Oppgitt over overivrige svigerforeldre!!!!

[Anonym bruker]

Uff... føles ikke greit å slenge dritt om svigers - men nå orker jeg snart ikke mer!! Og jeg er bare 12 uker på vei...

Helt frem til jeg ble gravid har vi hatt et godt forhold. De er veldig søte og snille, selv om jeg synes de maser vel mye iblant. De ringer sambo nesten hver dag og prater hvertfall 20-30 minutter. Han er drittlei, men tør ikke si noe... Etter jeg ble gravid har det blitt værre.

Det er deres første barnebarn, sambo er eldste sønnen og blir 30 - så de føler nok de har ventet lenge...

Det startet med en gang vi fortalte at jeg var gravid i uke 5. De tok helt av. Hva skal HAN hete (ja, de er overbevist om at det er en gutt). Når vi sier at det er litt tidlig, bare ler de.. Maser og maser. Sambo nevner noen navn vi har tenkt på, de plukker sikkert det de synes er finest og kaller han det (helt utrolig). Hele tiden. Hvordan er det med Truls? Herregud, h*n er inne i magen min og jeg er knapt nok gravid! Hva er det galt med folk? Når vi sier at det er ganske tidlig og at vi ikke vil si det til alle fordi det fortsatt er mye som kan gå galt, bare blåser de det bort. Og nei, herregud - det er INGENTING som kan gå galt!!! De har kjøpt babyklær, og prater fortsatt om Truls.

Heldigvis bor vi et laaaangt stykke unna dem, men skal føde på hjemstedet vårt. Vet ikke hvor lenge vi blir der etter fødselen, men blir nok til over jul. Når jeg var i uke 7 bestilte de flybilletter opp til oss en mnd. etter termin for å være i tre uker så de kunne bli kjent med barnebarnet sitt!!! Blir helt kvalm jeg! Er ikke det usannsynlig frekt?? De må jo bo i leiligheten vår som er på 65 kvadratmeter... *sukk*

Når vi sier at vi er litt spente, at jeg gruer meg til fødsel osv blir svigermor nesten aggressiv og sier at å få barn er det beste som kan skje i livet ditt og fødselen er den mest fantastiske opplevelsen i livet ditt...

Jeg vet at de kommer til å troppe opp på sykehuset med en gang fødselen er over, og de kommer vel ikke til å reise igjen tenker jeg...

Men hva kan vi si til dem? De har jo tatt helt av! Våre gleder og bekymringer kan vi bare glemme, her er det DE som er i fokus - og barnebarnet deres da såklart...

[Anonym bruker]

Vet du hva, dette høres veldig slitsomt ut. Si ifra, det er det eneste fornuftige. Si at du ikke vil de skal kalle babyen Truls mer...ikke kalle den ved noe navn før du og din mann har bestemt dere. Si ifra om at det ikke er greit at de kommer på besøk og blir så lenge like etter du har fått babyen..tenk om du går overtid da?! Skal de være der i tre uker like etter du har fått?!

 

Nei..jeg bor et stykke unna mine svigers og fødte nyig deres første barnebarn, men jeg var veldig klar på at hun skule være minst en mnd før jeg ville ha besøk OG da holdt det i massevis med en helg! Det var ikke et spørsmål om de syntes det var greit eller ikke, det var nemlig ikke ett av flere alternativ. Take it or leave it.

 

Svigermoren din er nok veldig spent på dette barnet, men det er ditt barn og ikke minst din graviditet. Når du kommer med bekymring for at noe skal gå galt eller frykt for å føde har du ikke behov for å bli avfeid men betrygget. Ikke snakk med henne om det..del det med noen som gidder å høre på deg.

 

For all del, vær hyggelig, forståelsesfull og imøtekommende. Men si ifra hvordan du vil ha det NÅ, fordi lar du dette passere og tillater at de turer frem som de vil, så blir det VELDIG vanskelig når barnet har kommet. Tillat deg å sette grenser, det er den eneste måten du kommer til å orke dem fremover. Dessuten gjør det ingenting om de blir sure eller fornærma...det går over når barnet kommer uansett. Om ikke..drit i det.

 

Jeg gjentar, ikke la dem kjøre over deg. Det blir ikke bedre av seg selv.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, selv om mine svigers nok er en del mindre ekstreme. Jeg er egentlig en sånn som liker å gjøre alle til lags, men har funnet ut at jeg bare må være egoistisk her. Svangerskap og barseltid handler mye om mor - i tillegg til barnet - og hvis ikke andre legger opp til at det skal være best mulig for meg, så må jeg gjøre det selv, selv om jeg ikke liker det. Har derfor sagt klart ifra om at vi ikke vil love på forhånd når vi orker å ha overnattingsbesøk, eller hvor mye besøk vi vil ha om de kommer hit og bor på hotell, at vi ikke vil diskutere navn med noen , og at hvis noen kommer med forslag, så er det mindre sjanse for at vi velger det navnet, jeg diskuterer minst mulig med svigermor hvor tøft jeg synes svangerskapet har vært, fordi jeg får null forståelse osv.

Mitt råd er rett og slett: Tenk på deg selv. Diskuter dette med mannen din og finn ut av hva dere synes er rimelig, og sett klare grenser. Selv om det ikke er lett. Synes mannen din bør ta en del av støyten på de grensene dere velger, siden det er hans foreldre.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to. Godt å se at det ikke er jeg som er urimelig, men de...

