LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 25. april 2008 #1 Skrevet 25. april 2008 Har vært ofline noen dager. Dro til bygda der sykehjemmet til Mor på onsdag. Hadde sett siden mandag at det gikk værre med henne. Men onsdag sa altså personalet at vi burde komme. Så mamma dro først, så kom jeg og Guttongen etter. Jeg og mamma gikk på skift, hadde fine stunder, snakkket med og stelte med Mor helt til det siste. Guttongen hadde med seg DVDspiller som faktisk Mor også så på ettpar minutter. De har et spesiellt forhold, Mor som har 16 oldebarn og 14 barnebarn har alltid satt Guttongen først. Og i går var han den siste hun spurte konkret etter, og sa jeg måtte ta vare på ham for henne. Men når jeg så at det gikk mot slutten ordnet jeg så Guttongen fikk dra til Gudmoren sin å sove over natta. Så i går kveld i halv ni tiden sa sykepleieren at nå var det bare timer igjen. Da lovte jeg mor at jeg skulle være der hele veien, og det gjorde jeg. Holdt henne i hånda og var der når de stelte henne og pratet med henne. Halv 12 var det slutt. Da var hele familien samlet rundt henne, jeg og to søskenbarn pluss mamma holdt hene i hånda, resten sto rundt. Var sånn fin ro i rommet, skulle ønske alle mennesker kunne få sin overgang like smertefri og fin. Utover natta reiste de fleste hjem, bare jeg og mamma ble igjen. Og vi stelte mor og kledte på henne fine klær og ordnet. Jeg trodde det skulle bli tøffere enn det ble, jeg følte det som den siste tjenesten jeg kunne gjøre, og da føltes det til slutt bare godt. Når vi la oss i natt (hadde lånt rom på et gjestehus pga avstanden) sa jeg til mamma at på mange måter hadde dagen blitt en av de fineste på lenge. Vi har ventet så lenge, og mor har hatt så vondt. Men i dag fant hun først roen før hun slapp fra alt. Og før det hadde vi fått pratet og grått og vært god med henne, og til slutt føltes det bare godt. Ble vel litt mye rot her til meg å være, men er så godt å få lettet hjertet til "fremmende" som jeg tross alt velger å kalle venner i dag. Takk for at du leste.
☆Anonymia☆ Skrevet 25. april 2008 #3 Skrevet 25. april 2008 huff...så fælt.. er lei meg på deres vegne =( *klem* men ...er Mor din mormor ?
En_av_hver Skrevet 25. april 2008 #4 Skrevet 25. april 2008 Så flott at dere gav henne en slik verdig avslutning på livet!!! Dette kommer dere til å være glade for resten av livet deres, det er jeg helt sikker på! Som du selv skriver; "skulle ønske alle mennesker kunne få sin overgang like smertefri og fin"......... Dere gjorde i alle fall ALT det dere kunne for at hun fikk det på den måten. Rørende å lese......... Håper dere sitter igjen med mange gode minner:-)
Gjest Skrevet 25. april 2008 #5 Skrevet 25. april 2008 Oi, dette var utrolig tung og god lesing på en gang. Først av alt vil jeg kondolere, det er utrolig trist at dere mistet henne, og selv om hun nok var både gammel og syk gjør det vondt. Men det er godt å lese at dere (og ikke minst hun) fikk en så fin avslutning på det hele. Så godt det må være å ha sine nærmeste rundt seg, og å vite at det som skulle vært sagt er sagt. Synes både du og mamman din har vært veldig sterke, og gitt din Mor en verdig avslutning på livet.
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 25. april 2008 #6 Skrevet 25. april 2008 Huff så trist. Men du skal være glad for at dere fikk være der med henne til slutten, og det var sikkert godt for din mormor at dere var der også. *Trøste klem til deg*
piano♫ Skrevet 25. april 2008 #7 Skrevet 25. april 2008 Sender deg en stor og god klem. Mor var heldig som hadde slike flotte mennesker rundt seg.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 25. april 2008 Forfatter #9 Skrevet 25. april 2008 Takk. Kine: ja, er mormor, kommer bare ikke på å forklare, for oss er hun jo bare Mor, har aldri hett noe annet. :-) Vi sitter igjen med så mange fine minner. Hun var så viktig for så mange, familiens drivkraft og motor. Men vi lever videre, også uten henne. Det var hennes siste bekjymring, hun måtte spørre oss alle om det var greit at hun døde nå, om vi kunne ta vare på oss selv og hverandre uten henne.
