Flere førstegangsfødene her inne?

[Lykkeliten *På overtid*]

Hva tenker dere i forhold til fødsel? Gruer dere dere? Eller bare gleder dere dere? Hva slags tanker har dere om det å bli mor for aller første gang?

 

Jeg for min del gleder meg vilt til å se henne for første gang, men gruer meg litt til fødsel siden jeg ikke veit hvordan det er. Gleder meg til å være mamma for den lille, men er litt redd jeg skal gjøre noe feil..

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Er førstegangs jeg også. Må innrømme at jeg gleder meg til fødselen (enn så lenge, hehe) men dette kan jo fort endre seg når det nærmer seg. Ang fødselen er jeg mest nervøs for å bli sendt til et annet sykehus pga plassmangel..

 

Tanken på å bli mor er spennende og skremmende. Tror nok jeg skal takle det, men lurer på hvordan parforholdet blir med en liten i huset. Er jo helt nytt dette. Noen dager blir jeg helt øm i hjertet og gleder meg en hel masse, andre dager lurer jeg på hva i all verden det er vi har begitt oss ut på. Det er sikkert normalt, og jeg regner med at det er en grunn for at svangerskapet tar 9 mnd.. ikke bare babyen som trenger å bli klar.

[C@milla *EMIL*]

Å ja, jeg gleder meg. Håper jeg får føde vanlig, men dersom barnet blir litt stort er det risiko for keisersnitt, har risikosvangerskap. Men VIL gjerne vite hvordan det er ) Gruer meg ikke til det egentlig, men gjør sjelden det uansett hva det er.. får nok litt nerver når det nærmer seg, men ikke noe alvorlig tenker jeg.

 

Gleder meg veeeldig til han kommer.. Har hatt lyst på i mange år, men tenker litt på hvordan det blir å ha barnet hele døgnet..om du vet hva jeg mener. Til nå så har jeg jo bare passet på og levert fra meg.. som regel sliten og litt glad for å være alene igjen, så det blir nok litt merkelig i førsten )

[jente 08 <lyst på nr 2 :)]

hei hei. vel jeg gleder meg masse til å få se babyen. se hvordan han/hun ser ut og holde barnet. det gleder jeg masse til. tenker hele tiden på at om noen månder vil det være en baby i huset. hehe

 

men jeg gruer meg til fødselen. man vet jo aldri helt sikkert hvordan fødselen kommer til å bli, så det er jeg veldig nervøs for. hver gang jeg tenker på fødselen, blir jeg nervøs. men jeg prøver å tenke positivt, tenker at det er verdt all smerten og sånt. vi får bare håpe at alt vil gå bra.

[Gjest]

Jeg gleder meg, til alt! gleder meg såklart mest til vi får hilse på jenta vår for første gang.. men gleder meg til fødselen og.. den blir ikke bedre av at jeg gruer meg hvertfall, så jeg kan jo bare leve i lykkelig uvitenhet om alt det vonde.. det kommer jo tross alt noe positivt ut av det:)

 

Morsrollen blir utrolig spennende og lærerikt :-) gruer meg til alle timene med bekymringer når hun blir eldre.. men gleder meg mer enn noe annet!

[AO3]

Jeg er førstegangs. Det er så mange følelser, både glede og skrekk og forventning og masse annet jeg ikke kan sette ord på... Av og til tenker jeg "herregud, hvordan skal jeg klare dette?!" og blir helt matt av redsel, andre ganger kan jeg ikke vente til jeg holder bebisen i armene. Rart.

[grysom Knut-Elias og lillebror]

jeg gru gleder meg:)

[Mamma mjaua]

Jeg er førstegangsfødene. Gruer meg litt til fødsel, ettersom jeg ikke har peiling på hva slags smerter det er snakk om. Også er alt helt nytt. Til august07 har moren og faren min hatt ansvar for meg (bodd hjemme), men i august flyttet jeg for meg selv. Og nå skal jeg ha annsvar for et helt annet menneske i tillegg. Veldig skummelt, redd for å gjøre noe feil. Men når det er sagt, har jeg mye støtte, og mange å snakke med om jeg lurer på noe. Mamma har fks 5 barn og er utdannet sykepleie, pappa er anestesilege osv. Jeg gleder meg mye mer enn jeg gruer meg til å få barnet. Gleder meg veldig til barnet mitt er født, til jeg får holde han og bli kjent med han, og barnet bli kjent med meg og familien. Ingenting overgår den "gledeseg" følelsen jeg har:)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

hei! førstegangs her ja. jeg grugleder meg kan jeg vel si.. er litt redd for å føde, men den må jo ut;) så som jeg sier, den tid, den "sorg". må bare ta det som det kommer. tror jeg blir såpass lei på slutten at jeg bare vil få det overstått.

 

når det kommer til det å bli foreldre for første gang så gleder vi oss mye;) selvfølgelig er det mye som skal læres, et helt nytt liv osv. men det blir da spennende:) er også redd for at jeg skal gjøre noe feil. men vi blir nok så flinke ska du se!