Bf. gidder ikke å prioritere sønnen sin..

[Anonym bruker]

Før tenkte jeg at det sikkert kom til å gå seg til.. Men nå begynner jeg å lure..

 

Bf. har ikke hatt sønnen sin (14 mnd.) alene en hel dag, en eneste gang på 7 mnd. Vi bodde sammen før, så han kjenner jo sønnen sin godt. Men han har liksom droppa en del ut. Kommer bare når jeg skal jobbe, å da er det jo bare for et par timer. Men da er også alt et ork (skife bleie osv.). Men han prioriterer alltid vennener, eller det å sove lenge.. Men han klager jo på at han aldri får se han, å at han savner han sånn. Men døra mi står alltid åpen, å dette vet han. Han skylder på seg selv også. Men hvorfor klage når han ikke gjør noe med det?

 

Vi har akkurat vært på megling. Han skal legge samvær til rette med skiftplanen. Men han vil ikke ha noen fast avtale, men heller ta det som det kommer. Men jeg kjenner han såpass at skal han ta ting som det kommer, så kommer han til å droppe ut..

 

Han har frihelg denne helga. Jeg sa at han kunne jo ha han noe denne helga. Men da sa han bare at da skulle han noe annet (!), han sa det på møtet, så de hørte det jo meglerene også..

Snakket om at han kanskje fikk til litt en dag i helga, men han visste ikke hvilen dag han skulle noe annet.

Snakket med han i dag. Da skulle han spille med en kamerat i kveld. Så spurte jeg da om han da ville ha lillegutt litt i morgen. Da fikk jeg bare høre: "Vet ikke.. Spørs hvor seint det blir"...

 

Hallo..! Kan han ikke spille halve natta, for så å se sønnen sin noen timer i morgen da hverfall?

Men nå orke jeg ikke spør han mer. Han får komme selv, å skylde seg selv når han går glipp av alt. Det er hans tap! Å lillegutt sitt.. Som jeg syns synd på.. Men han trenger ikke en far som ikke vil være der! Jeg skal passe godt på han jeg!

 

Dette ble litt langt.. Men blir så frustrert når han hele tiden klager på at han ikke har tid til å se lille, men når han først har fri i 2 hele dager, da klarer han ikke å få det til! Da er spill og sove lenge viktigere! Helt greit at han vil ut med venner osv. Men han burde da kunne kombinerer. Han har jo faktisk et barn!

 

Det er mange tegn på at han ikke gidder å bry seg.. =( Trist at det skal være sånn..

[Anonym bruker]

Hva er det med disse fedrene som ikke skjønner hvilket ansvar det er å ha barn? Fortell han at sånn han holder på kommer til å gå mer utover gutten deres enn det kanskje noen av dere forstår nå. Gutten blir større etterhvert, og vil forstå at hans egen far gang på gang velger han bort. Dette er ikke godt for selvtilliten. "Hvis jeg blir valgt bort av min egen far må det jo være noe feil med meg" kan han komme til å få følelsen av.

 

Høres ut som barnefaren vil ha kontakt, men jeg tror det beste for gutten deres er å kutte ut de løse rammene, og inngå klare avtaler for samvær. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg prøvde i 5 år å være super fleksibel og ha løse rammer og la barnefar se barnet akkurat når det passet ham, med det resultat at vi kastet bort VELDIG mye tid på å sitte og vente på han som aldri kom, samt at jeg måtte avlyse utrolig mye pga. dette.

 

Etterhvert ble jeg møkk lei av dette og nå har jeg satt opp en plan med annenhver helg, og passer ikke dette så får det bare være. Barnet trenger trygge rammer og forutsigbarhet, ikke en pappa som slenger innom nå og da når det passer ham. Hvis det er vanskelig å få barnefaren med på planlegging, sett opp en plan selv og gi den til ham, med beskjed om at passer det ikke de oppsatte tidene må han enten skaffe barnevakt eller så får han vente med samvær til han er voksen nok til å gjøre klare avtaler.