Gjest Skrevet 26. april 2008 #1 Skrevet 26. april 2008 Jeg merker at jeg synes det er fryktelig deilig med litt tid for meg selv om dagen. Jeg er sliten, trøtt og umotivert og vil jo helst at vesla mi skal ha så hyggelige og innholdsrike helger som mulig. Fra i går til i dag er hun derfor hos svigersøsteren min, siden mannen er på jobb hele helgen og jeg ikke har noen mulighet for avlastning. Men jeg føler meg så utrolig elendig når hun er der. Det er helt horribelt. Jeg har, siden hun kom til verden, vært overbevist om at svigersøsteren min er en bedre omsorgsperson for henne, det var mye av grunnen til at jeg satt igjen med fødselsdepresjon sist gang tror jeg. Jeg var så bombe sikker på at datteren min ville ha det bedre der, enn med meg. Og hver gang jeg får et bilde eller en melding fra den stolte tanta, så kommer det tilbake. Datteren min er ren og pen når hun er der, hun smiler og ler masse, hun storkoser seg og ikke minst elsker hun å dra til tante. Og når hun kommer hjem er hun blid i 5 minutter, så sutrer hun hele resten av kvelden, frem til leggetid. Som om hun ikke vil være her med meg:( Og jeg vet liksom ikke om det er verdt det jeg, selv om jeg vet at de 18 timene med søvn jeg har fått fra hun dro i går til nå nok var meget påkrevet for min del...
Puncky med nr tre i magen Skrevet 26. april 2008 #2 Skrevet 26. april 2008 Kjære, kjære, kjære deg. Du er mammaen hennes. Du vil alltid være det, og derfor alltid være den personen hun vil være mest lojal ovenfor og som hun alltid vil ha i hjertet sitt. Hun har det sikkert strålende hos tante, men tror du virkelig innerst inne, at hun hadde hatt det slik om hun bodde der? Det er avbrekk fra det hverdagslige, noe morsomt og spennende med å være hos tante. Og hun koser seg. Det er ikke fordi hun ikke vil være med deg, men hos deg føler hun seg så trygg, at hun kan få være sur, sliten og sint. INGEN er bedre omsorgsperson for jenta di enn deg. Dette er selvsagt forutsatt at du gir henne mat, klær, omsorg og nogelunde faste rammer da. Hvis du vet at du trøster henne når hun har vondt, du gir henne mat når hun er sulten, du koser med henne når hun vil på fanget (i hvertfall stort sett) og du viser interesse for henne; ja, da er du en god mamma syns jeg. Stå på, unn deg timene du trenger og la henne få kose seg hos tante. Det er mulig du burde fått litt hjelp hos jordmor med dette, har dere snakket om det? Lykke til og god trøsteklem
Sessa ruger igjen... Skrevet 26. april 2008 #3 Skrevet 26. april 2008 Men Tillab, da!!!! Det er jo bare du som er mamma'n hennes!!!!!! Og ut i fra det du skriver her på dib så gjør du en knakanes god jobb! Husk at du er full av hormoner nå på samme måte som etter fødselen sist, og at det derfor er lettere å henge seg opp i sånne dumme ting. Jeg er sikker på at frøkna di koser seg hos tante fordi det er andre omgivelser som hun kan boltre seg i og når hun er hos tante så er det jo tantes jobb å passe henne og derfor får hun mere oppmerksomhet enn det hun kanskje får hjemme hvor man tross alt har noen andre gjøremål om dagen i tillegg til å se til barn. 18 timer søvn er gull verdt nå på tampen... Synes du skal tenke som så at både du og gullet har godt av å få litt fri og kose deg med god samvittighet.
