Huff dere....livet er så sjørt....

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Å jo mer jeg tenker på det jo større blir angsten for barna mine....

Vi har det så fint nå, har kjøpt hus, to friske, flotte unger, jeg og sambo har det fint, alt er på plass......

Snakker om å plage seg selv, noe skal man klage over....men jeg klarer ikke la vær å være redd for at noe fælt skal ramle over oss, noen ganger får jeg bare helt angst!! Livredd for å miste noen i min familie....

 

Her en dag fortalte svigermor at hun hadde drømt så fælt om datteren vår, at hun hadde stått ved vannkanten å blitt tatt av en bølge. Jeg holdt på svime av da hun fortalte det...klarer ikke å få det ut av hodet!

Hvorfor måtte hun si det til meg, jeg er jo mammaen hennes. Jeg er jo redd for henne i utgangspunktet, nå er jeg jo helt vrak....

 

Vi må nyte vær dag av livet...man vet jo aldri. Det er den angsten som river i meg noen ganger. Enkelte ganger river det ekstra.

 

Snakket akkurat med mamma, som fortalte om min kusine på 16. Hun har visst blitt kastet ut hjemmefra etter å ha slått sin mor. Mange problemer, barnevern er kontaktet av foreldrene, mistanke om narkotika, osv... Det får meg til å tenke på at barna skal ut i verden en dag, og at jeg ikke alltid kan beskytte dem....

[Skogro]

Vet du hva, jeg tenker mye likt deg ofte. Som i går da mannen var på nattevakt satt jeg og innbilte meg at huset kom til å begynne å brenne. La begge de minste opp i senga mi.....

Eller noen ganger kan jeg tenke at ansvaret jeg har for 4 barn er alt for stort. Tenk at JEG skal klare å få fire mennesker opp og fram her i verden.....er bare tanker som kommer, vet jo jeg klarer det, har vært mamma i 15 år og flere av de alene. Og de største barna mine er sunne friske ungdommer. Men noen dager tenker man mer, slik er det bare. Man føler alt går galt, at det kommer til å sje noe tragisk, og så maler man videre på slike ting oppe i hodet sitt. Er helt forferdelig

[Candy girrrl]

Derfor er det så viktig å nyte hver dag nå. Uten å bekymre seg for morgendagen.

Jeg var i.f.m jobben på et foredrag til en av norges fremste psykriatere. Han tok opp "bekymring" som tema. Og han sa at de som tørrtrener/"øver" seg på barnekatastrofer og andre triste hendelser er de som takler det dårligst. At de som lever normalt og håper at dette skjer ikke oss var minst like kompetabel til å takle slike hendesler.

 

Så derfor..nyt barne, mannen din og livet. Det som skjer, det skjer. Og det finst folk som sovner stille inn i alderdommen der de aldri har opplevd å miste noen de er glad i. Heldiggriser...

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Å, tusen takk! Godt å høre at det ikke bare er meg....

Det er stort å ha ansvar for et annet liv! Å tanken på å miste det...helt uutholdelig. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

 

Man tar ofte livet forgitt. Alt man har. Foreldre, besteforeldre, søsken, venner som man ikke har nok kontakt med eller ringer ofte nok.

 

Nei, man skal ikke tenke for mye, men allikevel....

Det er vel godt man ikke vet....

Men jeg er veldig takknemlig for mitt gode liv, der er jeg....!

[Turtelduen]

Uff, vekker tanker ja....

Jeg drømte for ikke lenge siden at mellomste fikk kreft... Det var så ekte drøm at jeg fortsatt kjenner det... (Flyttet han ut fra rommet der routeren står hvertfall)

Men jeg husker jeg tenkte om en nær familie som var heldig som ikke har opplevd tragedie... Par uker, om det ikke var dager, etter at jeg tenkte det rammet det værste som kunne skjedd dem... Forsørgeren for hele familien døde, og der sto de...

Jeg tror nok de fleste har opplevd noe, men en må bare lære seg til å ikke tenke på når det evnt skal skje en selv...

Jeg også føler at alt har gått vår vei så lenge nå at nå skjer det vel noe snart... Men jeg må rett og slett kutte det ut...

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Ja du har nok helt rett. Livet skal jo nytes!!

[M@mm@ til mine barn]

Uff, vet hvordan du har det.

Datteren min holder på å ta lappen nå og jeg betaler så klart. Men tanken ligger der i hodet... om det skjer noe med henne og bilen så er det jeg som har hjulpet henne dit.

Jeg og faren som har betalt for lappen.

Men vet at det bare er fordi jeg er redd noe skal skje.

[Trulte76]

visst hun ikke er en sanndrømt person da..så sies det at når man drømmer om noen som dør, så kan det bety en ny start på livet for den personen som drømmer. Og den personen man drømmer om dør iallefall ikke det året.

 

Så å drømme om noen som dør symboliserer bare på en ny start på livet, nytt liv eller en ny situasjon for den som drømmer.

 

Men klart det er jo ekkelt å drømme sånt og iallefall høre andre har drømt det.

 

Jeg drømte at bestevenninna til dattera mi på 6 år døde på skolen der hun gikk. Var en ulykke av noe slag. Ekkel drøm.