Sessa ruger igjen... Skrevet 25. april 2008 #10 Skrevet 25. april 2008 Så leit med mormoren din, men på en måte så føles det kanskje litt godt også, for du vet at det skjedde på en så rolig og god måte? Mistet farfar i november og mormor i februar... Begge to sovnet stille inn med familie rundt seg (farmor lå i en seng ved siden av farfar og holdt han i hånden helt til han forsvant) og det har hjulpet resten av oss masse. Vi visste de hadde det godt til det siste. Mormoren din døde i forvisning om at alle hennes nærmeste hadde det godt, og da kunne hun slappe av og fly av sted! Klem fra
Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 25. april 2008 #11 Skrevet 25. april 2008 KOndolerer! Mistet selv min mormor for et par år siden, og vi hadde også flere dager som vi satt hos henne, mamma, tante og jeg. Min datter rakk å fortelle mormor at hun skulle bli tippoldemor for første gang. Da trillet tårene på henne og hun klemte hendene våre. Desverre var det ingen av oss som var tilstede de siste minuttene. Onkel skulle komme for å si farvel, og mens de var på flyplassen for å hente ham sovnet hun stille inn med en pleier som hun var svært glad i sammen med seg. Selv var jeg på jobb. På meg virket det som mormor ventet og ventet og holdt igjen så onkel skulle rekke frem, men da flyet var landet klarte hun ikke å vente lenger. Det var en lettelse da hun fikk slippe fra, for hun hadde mye vondt de siste mnd hun levde. Hun ble 92 år.
Gjest Skrevet 25. april 2008 #13 Skrevet 25. april 2008 Forstår det er trist, men vær glad for at dere fikk mulighet til å ta en verdig og god avskjed. Det var nok godt for Mor å se dere alle den dagen hun skulle reise og hun var nok klar for den hvila. Vært stolt av deg selv, du har vært sterk, nå kan du sette deg ned å la tårene sildre. Klem fra
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 25. april 2008 Forfatter #14 Skrevet 25. april 2008 Må bare få takke dere alle så masse for varme ord og trøst. Klarer ikke svare èn og èn nå. Det hjelper så utrolig godt å snakke om eller skrive ned, føler at jeg sakte men sikkert tømmes på et vis, så jeg kan begynne på ny, uten at hun er her fysisk, men med meg som en stor styrke. Hun var den sterkeste jeg har kjent, og mitt store forbilde. Takk igjen.
Verdens tøffeste mamma Skrevet 25. april 2008 #15 Skrevet 25. april 2008 Førstr vil jeg kondolere og si at det var trist at du har mistet mormoren din.. Det er trist å miste noen en er glad i og da spiller det ingen rolle hvor gamle de er.. Mistet selv mormoren min i desember. Hadde et veldig nært og godt forhold til henne og synes enda det er veldig trist at jeg aldri skal få se henne igjen.. Det gikk så fort på slutten...:-( Uansett, sender deg en stoor klem.. Håper du har det greit tross tapet og at dere har mange gode og varme minner om en mormor som så mange var glad i....
frøken blå Skrevet 25. april 2008 #16 Skrevet 25. april 2008 *klemmer sendes din vei* Jeg er sikker på at du er et fantastisk flott menneske med et stort varmt hjerte. "Mor" var heldig som fikk ha deg hos henne helt til det hele var slutt! Håper du kan få en noelunde fin helg tross i denne hendelsen. *klem*
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 25. april 2008 Forfatter #17 Skrevet 25. april 2008 Tusen takk til dere også. Klemmer sendes tilbake til dere alle sammen. Takk. :-)
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 25. april 2008 #18 Skrevet 25. april 2008 sender klemmer til meg. sikker på dere har mange fine minner av et veldig flott menneske=) syntes det var flott at dere ga hun en verdig avslutning på livet, veldig trist det som skjedde men bra hun fant roen *klemmer*
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 25. april 2008 #19 Skrevet 25. april 2008 litt trøtt, eg mente deg selvfølgelig:D
*Kleopatra Skrevet 25. april 2008 #21 Skrevet 25. april 2008 Så trist å lese, sender mange gode og varme tanker.
Bæremeisen Skrevet 25. april 2008 #22 Skrevet 25. april 2008 Sender deg varme tanker i en sår stund. Det er aldri godt å ta farvel for alltid, men du fremstår som en sterk person. Vær stolt av deg selv for å kunne gi så mye til Mor når hun trengte det som mest. God klem fra meg
Northernlights Skrevet 26. april 2008 #23 Skrevet 26. april 2008 Sterkt... Vi snakker igrunnen for lite om døden, og at den faktisk er like naturlig som fødselen. Men såklart er det mye tristere å si farvel til de man er glad i. Håper familien din får enda sterkere bånd etter å ha mistet matriarken.
Gjest irismor Skrevet 26. april 2008 #24 Skrevet 26. april 2008 Mange varme tanker til deg og dine. Klem
To tette + snart ei med flette Skrevet 26. april 2008 #25 Skrevet 26. april 2008 Sitter her og stortuter jeg nå.... Så trist og samtidig så fint!! Sender menge gode tanker og varme klemmer til deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå