Litt engstelig

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er i 5. uke, og er førstegangs-gravid. Jeg har kjøpt en bok som heter Svangerskapet uke for uke for å ha noe å slå opp i underveis. Når jeg leste kapittelet om potensielle komplikasjoner under svangerskapet (merkelig hvor raskt jeg fant frem til det kapittelet ) så ble jeg litt skeptisk. Det ser jo ut som om at det å være gravid er en eneste stor risikosport. Blodpropper som vandrer til lungene og inkontinens som varer også etter svangerskapet.

 

Noen som føler seg kallet til å berolige meg med positiv statistikk? Jeg så at det kun var 3,5 til 100.000 sjanse for å dø under svangerskap da, så det er jo ikke overveldende. Dette er bare så nytt for meg at jeg er litt småskremt her jeg sitter. Det går nok gradvis over håper jeg.

 

Finns det noen gode historier om flotte svangerskap? Man hører jo bare om de skrekkelige historiene.

[Gjest]

Jeg har hatt tre fine svangerskap. Jeg må innrømme at litt ubehag hadde jeg innimellom. I det første svangerskapet hadde jeg litt plager med morgenkvalme, ellers var det halsbrann som har vært den største plagen jeg har hatt i alle mine svangerskap. I tredje svangerskap var det helt forferdelig med halsbrann, men jeg hadde aldri noen alvorlige plager. Jordmødrene som hadde kontrollene mine skrøt av at jeg var så frisk fysisk. I det tredje svangerskapet hadde jeg en del krampe, både nederst i magen og i lysken og av og til leggkramper. Jeg fikk vondt når jeg forsøkte å gå fort. Noe jeg kan skryte av er at jeg har vært så ekstremt sprek etter fødslene. Andre og tredje gangen stod jeg opp kort tid etter fødselen og var med da babyen ble veid og målt. Andre gangen jeg hadde født, sa en barnepleier til meg at "du ser så strålende og blussende ut som om ingenting har hendt".

[Anonym bruker]

Det hjalp Og jeg er glad på dine vegne

 

Jeg har trenet 4-5 ganger i uken i mange år, og jeg har tenkt til å fortsette med tilpasset trening i svangerskapet så langt det lar seg gjøre, så håper jeg det styrker mine muligheter for et godt svangerskap.

 

Jeg har bare litt angst for inkontinens altså. Til og med under graviditeten ville jeg syns at det var ubehagelig. Men jeg har ikke hørt om noen som har hatt dette - nå er det vel ikke noe man roper ut fra Kollen da men..

[Anonym bruker]

Man kan jo bare tenke over hvor mange mennesker det bor i Norge, for å ikke snakke om hele verden. Av alle som går gravide og alle de som blir født, går det bra med de aller fleste. Det er viktig og prøve og leve som normalt og ikke "stresse" og ta vare på den lille som ligger i magen. Man er ikke syk selv om man er gravid og de fleste går gjennom et svangerskap uten de store problemene. Så jeg syns du skal prøve og fokusere på deg selv og den lille og ikke høre på alle historier rundt deg. selvsagt er det ting man bør ta hensyn til når man er gravid, men tror det er vel så viktig og prøve og leve så normalt som mulig.

 

Masse lykke til med svangerskapet.

[Anonym bruker]

Takk for tips og lykkeønsking

 

Jeg regner med at det bare er det lille sjokket over å faktisk være gravid som må legge seg. Fikk vite det på mandag.

 

Første dagen var jeg fortvila og hadde lyst til å grine selv om jeg hadde ønsket å bli gravid i utgangspunktet. Jeg tror grunnen var at de glade følelsene jeg alltid hadde trodd skulle komme ikke kom umiddelbart. Jeg så for meg magen vokse og vokse og at jeg skulle frike ut midt i svangerskapet

 

Dagen etter begynte jeg å glede meg over det, kikket i blader med bilder av gravide og leste litt på nettet om de ulike ukene av svangerskapet. Jeg er nå veldig glad men samtidig litt forskrekket over det hele. Jeg har jo alltid ønsket å få barn, men når det først skjedde så ble jeg litt sjokkert I det ene øyeblikket går jeg og smiler for meg selv, og i neste øyeblikk får jeg helt frysninger over det absurde i å skulle huse et menneske i 9 mnd For det er jo virkelig heeeelt vanvittig!

 

Det er jo ikke en sikkerhet at dette vil gå bra siden jeg kun er i 5. uke, men jeg håper virkelig at det ikke går galt! Jeg føler på meg at det vil gå bra og at det blir en jente så jeg satser på det

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 23.41 her igjen.

Ja, det er en overveldende følelse som man får når man er gravid og tror nok det er en naturlig følelse for de aller fleste. Det jeg mener er at man ikke bør lese og høre så mye fra alt og alle, da det ofte er de negative historiene som kommer frem. Det er nesten så det går sport i at man skal komme med den historien for å fortelle at man selv hadde et tøft svangerskap. Så klart det er mange hormoner og følelser som settes i sving under et svangerskap og alle tar ting forskjellig.

 

Selv har jeg to barn og har hatt to ganske ulike svangerskap og fødsler, men nå i ettertid så syns jeg begge gangene har vært en fantastisk opplevelse på godt og vondt og som jeg har fått masse erfaring av. Og som jeg ikke ville vært foruten. Er usedvanlig heldig som har fått oppleve dette.

 

Så mitt råd til deg (når dette synker inn), stell pent med deg selv og stol på magefølelsen og prøv og ikke ta alt inn av det du leser og hører.

Igjen masse lykke til.

[Anonym bruker]

Milliarder av kvinner har født før deg. Og alt har gått helt fint med mor og barn. Hatt fine svangerskap selv, men noen småting har dukket opp her og der. Men man tar bare èn ting av gangen, og utfallet har iallefall blitt flott.

 

Lykke til !