde jeg trodd at hun ville miste barnet til bv, ville jeg prøvd å tenke ut andre løsninger. Det er jo ikke sånn de opererer! Skal veldig mye til før de henter barn på den måten. Men jeg tror de kan hjelpe henne og veilede henne!

Og hun er såpass lite diskre at sannsynligheten for at noen kommer til å ringe inn en bekymringsmelding er nok relativt stor.

 

HI

[Anonym bruker]

jeg ville ringt til barnevernet. i nabokommunen her jeg bor har barneværnet nettopp hatt et "prosjekt" hvor de gikk inn i en familie med 4 unger. de hadde flinke folk i hjemmet der hele dagen for å lære de å leve et familieliv. etter under et halvt år kunne de være svært stolte over å ha hjulpet dem alle uten å ta ungene bort fra hjemmet. barnevernet gjør så mye flott. ofte er det de nagative episodene som blir blåst opp.

jeg er sikker på de ønsker å hjelpe henne og gutten til å greie hverdagen uten å ta han bort fra hjemmet. kanskje er det et innspill fra barnevernet som vil åpne øynene hennes også....

[Anonym bruker]

Bedre at det kommer fra deg enn skolen eller fotballtreneren -helt klart! Hvis hun er på en plass i livet sitt at hun rett og slett ikke klarer å "fikse" det selv, vil hun høyst sannsynlig takke deg for det senere! Jeg ville i all fall gjort det. Kan aldri tenke meg at hun bevisst prøver å ødelegge livet til seg selv og barnet sitt, men at hun sikkert har blitt litt "snøblind" på veien!

Stå på! Du er en god venninne:-)

[Anonym bruker]

Blir helt skremt av holdningene til folk her inne. Ring barnevernet, ring barnevernet, for det minste.

Jammen ikke rart barnevernet ikke klarer å ta seg av de som virkelig trenger det, når de har hendene fulle med pisse bekymringer.

[Northernlights]

Synes virkelig du gjør rett i å varsle barnevernet.

Du sier jo at hun har blitt konfrontert, men ikke gjør noe med det.

Stakkars gutten hennes.