Unormal fødselsangst...?

[Ophelia & Jr.]

I det siste har jeg begynt å grue meg litt til fødselen. Jeg har nemlig et sterkt ønske om å føde på helt vanlig måte. Men tenk om et eller annet dukker opp slik at jeg må ta keisersnitt? Synes det er en forferdelig tanke! Selv ble jeg tatt med hastekeisersnitt fordi jeg ikke kom ut... Liker ikke tanken på at de skal skjære ut den lille gutten min og at jeg skal være "dopet" i det han kommer til verden. Dette er et øyeblikk jeg har lyst til å oppleve og være til stede i.

 

Har også litt amme-angst. Dette er også noe jeg har veldig lyst til å få til. Ikke fordi jeg tror det forventes av meg, eller fordi at det nødvendigvis er så mye bedre for barnet. Men rett og slett fordi jeg har så utrolig lyst til å oppleve den nærheten som jeg innbiller meg at dette må være.

 

Og for de som måtte lure; ja, jeg er førstegangsfødende... Mulig at jeg har et helt feil bilde av både vaginale fødsler, keisersnitt og amming, men dette er slik jeg tenker i min (naive?) uvitenhet...

[polarn & pyrene]

Jeg er andregangs fødende og har begynt å tenke en del på dette selv. Er livredd for keisersnitt, vill ha det så normalt som mulig med kun lystgass. Men så dukker tankene opp da, tenk om tenkt om.

 

Så er det denne ammingen. Det fungerte ikke 100% for meg første gangen så jeg håper på at det vil det denne gangen. Vill så gjerne amme så lenge som mulig nå.

 

Så jeg tror det er helt normalt å tenke og føle som deg. Men jeg tror også at hvor mer man tenker på det jo værre blir det. Prøver selv og ikke tenke for mye, men ta det litt som det kommer.

 

Du kan jo ta en prat med din jordmor/lege om hva du føler og tenker. Å lufte tankene sine kan hjelpe.

 

Lykke til, så kommer det sikkert til å gå bra skal du se.

 

 

[sommerful]

Hadde en særdeles tøff første fødsel. Babyen satt fast, og hadde rier i 52 timer. Ungen måtte hjelpes ned i bekkende med vakum, morkaka satt fast, og jeg blødde enormt. Jeg var da så utslitt at jeg nesten ikke husker noenting fra da hun kom ut og de neste timene. Nå er jeg gravid igjenn o g har en syk fødselsangst. Den fortoner seg slik at jeg også er livredd det ikke skal gå normalt. Skal sies at jg første gang i tilleg til vakum måtte ha drypp, + at babyn fikk skalp elektrode så var fast bunnet til en maskin under hele fødslen. Fikk de siste 3 t epidural, som også er slanger og apperater. Overhode ikke naturlig. På bakgrunnen av denne fødselen, har jeg nå gått for planlagt keisersnitt. Selv om jeg vil føde normalt. Men har funnet ut at det er bedre med et planlagt snitt hvor jg er våken og opplagt. Det foregår i rolige former og hvor de har så mye kontroll det går. I stede for å risikere et haste snitt.

 

Så jeg skjønner angsten din godt. min har som du leser tatt hlt av.

Ang ammingen, prøv og slapp av alle kan amme, jeg hadde for lite melk, men ammet det jeg kunne og babyen fikk flaske rsten. Hadde et avslappet forhold til ammingen. Kos og nerhet får du uansett. Få ikke panikk første dagene dersom du blir plaget. Alt bedrer seg når du kommer hjem.

[daniel i magen]

jeg er litt misunnelig på deg som kan føde normalt.jeg er tvungen til og ta keisersnitt.jeg har hatt to keisersnitt før.et hastekeisersnitt der barnet døde dagen etter.han var veldig syk.og har hatt et planlagt keisersnitt der er frisk jente ble født.jeg gruer meg noe forferdelig til og måtte ha et keisersnitt til.det tar ei stund før man drar seg til igjen etterpå.men,jeg tror det alltid vil bli slik at noen vil ha keisersnitt frivillig og ikke vil føde normalt og omvendt. jeg ønsker deg lykke til med gutten din. det blir gutt her også en gang i juni.

ps. det er normalt med fødselsangst