Pærefrø Skrevet 25. april 2008 #1 Skrevet 25. april 2008 Min xsvigerfar..... Hvordan skal jeg forklare ungene på 3 og 4 år at han er borte? er nok jeg som må ta den oppgaven..... Men hvordan? slik at de forstår....
Northernlights Skrevet 25. april 2008 #2 Skrevet 25. april 2008 Vanskelig for voksne ogsaa, det der. Saa de vil nok ikke skjoenne saa mye.Bare si at farfaren ikke har det vondt mere naa, og at han er doed. Jeg tror paa et liv etter doeden, saa for meg er det kanskje enklere aa si at de er hos Jesus.Og ikke har det vondt mere. Ville brukt faa ord, og latt barna prate om han. Barn er som regel ikke saa "lukket" naar det gjelder doeden, som voksne ofte er.
71variant Skrevet 25. april 2008 #3 Skrevet 25. april 2008 uff så trist.... et tips til barna er å få tak i noen gode barnebøker om emnet det er viktig å ikke bruke begreper som at han er borte, sovnet inn, reist fra oss osv - da kan de tro andre er død når de er borte, skal sove eller reise ellers er det bare å prøve seg frem og være der for barna når de spør om noe du kan forvente at de går inn og ut av sorgen veldig kjapt - trist og gråter litt før de leker og ler en stund for så igjen å bli trist lykke til
Pærefrø Skrevet 25. april 2008 Forfatter #4 Skrevet 25. april 2008 Tenkte på noe i den banen der....at han sitter på en sky nå og passer på de..... De visste jo at han var veldig syk, og ikke blei frisk....
Monajenten Skrevet 26. april 2008 #5 Skrevet 26. april 2008 Har tenkt mye på deg...kondolerer så mye. Det var "godt" at det gikk relativt kjapt.... Husk at du har lov til å være lei deg og trist også. Stor klem fra meg.
☆Anonymia☆ Skrevet 26. april 2008 #7 Skrevet 26. april 2008 uff...=( er så lei meg...=( kondolerer så mye...
anni69 Skrevet 26. april 2008 #8 Skrevet 26. april 2008 Kondolerer. Ikke lett det der. Når eldste min mistet oldemor og bestefar, prøvde jeg så godt jeg kunne å forklare. Ho tegnet fine tegninger og limte bilder av seg selv på et hjerte ark og la i kisten. Vi forklarte at nå kunne vi aldri se og snakke med de mer, men at vi alltid hadde de i hjertet vårt. Og når vi ville "snakke "med de tok vi fram alle minnene vi hadde i hjertet... Jenta vår,5 år, har tatt det veldig fint, selv om ho innimellom tenker på dei, savner dei og snakker om døden; og skulle ønske hu kunne trylle for å få de levende igjen.. Ho har også laget seg sin egen historie om at nå er oldemor og bestefar på månen. og de passer på oss. Og månen kommer til oss hver kveld.(Jeg synes det var så søtt) !7 mai sendte vi opp ballonger der vi skrev at de var savnet, dette var også sånn som lille snuppa fant ut selv. Barn kan ofte være flinkere til å takle døden enn oss voksne.
Gjest Skrevet 26. april 2008 #9 Skrevet 26. april 2008 KOndolerer. Du skal snakke med dem, og si at han har dødd, og at ingen helt vet hva som skjer når noen dør, men at det trolig er noe fint noe. At han ikke har vondt mere og nå hviler seg. Det fungerte i hvertfall da jeg skulle forklare for sønnen min at farmor hadde gått bort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå