Hva er ditt absolutt fineste barndomsminne og hva er ditt verste?

[Anonym bruker]

Har begynt å fundere mer og mer på dette med at man faktisk former minnene til disse små herlige vesenene som er barna våre. Alt vi sier og gjør formes jo der inne et sted:-).

 

Mitt absolutt beste er vanskelig, men jeg tror jeg må lande på det å sitte på mitt fars fang, godt inn til brystet hans på lørdagskveldene med godteriposen. Følte meg så enormt trygg og god da. Har jo mange sånne "typiske" minner, men det er det jeg holder mest kjært:-).

Mitt verste må være da jeg kom hjem og mamma satt og hylgråt, pappa og! Dert var da mormoren min døde brått og uventet. Huff, det var fælt å miste henne, men nesten like fælt å se foreldrene sine ha det så vondt! Var da rundt 6 år...

 

[Anonym bruker]

Beste barndomsminne er lørdagene.. pappa jobbet mye, mens mamma var hjemmeværende, men lørdagen, da hadde alle fri og vi var sammen hele dagen. På ettermiddagen gikk vi alltid tur med hunden og stoppet i kiosken for å kjøpe lørdagsgodt, og etterpå laget vi pizza, hver lørdag! Alle i familien på kjøkkenet og samarbeidet, noen kuttet paprika, noen raspet ost osv...

 

Hadde en kjempefin barndom og kan vaskelig komme på noe skikkelig dårlig minne, men jeg husker en gang, da var jeg fire år og hadde tisset på meg ute to ganger (i vinterdressen), så neste gang jeg skulle ut satte mamma på meg en av bleiene til lillsesøster... Herregud for en nedverdigende og forferdelig ting å gjøre, husker enda at jeg satt i snøfonna og gråt, jeg ville inn! Det værste er at mamma overhodet ikke kan huske den episoden ;-)

[Anonym bruker]

Både beste og verste var da jeg holdt bestemor i hånda imens hun døde på sykehuset...

[Anonym bruker]

Godt minne var lørdagskveldene, hele familien på 7 sammen med god mat.

 

Verste en natt pappa kom beruset hjem og slo mamma så hun blødde og grein... Skubbet henne inn på rommet så hun fallt og smellt igjen døra, gravid var hun også. Huff, gla hun tok med seg alle oss barna og kjørte av sted... Helt forferdelig å oppleve slik av en som egentlig er verdens snilleste pappa!

[Anonym bruker]

Beste: Barndomsjulen

 

Verste: Ble missbrukt

[Anonym bruker]

Uff, kjenner igjen den med pappa- Mine verste minner er med fulle pappa og mine absolutt beste med edru pappa. Akkurat som to forskjellige mennesker og en rimelig schizofren barndom.

[Anonym bruker]

beste minne er da jeg var liten og reiste til bestemor og bestefar, alltid like kjekt å være der...

verste minne var da jeg å bror min skulle være en helg oss min far, som har vert alkoholiker siden jeg var 2 år (er nå 21).. var vel 10 eller noe... vi skulle sove oss noen venner av han (som også er alkoholikere) ... først forsto vi ikke at de drakk men etter vert bjynte far min å krangle med en av mennene der.. det enda opp med at han drog til pappa, rett foran tryne vårt.. vi skreik å hylte, så kom politiet.. fy faen han skal vere JÆVLI glad at politiet ikke tok oss med seg alltså... har heldivis ingen kontakt med han nå! stakkar mamma som satt hjemme å trudde han var edru med oss på besøk...

[Anonym bruker]

Det fineste barndomsminnet mitt et når mamma og pappa var gift,og vi hadde leid et sommerhus. Jeg og pappa reiste dagen før, og jeg glemmer aldri den kvelden da bare jeg og pappa var der, og vi storkoset oss sammen, og pratet om stort og smått.

Jeg husker at jeg strevde med å holde meg våken,for jeg syntes det var så koselig.Husker faktisk øyeblikket jeg ikke klarte holde øynene åpne lengre.

 

Det verste var nok å finne mamma naken på sofaen med en fremmed mann.

[Anonym bruker]

dytter denne opp igjen, jeg :-)

[Anonym bruker]

Det beste var å reise på sommerferie til bestemora mi.Å sitte i fanget hennes mens hun leste for meg, eller klippet ut dyr i papp.Kyr og sauer. Og bare fantasien kunne stoppe meg når jeg lekte med de utklipte dyrene

 

 

Det verste var å bli tuklet på av en mann da jeg var liten jente.

[Anonym bruker]

Det fineste må nok være feriene med mamma og brødrene mine. Vi hadde det så fint. Være hos mormor og morfar også var så koselig. Var der mye. (Bodde ikke langt unna) Morfar tok oss alltid med på tur i skogen. Plukket blomster,grilla på bål og han fortalte masse historier. Hvis vi ikke var på tur,dro han alltid på butikken å kjøpte fersk loff med servelat og nonstop! Det var så godt!!

 

Dårligste minne er pappa som var og er alkoholiker og manisk deppresiv... Slitsomme tider :/

[☆Anonymia☆]

beste...hmm..kan ikke komme på noe egentlig..

 

verste:

da mamma og pappa kom hjem fra et julebord,og pappa var dritings,og skulle klemme og holde rundt meg,jeg ville ikke men han gjorde det fordet..senere på natta,våkna jeg av at han kasta opp..

