hva gjør man med gamle dagbøker????

[Gjest]

Har endelig åpnet kisten min som har vært bortgjemt og låst i maaaange år. Der er hele min barndom og ungdom skrevet ned. Artig og veldig pinlig lesing for meg. Men kommer ikke til å være noe hyggelig arv for etterkommere (pulings, gutter,fyll og fjas...)

Bør jeg brenne hele sagaen? er redd jeg kommer til å angre.. Men er også livredd det skal bli lest av noen andre enn meg...What to do???

[Mille**]

Har makulert alt mitt, leste det først selv, lo godt og rødmet en del, men fant ut at det var lite å spare på til mine etterkommere. ;o)

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

jeg rev de i fillebiter og kastet de da jeg flyttet sammen med sambo... - og jeg angrer... Men samtidig så vil jeg ikke at andre skal lese det, så det var nok det tryggeste

[Gjest]

Jeg på min side har valgt å spare på mine...

Og de går fra de uskyldigste ting til rankering av sexpartnere... Kanskje kaste den jeg brukte fra jeg var ca 20?!(den siste av dem) og la de snille og uskyldige leve videre for ettertiden!? Hmmm...

[Silja FullFres McQueen]

Ojsann, så langt har jeg ikke tenkt engang jeg... Mine er hvertfall ikke så uskyldige.. =S

 

Fader, må jeg kaste de etterhvert da? (les;makulere).

[*Kleopatra]

Jeg tok ikke de med meg når jeg flyttet hjemmefra, trodde de lå trygt i ei kasse der. Men det viser seg at lillesøstra mi har funnet de, wooops. Jaja, hun har nok hatt det spennende vil jeg tro.

 

Skal nok kaste de.

[jordbær mathilda]

Jeg har tatt vare på mitt...er litt nervøs for at noen skal lese det,og har gjemt det godt!!!!

Ikke akkurat noe å lese for mine døttre men syntes det er hysterisk morsomt å lese det selv:))

 

Det siste jeg skrev i dagboken min var da jeg var 17 år, jeg skrev at nå hadde jeg møtt mannen med stor M!!, BARE VENT JEG SKAL GIFTE MEG MED HAN !!

Og i dag er vi gift og har tre nydelige jenter;))

 

(jeg er forøvrig snart 33 år nå, så det er en stund siden)

[happybirthday]

Forstår dilammaet ditt, jeg. Har også en hel haug med dagbøker. Og jeg var et veldig tenkende barn (ja, begynte å skrive litt mer ordentlig da jeg var 10 år). Samtidig er det veeeldig mye som jg aldri vil at noen skal kunne lese, i hvertfall ikke mens jeg lever. (mye fyll, spy, gutter, men også veldig mye om sårbarhet, hvor lite selvtillit jeg hadde, depresjoner, utnyttelse osv....). Men klarer liksom ikke å kaste alle dagbøkene heller, for alt og alle problemer jeg opplevde kan jo kanskje være til hjelp også.... Jeg lever jo tross alt i beste velgående, og er tilsynelatende lykkelig trebarnsmor, som - bank i bordet - har lært at det lønner seg å være overfladisk......He-he, for mye dybde førte iallfall til meg til at jeg gikk dypere og dypere ned i materien til jeg tilslutt stupte ned i det dypeste mørket. Filosofering var ikke min greie, er min harde lekse. Nå tenker jeg minst mulig, og er mye lykkeligere enn da jeg var såkalt reflektert og dyp...

[Gjest]

ha ha, jaggu er det artig å lese,da.Og veeeeldig flaut... lå til langt på natt.. Og leste et sted: Tenk at han gråt og sa "hva kommer mamma til å si nå" når jeg hadde gjort det slutt med en type.. Hahahahaha!!! Jaggu bra det ble slutt...hvis hans største bekymring var hva mora kom til å si... Fy.f for en fyr.....

Nei, aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre med de greiene. Er så mye, fra jeg var sju år til jeg traff mannen min..

[LadyLuck &]

ååå så skjønt jordbær...

 

Kunne ønske jeg skrev dagbok da jeg møtte sambo (var femten, og fast bestemt på å få ham, fikk jo det tilslutt, etter noen år..)

 

[mamma-til-2-jenter]

Jeg makulerte mine i fjor høst. To av bøkene handlet kun om en gutt jeg var kjempeforelsket i i tenårene. Vi ble aldri kjærester, og det var nok like greit for vi hadde ikke passet sammen på den måten, men vi har vært venner hele livet. 3 måneder senere døde han plutselig. Så nå angrer jeg.

 

[Libido-]

Jeg hadde syntes det hadde vært artig å lese f.eks bestemors dagbøker. Derfor samler jeg på mine. De ligger nedpakket på loftet. Artig å lese en gang i jubelåret =)

[Gjest]

Kastet mine i peisen da jeg var rundt 20. Hadde skrevet fra jeg var ca 9 år til jeg var ca 16 år.

 

Angrer ikke, men det hadde vært artig å lest i de første (de fra ungdomsskolen er nok bare veldig pinlige)