Jeg sliter........laaangt

[stolt mamma t to jenter+ spire]

Har alltid trodd at jeg har en sterk psyke men akkurat nå føler jeg at hele meg holder på å gå i oppløsning. Sitter her i sofaen etter enda en sex diskusjon med mannen. Jeg har ikke hatt noe som helst sexlyst på sikkert et år nå. Så det har ikke blitt mye på mannen min. Han har stort sett fått en gang eller to i uka men noen perioder mindre. Jeg føler egentlig at vi har et greit forhold men dette begynner å tære på han, og tolmodigheten hans nermer seg slutten, og det kan jeg forstå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Sluttet på cerazette for ca 4 mnd siden og håpet da at lysten skulle vende tilbake til meg, men den har ikke vist seg noe særlig, litt bedre enn det var på det verste men ikke noe å skryte av. Aner ikke hvordan jeg skal snu dette.

Jeg har også veldig liten selvtillit for tiden, liker ikke kroppen min, (kanskje en mulig grunn til liten sexlyst)har ingen venner (nære venner som jeg kan henvende meg til), kommer meg ikke ut blandt folk om dagene fordi jeg skal ha eksamen i mai og må lese.(føler ikke at jeg har vært ute blant folk på år og dag). Føler meg rett og slett som et null.

 

Heldigvis har jeg mine to små som holder meg oppe på mine tyngste dager. Tror ikke at omgivelsene mine har oppfattet hvordan jeg har det, klarer å holde masken blandt folk.

Ikke engang min egen mann vet hvordan jeg har det. prøvde å nevne det for han for en tid tilbake, men det ble liksom ikke mer snakk om det. Føler nesten det er flaut å snakke med han også om det, uff.... jeg vet ikke hva som skjer. Alt går i stå for tiden

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette heller, måtte vel kanskje bare få det ut:)

 

Dette kan vel kalles et skikkelig syteinnlegg:)

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

en til to ganger i uken er da vel ikke så lite? Vil påstå at det er helt normalt, jeg. Vet mange som har mye sjeldnere enn det. Ikke at det hjelper din frustrerte mann, da...

 

Foreslår at du setter deg ned og snakker med ham om det. Det vil nok hjelpe ham å vite at det ikke er det at det er noe galt med ham, på en måte. Når du er ferdig med eksamen vil nok ting bli litt bedre. Kommer deg ut blandt folk og kanskje trene litt for å bedre selvtillitten? Det har ihvertfall hjulpet meg. Vi har nemlig vært igjennom noe av det samme som dere...

 

Lykke til )

[Gjest]

Jeg skjønner hvordan du har det. Har akkurat det samme. Har holdt masken lenge, men nå i det siste har jeg nesten mista grepet. Fortalte alt til samboeren min her om dagen, og han lytta og forsto alt sammen.

Det føltes bedre da, siden jeg ikke stenger alt inni meg og føler meg helt alene om problemene. I dag tok jeg et langt steg og bestilte time hos en gestalt terapeut. Jeg ser virkelig fram til å få hjelp av henne. Hadde aldri trodd at jeg hadde trengt noe sånt før, men nå er jeg faktisk litt stolt av meg selv at jeg endelig har tatt grep om problemet, og ikke bare skyvd det foran meg.

 

[Patetica fåkksi]

Når noen har vondt i hodet er det helt ok å dra til legen og få f.eks migrenemedisiner, jeg skjønner ikke helt det at folk syns det er verre å oppsøke psykolog /terapeut osv. Selv ser jeg på det som styrke!

 

 

[Northernlights]

Å få barn forandrer oss ofte. Men ikke for alltid! Det er tøfft å ha småbarn og samtidlig være "elskerinne" for mannen sin når kvelden kommer.

 

Du må ikke synes det er flaut å snakke med fagfolk. Men jeg tror mest på at du må prate skikkelig med mannen din. Fortell han at det ikke er hans skyld, og at du håper det blir bra igjen snart.

Sexlysten har mye med hormoner å gjøre. Og balansen der kan være helt på jordet etter en fødsel. Og spesielt etter tette fødsler (har hat den erfaringen).

Men jeg kan skrive under på at det ikke varer for alltid.

 

Håper du har en forståelsesfull mann. Har han tålmodighet med deg,så tror jeg dere finner tilbake til akkurat denne biten før dere vet ordet av det.

 

Vær snille med hverandre, og iallefall ikke glem å klemme,kose og si gode ting til hverandre, selv om dette tærer.

 

Godt råd:Et godt måltid mat over et glass vin og levende lys er ikke å forakte.