Downs syndrom

[Gjest]

Ser på TV2 om noen som fikk en datter med Downs. De forteller hvilken glede det er å ha et slikt barn. Synst flere skulle vært som dem jeg:)

[Darth Vader]

Hva mener du egentlig?

[Gjest]

Jeg har had gleden av å bli litt kjent med ei jente med Downs for noen år sia, må si at man virkelig får et innblikk i hva det dreier seg om da på godt og vondt, så jo alt fra de herlige stundene der hun var god og snill og lykkelig, og de stundene hun var sinna, lei seg, fantete, vanskelig, syk og i det hele tatt. Med et barn med Downs som er nogenlunde frisk så er det vel som å ha et barn som krever ekstre oppfølging, og som er rett og slett MER barn enn andre barn, som aldri slutter å være barn, på godt og vondt.

Vet 100% sikkert med meg selv at jeg hadde beholdt hvis jeg engang skulle blitt gravid med et barn som hadde Downs. Uten tvil!

 

[iznogood]

Da må du neste lese denne artikkelen :-)

 

http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article551925.ece

 

tvillinger med downs

[Gjest]

Synst det er kjempeflott at de kan fortelle andre kvinner som får barn med Downs - at det finnes andre utveier enn å ta abort. Mange tror jo at Downs er noe skummelt. De som velger bort slike barn har sikkert sine grunner, men synst det er viktig at noe som har opplevd hele spekteret også kan fortelle noe positivt.

[Gjest]

Høh?

Mener du at de fleste som har barn med Downs ikke er glade i de? Eller at folk ikke ønsker barn med Downs?

Jeg hadde ikke ønsket det...

[Darth Vader]

Det er klart. Men det er jo ikke bare solskinnsdager heller.

[Gjest]

Jo, men det er viktig å ikke sulle bort alt det tunge og vanskelige med slike barn også. En ting er jo det med at du har et "barn" for alltid. Der hvor andre barn vokser opp, blir voksne, stifter familie, får jobb osv. der forblir mange med Downs på barnestadiet for alltid.

Jeg hadde gleden av å gå på folkehøgskole med to som hadde Downs. De er utrolig herlige og gode mennesker begge to, men diagnosen deres har aldri vært bare sol og glede, det er en diagnose som sliter hardt både på barna og foreldrene deres. Det krever også mye av andre som omgås dem på daglig basis.

 

Jeg må si at jeg har all verdens forståelse for de som beholder foster de vet har Downs, men jeg har akkurat like stor forståelse for dem som velger å avbryte svangerskapet. På et slikt område må en rett og slett gå inn i seg selv og være realistisk i forhold til hva man evner.

Hva jeg selv hadde valgt ??? Det aner jeg ikke, men det er absolutt muligheter for at jeg ikke hadde klart å ta på meg en slik oppgave og valgt å avbryte svangerskapet. Heldigvis har jeg ikke blitt stilt overfor det valget og håper inderlig at jeg slipper det og.

[Northernlights]

Synes det kan være tunge dager med fullt normale barn også,jeg ;o)

 

Hadde ikke tatt abort om jeg visste jeg bar på en baby med downs.Men skolert meg skikkelig på forhånd, og håpet det beste.

Har en psykisk utviklingshemmet onkel, og han har iallefall ikke noe "fælt" liv.Bor for seg selv og har kjæreste.

 

[Koseklompen]

Broren min har Downs.

Er tunge dager ja..men ikke så mye som det er gode og herlige dager.. akkurat sånn som det er med alle andre unger.

 

Han bringer så mye glede i livet vårt og det finnes bare goddhet i han. Jeg er så heldig som har han som bror, fordi han har lært og fortsatt lærer meg så utrolig mye.

 

Om jeg hadde fått vite at barnet i magen hadde Downs hadde jeg ALDRI tatt abort