[Anonym bruker]

Huff, det var fælt å høre om så mange som har dårlige minner om fedrene sine :-(

[☆Anonymia☆]

ja....er mange sånne dessverre...skulle avogtil ønske jeg hadde en vanlig familie...

[☆Anonymia☆]

alkoholiserte fedre er helt normalt..

[Anonym bruker]

Min far var også alkoholiker. Han og mamma skilte seg når jeg var 4 år, men jeg var hos han annenhver helg likevel. Noen ganger gikk det bra, noen ganger...ja, traumatisk for å si det mildt.

Da han døde når jeg var 19år var det en blanding av sorg og lettelse. Sorg fordi denne egentlig så snille og kjærlige pappa'n min var død, sorg for den faren jeg kunne hatt hvis ikke det var for den helvetes alkoholen og lettelse for at han rett og slett fikk slippe! Slippe å leve det livet han egentlig hatet, slippe å leve med den samvittigheten hans som plaget han, depresjonene og sorgen for det livet han hadde gått glipp av. Det er bare tragisk!!

Men jeg er glad mine barn slipper å se han sånn. Jeg sitter igjen med de GODE minnene, men det tok jammen tid å bearbeide det vonde! Mine barn skal ALDRI få oppleve noe lignende så lenge jeg kan styre for det!

[☆Anonymia☆]

huff..er fælt at mange har det sånn..

 

jeg trekker forresten det verste minnet mitt..har et verre..

bodde hos pappa en stund da jeg gikk på ungdomskolen,og det var mange kvelder jeg måtte hjelpe han til sengs etter han hadde sovna i stolen..mange ganger fikk jeg ikke vekka han engang..

engang kjefta han meg huden full fordi jeg vekka han,sa jeg kunne bare flytte for han dreit i det..

 

fælt..

 

[Anonym bruker]

Fin tråd, viktig å tenke over situasjoner voksne skaper som kan sette uutslettelige inntrykk i et sårt barnesinn.. Men fryktelig trist å se at så mange har alkoholiserte fedre og dårlige minner om det.

 

Selv er mitt beste minne -som mange andre har nevnt- lørdagskveldene hjemme da vi alltid hadde hjemlaget pizza, samt sommerferiedager på hytta med mamma, pappa og søsknene mine. Besøk hos bestemor og bestefar var også en trygg og god opplevelse, sitte på fanget deres og få is og bli dullet med som minstebarnet. Husker en helg jeg overnattet hos bestemor etter at bestefar døde, og vi bare koset oss med god mat og godter- var utrolig hyggelig og godt å være der med henne.

 

Mitt verste minne er flere ubehagelige opplevelser i løpet av en 2-årsperiode på barneskolen da jeg ble mobbet av noen gutter i klassen. Følte meg som verdens minste menneske, gråt og kastet opp før jeg skulle gå til skolen, tryglet om å få være hjemme. Mitt største ønske var da å rømme/flytte. pleide ønske at jeg var en fugl som kunne fly da..

[Anonym bruker]

Fin tråd, ja -om enn litt trist.

 

Kjente meg igjen i det med å ønske seg å være en fugl og fly vekk...:-(

 

Mitt verste "minne" hvis man kan kalle det det er rett og slett at jeg i min barndom var skrekkelig sjenert -nesten til det syklige. Vet ikke hvor eller hva det kom av -ingen andre av søskenene mine eller foreldrene mine var det -noe som gjorde det nesten enda verre. Turte ikke ta tlf hjemme engang og det å snakke høyt i klassen var tortur. Har heldigvis blitt "bedre" på dette, men kjenner fortsatt at jeg blir fryktelig ukomfortabel i enkelte situasjoner.

 

Beste minnet må være sommerferiene på hytta! Familie, sol, sang, grill, robåt, utforsking, blomster, is -ååååh, jeg kjenner lukta fortsatt :-D

[Gjest Nordavind fra sør]

Værste er for ille å skrive her og det beste var en campingtur i Kragerø

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg

[Anonym bruker]

Det beste må ha vært de dagene mamma tok seg tid til å følge meg til barnehagen. De dagene vi gikk dit, og gjerne også med en jordbær-is i hånda For ikke å glemme da jeg løp rundt i fjæra på en campingplass på sørlandskysten. Lykkelig uvitende om livets realiteter!

 

Det værste må ha vært sommeren før mamma og pappa skilte seg, da det bare var krangling og mas. De gjorde det beste for å skjerme oss fra det, men veggene hjemme var dessverre ikke lydtette :\ og da mamma giftet seg på nytt 1,5 år senere uten å fortelle oss (les: alle andre enn den nye ektemannen) noe før etter det var gjort...

[Anonym bruker]

Dytte

[(0_o)]

Mitb beste minne.... Jeg har så mange ) Men det må vel bli lørdagskos med grilling ute og Tintin på tv...

Og somrene på Hvaler og den gangen bestefar og jeg var på fisketur. Jeg fikk en fjesing på kroken... Og så grilla vi fersk fisk i fjæra...

 

Det verste minnet må være da jeg ble voldtatt av hockeytreneren til bestekameraten min. Var 14 år. På en god andreplass kommer den gangen ei venninne og jeg (vi var vel rundt seks år gamle) hadde vært ute og sykla og skulle hjem til henne. Så ser vi noe blodig som spreller på trappa dems, det er to av kattungene dems som ligger der halvdøde og spreller og piper i en blodpøl. Naboen hadde prøvd å slå de ihjel med et ballltre...