Gjest Skrevet 26. april 2008 #5 Skrevet 26. april 2008 Takk for svar:) Jeg VET jo alle disse tingene, men tankene er ikke alltid så rasjonelle likevel:) Jeg følges opp av både lege og BUP, så hjelpeapparatet er tilstede de, når jeg har behov for dem... Uttalt eller ei. For det er jo bare mine følelser, jeg vet jenta mi har det bra, hun er et fornøyd og lykkelig barn og kan, til tross for at hun er en propell, sette av opptil en halvtime til å sitte i min armkrok og kose, ligge med hodet på magen (noe hun nylig har begynte med) og sånne ting... Og hun får jo dekket sine behov her hjemme, samt at hun får alt annet i tillegg. (er vel egentlig et veldig bortskjemt lite barn:p hehe) Men det er disse tankene, og det er så godt å kunne lufte dem litt her inne, uten at mannen min, legen min og dama på BUP skal fly i filler også, fordi de tror jeg er på vei tilbake dit jeg var en gang. For det er jeg heldigvis ikke... Men må ta og føle lit tpå det som ennå er sårt, for jeg ikke er helt ferdig med det heller... Hmmm...
Gjest Skrevet 26. april 2008 #6 Skrevet 26. april 2008 Det var utrolig digg å sove ja... (lurer på å legge meg en time til:p hehe) Men denne samvittigheten da, og vite hvor gull hun har det hos tante:p (tante er nemlig en av de som kan ALT, vet ALT og selvfølgelig passer på å fortelle det ved levering, så jeg gruer meg nesten litt til de kommer! irrasjonelle meg...)
Gjest Skrevet 26. april 2008 #7 Skrevet 26. april 2008 Nå fikk jeg igjen verdens blideste lille jente fra tanta, ei blid lita jente som har savnet mammaen sin og har brukt den første halvtimen hjemme til å sitte i armkroken og på fanget og kose med mammaen sin:) Puh, "faren" over for denne gang:)
Scorpiogi Skrevet 26. april 2008 #8 Skrevet 26. april 2008 skulle bare si at det at hun sutrer til deg men ikke til tanta av go til nok er et tillitstegn. Hun stoler såpass på deg at hun tør å vise følelser... Så en bør ta det som et kompliment faktisk, på en eller annen bisarr måte..
Gjest Skrevet 26. april 2008 #9 Skrevet 26. april 2008 Jeg vet, men det blir jo til at man tar og føler på det med at man ikke strekker til og er bra nok, side njenta har strålt som ei sol siden hun dro osv... Hvordan går det forresten med deg? Blitt noe bedre? Pratet med noen?
Scorpiogi Skrevet 26. april 2008 #10 Skrevet 26. april 2008 Ja skjønner godt, det er akkurat likt her..både med sønn og stesønn. læreren til stesønnen min som sa det til meg at det var et tillitstegn at han ble sint på meg på skolen(var ass.vikar i klassen hans)..men det gjør vondt av og til.. ja, var hos legen tirsdag. godt å få pratet med han. Han sykemeldte meg 50 % med diagnose og greier, det var litt rart og se det på papiret. Tar en dag om gangen, og skal inn til samtaletimer hos legen..flink fyr forresten..
Gjest Skrevet 26. april 2008 #11 Skrevet 26. april 2008 Så bra:) Godt å høre at det skjer noe! Og det er jo klart det er vondest for oss som i tillegg tolker og på død og liv skal forstå alt mulig;) hihi...
giggsi Skrevet 26. april 2008 #12 Skrevet 26. april 2008 Barn er sånn.De tåler mye mer av andre og.De holder seg litt i skinnet og når de er hos andre.Når de da kommer hjem til mammaen slapper de av og da griner de.Det viser at hun er trygg på deg.Ser det i barnehagen og det.Ungene er blide og fornøyde ,men når foreldrene kommer begynner de å gråte.Da kan de være seg selv.At dattera di har det kjekt hos tante er jo kjempebra,for da kan du slappe av og vite at hun koser seg.Og du blir mer opplagt til å ta vare på henne i hverdagen.Kos deg med barnefri du.
Scorpiogi Skrevet 26. april 2008 #13 Skrevet 26. april 2008 ja sant nok. Jeg er en grubler, og iflge legen måtte jeg slutte med det Skulle visst lære hjernen min å tenke positivt, eller tenke på noe annet når jeg kjenner grublingen komme... kognitiv terapi eller noe
Gjest Skrevet 26. april 2008 #14 Skrevet 26. april 2008 Ja, jeg er visst også det, men bare i perioder, og det er derfor jeg sliter i perioder også, ikke hele tiden:p Merkelige greier det der!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå