Ojojoj!

[Anur]

Mange tanker og følelser for tiden, stor avgjørelse dette med å skal begynne å lage barn!! Enda en stund til jeg flytter til "bli gravid" da, ikke før i september/oktober faktisk. Men slutter på p-pille nå siden jeg vet jeg har problemer med å få tilbake normal syklus. Helst sprøtt å tenke på at vi skal ha barn sammen, spennede og ganske skummelt;p Tenker frem og tilbake på om det egentlig passer, men kommer hver gang frem til at det egentlig aldri passer 100 prosent å få barn, og hvis det skulle vise seg at man litt vanskelig for å bli gravid noe som vistnok er ganske vanlig, så er det vel bedre å være føre var med tanke på alder?

JO, det blir prøving til høsten selv om usikkerheten kommer snikende innimellom! hehe...

Ble egentlig bare litt løst og fast dette, men er bare så godt å få skrevet ned tankene av og til:) Flott nettsted dette vertfall, lærer noe nytt hver gang jeg er her inne:)

 

Lykke til alle sammen, så får vi håpe vente tiden går fort!

 

[¤A-09¤]

Hei hei!

Selvom det er "lenge" til vi skal begynne å prøve så er det godt å få det ut. Prater jo endel med sambo om dette, men å høre kommende gravides meninger er selvfølgelig noe annet:-)

Synes også det er utrolig mange blandede følelser rundt dette, og tenker MASSE på det hver dag.

Senerst i dag spurte jeg sambo om han gledet seg til å begynne prøvingen. Da fikk jeg til svar at han var livredd for at jeg skulle endre mening angående prøvestart, men jeg har sagt jeg er klar i aug så satser på at jeg ikke skuffer han med det.

I vente-perioden skal jeg lese masse gravid-bøker og kose meg med tanken på at jeg forhåpentligvis er gravid i løpet av 6 mnd:-) Man vet jo aldri, men man må tenke positivt:-)

[Ayka 09+13+14]

Jeg skal innrømme at jeg av og til får en slik "panikkfølelse" når jeg tenker på at vi skal prøve oss til høsten HERREGUD! VI TO skal prøve å bli gravid... :-O Hehe:-D Synes det mest er fantastisk herlig å tenke på,men får denne skremmende følelsen av og til. Det som redder meg er at samboeren min elsker unger og hadde det vært opp til han,hadde vi begynt prøvingen nå. Tror nesten at han er bitte-litt mere gira på å få baby enn meg

Men jeg begynner å føle meg klar for denne mamma-rollen snart: vi har begge fast jobb,har et fint hus på landet,økonomien er grei...er egentlig ikke så mye som stopper oss,men vi velger likevel å vente til høsten. Jeg er (snart)24år,han blir 27 til høsten...jeg har opplevd mye i mitt liv-både på godt og vondt...føler meg voksen og ganske klar

 

Når høsten kommer,kommer sikkert tvilen snikende litt også...som du sier,så passer det vel kanskje aldri 100% å få barn,men når man alt har bestemt seg for det,så må man bare "hoppe" i det

 

Ble litt løst og fast mit innlegg også ;p Men tror jeg fikk skrevet litt av de skremmemde følelsene jeg har ;p