føler meg som den jæ*** tyranen her.

[Mage Mi Sa Jo]

saken er den: jeg har et barn som aldri har vært noe serlig glad i mat.

så hvært måltid er en kamp.

 

hennes unskyldninger nå om dagen går på:

- "jeg blir kvalm"

- "jeg får vondt i hode av det"

- " liker ikke det der"

- " det ser ekkelt ut"

- "hva er det ekle greiene der"

- "er ikke sulten"

- " åååååååååååh nå er den kald også"

 

tidligere unskyldninger :

- " jeg spiste i går" (ja da en bit av ett eller annet)

- " spiste i sta" (ja da en bit av ett eller annet, for 4 timer siden ja)

- " liker ikke"

 

jenta er nå snart 9 år, og ingen metoder har fungert hittil og ja vi har forsøkt i lengre tid om i flere år per metode.

 

vi har prøvd:

- du skal hvertfall spise så og så mange biter metoden resultat joa hun spiser minimummet etter mye om og menn i et par timer. er det varm mat så er den kald før hun har spist det.

 

- du skal forsyne deg selv det du tror du vil orke å spise og så spiser du det. resultat: hun forsynte seg en gang med kun en ert og spiste den ikke opp. noe som resulterte i at vi satte krav om et minimum på litt av hvert. som hun forøvrig heller ikke spiste opp.

 

- vi forsynte henne mindre en vi trodde hun kunne klare. Resultat: hun spiste langt mindre. (denne er ikke testes serlig lenge.)

 

- vi forsynte henne mer en forventet at hun skulle spise. hun rørte da ikke maten.(denne er ikke testes serlig lenge.)

 

- hvis ddet er noe du ikke liker til middag, kan du få en skive brød istedefor. resulterte i at hun konsekvent ved middag valgte brød. men spiste kunn noen få biter og klagde over selv valgt pålegg.

 

hun spiser i perioder bare ett type pålegg som hun ender opp med å bli lei av. da får vi så ørene flagrer. for tenk vi smører det eneste pålegget hun spiser og akkurat da er hun jo lei av det. dette må vi jo vite selv om vi ikke fikk beskjed før.

 

- forsynt henne det jeg mener å kunne forvente at hun spiser, og ja det er mindre enn jevngamle jenter. men nok til å gi henne energi. sier hun får sitte til hun haar spist opp. Resultat: hyl og skrik og tårer. en helvetes uhyggelig situasjon. hun spiser såvidt opp nesten i det vi andre skal spise neste måltid. men hun spiser i det minste.

 

 

ja da jenta mangler ikke unskyldninger og er sta som et helvete.

 

så ja jeg føler meg som en tyran når jeg tvinger henne til å spise noen biter, og nekter henne lørdagsgodt. om hun ikke spiser maten hun fikk servert ja for 2 timer siden. og ja den er kald nå. maten var i dag tomatsuppe, hun har i hele denne uken mast om at om jeg laget det skulle hun nok spise. men uff jeg kom til å putte noen pølsebiter oppi og har ødelagt hele maten hennes.

 

- hun er med på å tilberedemmaten. hun spiser ikke noe serlig av den grunn.

 

- hun får velge matretter, ja det står mellom alternativer vi setter opp. hun spiser kansje litt mer. men velger da helst pølser om det er et alternativ og forsøker å velge det uansett.

 

 

FAEN ja jeg er frustrert.

 

så hva gjør man med barn som spiser så lite at de blir svimle og kvalme og får vondt i hodet? og ja vi har kontakt med hs og lege jevnlig

 

ja da hun er ikke slik ekstrem hele tiden men hvert måltid er en kamp, men i perioder er de litt lettere.

[Gjest sug lut satan i toern]

Huff, ingenting lurt å si, men masse symp i hvert fall!

[Mage Mi Sa Jo]

tusen takk.

er bra sliten nå og hun har ikke spist enda. håper denne perioden snart er over og vi kommer over i en periode hvor det er mulig å finne mat hun faktisk liker.

er det noen her inne som har noen tips og andre metoder som kansje kan forsøkes. ja så tar jeg hertelig i mot råd og tips med åpne armer.

 

[little old lady hoo]

Kanskje ikke akkurat noen løsning, men hva med å la henne lage mat til familien 1 gang pr uke? Altså, planlegge, handle inn, tilberede og servere. Så må dere smake på hennes mat.

[Mage Mi Sa Jo]

det har vi faktisk gjort. hun spiste kunn første gangen litt selv. etter det var det kunn oss andre som spiste mens hun satt og lekte oss og maste på at nå måtte vi spise.

