Hjelpe meg hvilket temperament!

[Anonym bruker]

Har en jente på ett år som har ett veldig temperament. Minste lille ting som går henne imot, hvis vi for eksempel må fjerne en ting fra henne, hvis ikke maten kommer på 5 sekunder, ved bleieskift og så videre så blir hun rett å slett rasende! Det er ikke snakk om sutring eller klaging, hun hyler som om vi torturerte henne og skriker seg helt bort. Tar tid å få roet henne. Hvis vi er inne og hun begynner å kjede seg hyler hun også å vil bare opp til oss. Prøver virkelig å gi henne spennede leker og vi koser masse med jene vår men minsta lille som går emot henne/hun kjeder seg litt så blir hun så sinna! Ikke noe hyggelig å ha det slik hele dagen.

 

Prøver å ikke ta henne opp med en gang hun piper men det ser ikke ut til å hjelpe. Har også prøvd å ha henne på armen i stort sett en hel dag (hvis det er trygghet hun trenger) men det hjalp ikke i det hele tatt. Skal si att hun er veldig bli og tilfreds når vi finner på ting; er ute, treffer folk o.s.v. Vi finner på mye med henne men inemellom vil man jo være hjemme noen timer.

 

Merker at jeg og mannen min blir slitne av det og det tar bort mye av kosen. Dette er en virkelig utfordring for tålmodigheten. Klarer å holde oss rolige så langt men føler ibland att tålmodigheten snart tar slutt. Er det noen med erfaring som kan dele med seg? Når ble det bedre? Kanskje det hjelper å høre at noen har det likt.

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som gutten min det, han er definitivt sjefen i heimen ,-)

Trassen kom tidlig her gitt.

Jeg har funnet ut at aktive sosiale dager passer han best så før han startet i barnehage måtte vi ha planer hver dag. Hadde han fått masse impulser i løpet av dagen så hadde vi rolige fine ettermiddager. Nå har han nettopp startet i barnehage, han storkoser seg og lyser opp når han ser barnehagen. Joda, han griner når jeg går men det går over. Jeg henter ham mellom kl14-15 og da bobler han over energi. Når vi kommer hjem så spiser han godt og så leker vi resten av ettermiddagen. Da kan han også leke mye alene og konsentrere seg om leker som klosser, duplo og biler. Virker som han lærer utrolig mye av å se på de eldre barna for nå leker han annerledes enn tidligere. Lærer noe nytt hver uke. Så selv om det er "ulovlig" å si her inne så tror jeg virkelig gutten min til tider kjedet seg her hjemme og siden mange av våre playdates nå er tilbake i jobb så passet barnehage perfekt for oss. Har du ikke sjanse eller lyst til det så vil jeg anbefale aktiviteter som åpen barnehage, babysang o.lign.

[guita]

Hehe, kan bare signere det forrige innlegget. Datteren min på 19mnd har alltid hatt temperament, fra ca 12 mnd begynte jeg å kalle noe av det trass - hun vet hva hun vil og blir skikkelig sint om hun ikke får det sånn.

 

Hun begynte i barnehage da hun var 10 mnd, tidlig, men hun eeelsker det. I helgene står hun opp, spiser og vil ut. Hun blir supergrinete om vi bare er inne hele formiddagen og en hel dag hjemme er det ikke snakk om. Da får vi verdens sureste og klengete og slitsomme jente.

 

Men når hun er ute er hun i sitt ess. Kan gå i evigheter, snakker og peker og koser seg. Elsker å være med på restaurant, i gata, i hagen, på besøk etc. Og det er jo flott å ha en sånn unge! Man må bare se det positive i dem og legge dagene opp etter personligheten.

 

Bestem deg for hvilke ting du vil være streng med og overse resten, selv om hun raser de første gangene. Legg opp gjøremålene slik at hun får vært med, forbered henne på hva som skal skje og gi henne tid til å reagere på beskjedene du gir. "De utrolige årene" er en kjempefin bok med en del sånne tips.

 

Og hvis hun er aktiv og liker å være ute som min jente og gutten "over" - gjør det. Legg opp dagen slik at dere får mest mulig tid ute og bruk gjerne barnehage el.l. for å avlaste deg litt. Det er liten vits i å bli hjemme hvis det uansett bare blir mas! klem--