Neste gang de prøver seg med noe som helst skal jeg prøve å høflig avvise de. Men er redd for å såre de også... Men de bryr seg tydligvis ikke med å ta hensyn til meg, så da trenger vel ikke jeg ta hensyn til de heller!

Heldigvis har jeg mamma som er mye mer forståelsesfull og avbalansert + et par gode venninner å prate med...

 

Lykke til dere også

[Anonym bruker]

Må bare støtte meg til de over her. Det er bare en løsning når man kjenner at familie og/eller svigerfamilie bryter grenser, og det er å sette ned foten først som sist. Hvis du synes det er ille nå, så garanterer jeg at det blir værre når babyn kommer, og da er det like greit å vise hvem som bestemmer først som sist ja.

 

Jeg var ganske krass i min første graviditet når jeg kjente at en hel haug med folk stod i kø for å kjøre over mine ønsker, og nå venter jeg nummer to og føler at folk har skjønt hvor landet ligger, respekterer det, og aksepterer det.

 

En ting jeg hadde passet på var at du og sambo står for den samme linjen, og er like klare for å ta fighten, for er det noe du ikke trenger i den tiden som kommer så er det at den potensielle konflikten mellom deg og svigers går utover deres forhold.

 

Masse lykke til, og kos deg masse med babyn når den tid kommer. Ting ordner seg som regel ;-)

[-Hengebuksvinet-]

Jeg hadde ikke lovet noe på forhånd, i forhold til besøk på sykehuset og overnattinger like etter fødsel. Be mannen din om å si klart fra om at det viktigste i barseltiden er babyen (og du), og at dere må se an situasjonen før dere kan avtale lengre besøk. Jeg hadde en tøff fødsel sist gang, og var ikke helt oppegående på flere uker. Det siste jeg ønsket var besøk på sykehuset, de første dagene, siden jeg måtte ha hjelp med altfra dobesøk til tannpuss. Jeg hadde ledninger og slanger på alle kanter, og klarte ikke engang å sette meg opp det første døgnet. Dermed ringte mannen min rundt til nærmeste familie, og sa klart fra om at besøk ikke var ønsket. Bortsett fra storebrødrene som var med bestemoren en kort tur, bare for å kikke.

 

Det jeg vil frem til er at du ikke bør love for mye, bare for at du får dårlig samvittighet over å avvise dem. Det viktigste rundt fødsel er faktisk barn, mor og far, og å få tid og overskudd til å bli vant til den nye familiesituasjonen. Og da hadde det vært helt uaktuelt å ha svigermor/far eller mor/far hegende over oss i tre uker. Det er faktisk vanvittig lenge... Det faktum at dette er deres første barn og fødsel nummer en, mener jeg er bare en enda bedre grunn til å skjerme den nye familien litt.

[Anonym bruker]

Tusen takk - jeg blir så glad når jeg hører at det faktisk ikke er jeg som er egoistisk.

Det er barnebarnet deres og jeg har ingen problemer med å skjønne at det er stort, men... Det er faktisk oss det dreier seg om. Det er vi som skal bli en liten familie. Og vi trenger litt tid til å bli kjent bare vi...

 

Nei, får be de avbestille de flybillettene... Eller så får de ta inn på hotell og finne seg i å komme kun når de er invitert...

Og som du sier, ingen vet hvordan formen min eller babyen sin er etter fødselen... Er alt fint er det kanskje ikke noe problem, men de fleste har vel litt "startvansker" av et eller annet slag...

Men svigermor er såå "perfekt" liksom. Merket ikke at hun var gravid, fødselene gikk som en drøm - plutselig var de bare der... Og hun inviterte hele slekta på hjemmelaget mat og kaker to uker etter fødsel... blablabla... Er ikke rart man får litt prestasjonsangst!!

Heldigvis har jeg mamma som kan gi et litt mer, etter min mening, nyansert og realistisk bilde... Skulle gjerne vært så heldig, men er vel litt mye å håpe på!

 

Nei, takk for gode tilbakemeldinger. Må nok bare stå på krava.

[TrøttSomEiStrømpe-]

oi, de var litt ivrige ja...

du og sambo må finne ut av hvor dere vil grensen skal gå. og stå for det!

herregud...3uker med svigers etter fødsel er jo rene galemattis!! holder med besøk i 3timer! du og dere skal jo bli kjent med den lille og h*n skal bli kjent med dere. dere vil sikkert prøve å få egne vaner og rutiner på ting, ikke høre på åssen svingermor gjorde ting og at det er det beste og bla bla bla...

og dere er slitne pga nattevåk, ukjente lyder fra lille nurket o.l. ..du er sliten etter svangerskal og fødsel.. nei, da går det ikke å ha noen boende så lenge. da får de ta inn på hotell i det minste!!

kjenner ei som hadde svigermor boende etter fødsel--, hun fikk magesår for å si det sånn!!

 

håper dere får litt forståelse hos dem da, at de ikke tar heeelt av.

er nok andre som vil komme på besøk også, venner og familie. viktig å slappe av i barseltiden!!!

lykke til, og grattis med spire i magen!

[Anonym bruker]

Det er jo også kjempeviktig at mor får mest mulig ro og minst mulig stress for å klare å komme igang med amming. Dette er også noe som kan brukes som argument, de fleste vet vel at det beste for barnet er morsmelk, og kanskje de da skjønner at de kan bidra til det ved å holde seg litt borte..?

 

Er det noen gang i livet du skal tenke mest på deg selv, så er det vel under svangerskap og barseltid. For din egen - og enda mer ditt barns - skyld.

 

Hilsen anonym 18:55