Beroligende ord om bekymringer( spesielt rettet mot oss 1.gangs;)

[Vilde08]

Satt akkurat å pratet med min mor (en meget klok dame som jeg er spesielt glad i nå om dagene)

 

Snart er jeg halvveis gjennom mitt første svangerskap og bekymringene har hvert mange! Å jeg ser de samme her inne nesten dagli;)

Er vi ikke bekymret for at magen er så liten, så synes vi den er stor. Ikke før har vi begynt å kjenne liv, så bekymrer vi oss for at vi ikke kjenner noe. Er dette vanlig? Er dette farli?

 

Topp at vi har et slikt sted til å dele gleder, sorger, erfaringer og oppdagelser!

 

Her kommer min lille aha opplevelse som plutseli gjorde alle disse bekymringene så mye lettere:)

 

Vi elsker jo disse barna allerede! Derfor bekymrer vi oss.

Å vi kommer alltid til å elske dem, derfor kommer vi alltid til å bekymre oss!

Når de blir født, når de skal begynne å spise fast føde, når de begynner å krabbe, gå, sykle. Når de begynner i barnehagen, skolen, får sin første kjæreste. Vi kommer sikkert til å bekymre oss for dem den dagen vi selv sitter på gamlehjem, å gullungen er en godt voksen bestefar på over 60:)

 

Å vet dere hva? Det synes jeg er betrygende;)