 

men er vel et halvt år siden vi ga opp kansje det går å forsøke nå. takk for tips. tilte

[Mage Mi Sa Jo]

da har snuppa spist opp maten sin, for en gangs skyld og avsluttet med ay pølsebiter ikke var så ille og at jeg kunne gjøre dette en annen gang. for så og spørre om hun fikk litt lørdagsgodt noe hun selvfølgelig får nå som hun spiste opp maten sin.

 

og lørdagskvelden kan atter bli koselig med snuppa i armkriken. hmmm lurer på om hun begynner å bli litt lettere igjenn jeg. håper det hvertfall.

 

takk for tips gjorde avtale om at hun skulle få lage maten i morgen med hjelp av meg da.

[Libido-]

ikke oppdra barn ved matbordet. la de få styre det selv innen rimelighetens grenser. Vil de ikke ha, så la de være. Er ofte slik matnekt starter. Ender i en ond sirkel.

[Gjest]

Jeg vet ikke hva man gjør. Men jeg har vært akkurat som din datter hele livet mitt. Ikke bare jeg - men faktisk alle søsknene mine har vært helt like. Hvorfor aner jeg ikke. Ingen av oss har noensinne vært noe glad i mat.

 

Jeg og lillebroren min har vel vært de verste. Spiser ingenting, liker ingenting osv. Ved spørsmål om jeg f.eks hadde spist frokost ville jeg alltid si ja. Når spørsmålet om hva jeg hadde spist kom frem, fant jeg alltid på en løgn. Jeg er fortsatt sånn i dag. Har vel aldri vokst det av meg.

 

Både jeg og søsknene mine har blitt bedre med årene. Nå spiser lillebroren min blant annet veldig mye mer enn han gjorde før. Ofte fordi han får velge hva han vil ha.

 

Jeg tror ikke det er mye å gjøre. Annet enn å la henne styre litt selv. Det kan hende hun sakte men sikkert vokser det litt av seg - slik som jeg har gjort. Men noen er bare ikke så veldig glad i mat.

 

Lykke til!

[Gjest]

Høres kjent ut, har en guttunge som var sånn ei lang peride, jeg slutta å gnage og etterhvert så har han gitt seg og spiser nå normal mat...unntatt brøs, han nekter å spise grovbrød under noen omstendighet..så her går det i fiberloff til ham og knekkebrød og frokost blandinger.

 

2 1/2åringen er også av den krense "snuse på maten typen" som lever tilsynelatende på luft og kjærlighet. Derfor setter jeg stor pris på at ha ei lita tulle som er altetende som grisen nå...for det er luksus rett og slett...sukk....

 

Innsett at ungene er slik, de har fått variert kost fra de var små, men det har ikke hjulpet, grønnsaker til hvert måltid og rene smaker, gode råvarer...ikke pokker om de skal ha maten... :-(

 

Så masse sympati herfra og et råd, "La humla suse" ei stund til...tvang løser ingenting.

[Syrin84]

jada, siklerotte, vi har skjønt at du ikke liker ditt, ikke liker datt, egentlig så er du bare ei feit ku som spiser mc donalds til frokost.

[Sjokoladekaka]

Utfrå det du skriv, så er det middag som er problemet. Du kan seie til ho at ho må sitte ved bordet under måltidet. Ikkje be ho ete, berre oversjå den biten. MEN ho må sitte til måltidet er over.

 

Ho velger brødmat, så det betyr at ho får jo i seg litt mat i løpet av dagen. Det er vel litt.....(?)

 

Tvang fører berre til nekt og problemer. Og feil forhold til mat. Eg har ei som har hatt/har litt problem med middag. Har aldri tvunge ho til å ete, og i dag et ho i det minste litt middag(kanskje berre 2 bitar potet, men..).Ho må sitte ved bordet, det er einaste kravet.

 

Eg veit at det ikkje er lett, når du veit at barnet treng meir mat. Kutt ned på drikkemengd, det kan jo hjelpe. Pommes frittes, hamburger, pølse med brød; er ikkje det litt godt? Det viktigaste må jo vere å lære ho å ete og å kjenne at ho blir betre av det:)

[Gjest]

Jeg snakker av egen erfaring Nosferatu, og hun spør. Jeg sier det som jeg kjenner det.

 

For øvrig har du helt rett. Jeg elsker McDonalds og har tenkt å flytte så jeg kan bo ennå nærmere enn det jeg allerede gjør.